- ESPEN SKOLAND, nordisk kommunikasjonsdirektør i Discovery
Vi unner alle NRK en liten medaljeseremoni etter at de sikret seg rettighetene til skiskyting de neste ti årene. Men når Jan Petter Saltvedt i en kommentar 19. februar hevder at et samarbeid mellom TV 2 og NRK er det som kan sikre flere store begivenheter på åpne kanaler i Norge, tyder det kanskje på at statskanalen feiret rettighetsseieren litt hardt.
Spøk til side, det er mye som tyder på at påstanden til NRKs sportskommentator er et politisk innlegg ment for å sikre NRK «goodwill» når norske politikere skal forme fremtidens mediepolitikk.
Saltvedt tegner et fullstendig misvisende bilde av rettighetssituasjonen, og bygger sine argumenter på et premiss fullt av feil.
Det er et dystert bilde Saltvedt tegner for TV-seerne og norske allmennkringkastere.
«De utenlandske mediekonsernene har finansielle muskler de norske kanalene ikke lenger er i nærheten av å konkurrere med», fastslår han. Jeg antar at han da viser til alle andre TV-hus enn NRK og TV 2 (som for øvrig er danskeid og som de nå skal dele skiskyting med). Saltvedt insinuerer videre at alt vil bli dyrere og dårlige hos «de utenlandske aktørene».
Han mener nemlig at «Et strategisk samarbeid mellom TV 2 og NRK faktisk [kan] være det som gir flere store begivenheter på åpne kanaler i Norge også i overskuelig fremtid». Avtalen er tydeligvis også veldig bra for idretten (noe rettighetskonkurranse ikke er?). Én ting står nemlig som et uomtvistelig faktum, ifølge Saltvedt: «Seertallene faller ganske drastisk når de store sportene blir sendt på de mindre, kommersielle kanalene».
Men premissene han legger til grunn er direkte feil.
Nesten samtlige av de store rettighetene som er blitt solgt til kommersielle TV-hus blir fortsatt vist på såkalte åpne kanaler. Da holder vi unna TV 2s satsing på lukkede premiumkanaler og betal-løsninger på nett. Seerflukten er også rimelig begrenset.
Siden Discovery tok over Eliteserien i 2017 er det sendt fire kamper hver uke på såkalte åpne kanaler. Det er flere enn noen gang. Det har også blitt billigere å se norsk fotball på nett. Seertallene for norsk toppfotball er i tillegg doblet sammenlignet med sesongen før Discovery tok over rettighetene.
Da Discovery sendte OL fra Sør-Korea var alle øvelser tilgjengelige – helt gratis – på Discoverys digitale flater. Det har faktisk aldri før blitt sendt så mye innhold fra et OL helt gratis. Alle de store øvelsene ble i tillegg sendt på TV, på såkalte åpne, «mindre, kommersielle» kanaler. Discovery trakk tilsvarende markedsandeler som NRK og TV 2 gjorde på sine OL-sendinger.
Da NENT tok over håndballrettighetene la de alle de store kampene på åpne kanaler. TV3 trekker seere i millionklassen. De lager i tillegg svært god TV. Akkurat som NRK og TV 2 i sin tid gjorde.
Det finnes flere lignende eksempler.
Rettigheter selges på det frie marked. Konkurransen tjener både seerne og rettighetshaverne på. Dersom TV-kanalene priser seg for høyt, vil de selv måtte ta konsekvensene. Det er ikke mange markeder der avtaler mellom de to dominerende aktørene er løsningen.
Saltvedt mener sportsrettigheter som skiskyting er med på å legitimere statskanalens tilstedeværelse. Og ja, slike rettigheter er kanskje med på å gjøre NRK til en viktig kanal for mange nordmenn. Samtidig er det fristende å spørre om NRK i det hele tatt trenger store sportsrettigheter når kommersielle kringkastere behandler dem like åpent som NRK? Kanskje NRK heller burde være den som løfter fram nye og smalere idretter og viser mer av de idrettene som ikke får den massive dekningen fotball, håndball og skiskyting får?
Det er ikke vår oppgave å svare på det. Men vi er opptatt av at NRK er saklige og etterrettelige i sine kommentarer om rettighetsbildet.
Og – bare så det er sagt – når Saltvedt påpeker at det er «en meget fornuftig strategisk beslutning for skiskytingen i Norge å bli sendt på kanaler frie for den forhatte [sukk], utenlandske spillreklamen» er heller ikke det hele virkelighetsbildet. NRK videreformidler selv denne typen reklame i stor skala fra flere av de store idrettsarrangementene de sender.
Kanskje en litt urettferdig bemerkning. Men det er i hvert fall riktig – rent faktisk.
