TV 2-reporter Sophie (34) jobbet i seks måneder med graveprosjektet, men så begynte hun i ny jobb før det ble publisert: – Det var mildt sagt en rar tid

Noen dager ut i i oktober 2016 slapp TV 2 Nyhetene den første av en rekke saker som avslørte svindel eller forsøk på svindel av såkalte kataloghaier, som ringer og krever store summer for såkalte oppføringer i katalogtjenester.

Da hadde Bergersen og kollega Chris Ronald Hermansen jobbet i flere måneder med å kartlegge nettverket. Flere av de involverte er nå siktet for grovt bedrageri.

Samtidig pågikk det en nedbemanningsprosess i TV 2, der ledelsen hadde bestemt at de aller fleste lokalkontorene med to ansatte skulle ned til én.

Bergersen satt på Trondheims-kontoret og hadde laveste ansiennitet og forsto at noe var på ferde. Men graveprosjektet var ikke publisert enda og det gjensto fremdeles noen detaljer.

Husket ingenting første uka

Men Bergersen var ikke lenger TV 2-journalist. Hun var faktisk ikke journalist i det hele tatt, men kommunikasjonsrådgiver i Sparebank 1 SMN fra 1. oktober.

– Jeg husker ingenting fra den første uka, ler hun.

34-åringen har blitt fortalt i ettertid at hun virket helt fjern på «bli kjent»-turen til Oppdal med resten av de ansatte i banken.

Og hun følte seg helt fjern også.

– Den uka var så surrealistisk. Jeg følte jeg levde i to parallelle verdener. I den ene skal jeg møte nye kolleger og hilse på dem, sette meg inn i bedriften og være sosial. Men samtidig har jeg 1000 tanker i hodet som opptar meg hvert eneste sekund, sier hun engasjert og fortsetter:

– Det var kataloghaiene som sto i hodet mitt. Jeg hadde jobbet med den saken døgnet rundt det siste halve året. Samboeren min (som er nyhetssjef i Adresseavisen, journ.anm) kom hjem og sammenliknet med meg Saga i Broen til tider. Det var nesten sånn «Ja, du kan få lov til å gi meg en klem nå», for jeg var så inni det materialet, minnes hun.

– Ulidelig

– Hvordan var det å slutte før sakskomplekset var publisert?

– Det var grusomt og gjorde vondt i kroppen å gi fra seg babyen sin, men jeg måtte bare gjøre det. De fleste sakene var allerede laget ferdig på det tidspunktet jeg slutta, men mye gjensto. Og ikke minst i oppfølgingen.

– Da det smalt hadde jeg selvfølgelig kontakt med teamet som fulgte opp videre. Men det var helt ulidelig, som smerteilinger i magen og kroppen i tiden det sto på som verst.

De som kjenner Sophie Bergersen vet at hun er journalist til beinet. Men hun så lenge hva som var på ferde i TV 2 og innså at det var fare for at hun ville bli rammet av nedbemanningen.

– Så kom det er attraktivt tilbud som jeg ville vært naiv om jeg ikke slo til på. Faktisk var Sparebank 1 SMN den arbeidsplassen jeg kunne tenkt meg om jeg ikke skulle være i journalistikken lenger. Men jeg hadde håpet å bli ferdig med prosjektet før jeg byttet jobb.

– Et mareritt

De neste dagene etter at saken sprakk og politiet tok ut siktelser, var det flere direktesendinger, oppfølginger, intervjuer med politiet og ny research som skulle gjøres.

Men Bergersen måtte pent slippe oppgavene til fordel for kommunikasjon i banknæringa.

– Banken var kjent med at jeg jobbet med saken så det var naturlig at jeg hadde kontakt med Chris Ronald Hermansen i den perioden. Men siden jeg hadde begynt i ny jobb i en helt ny rolle, så måtte jeg slippe alt materialet til dem.

– Et mareritt?

– Ja. Og det er det fortsatt, for jeg sitter fremdeles på materiale som jeg vet kan bli jækla bra bare det blir litt jobbet med. Men hvem vet. Jeg er i banken nå og trives veldig bra her, men det betyr ikke at jeg tenker at journalistkarrieren min er over for alltid.

Heftig tid i bransjen

– Så du skal tilbake?

– Jeg tror nok jeg har en personlighet som gjør til at jeg nok aldri klarer å slippe journalistikken. Jeg er født litt sånn nyhetsjeger på et vis. Men så ser jeg hva som foregår i mediebransjen nå og det er ikke nødvendigvis en tid hvor man har lyst til å være der? Hvert fall ikke den heftigste tiden her nå, for det er så mange nedskjæringer.

– De som er igjen som journalister gir jeg all ære til, for de jobber beinhardt for å lage god journalistikk. Og selv om jeg har gjort en karrierevri nå, så står ikke kommunikasjonsbransjen så alt for langt unna journalistikken.

Bergersen, Chris Ronald Hermansen og resten av teamet i TV 2 fikk fortjent heder og ære i etterkant av prosjektet - blant annet under journalistkåringer i både Bergen og Trondheim.

Nå går 34-åringen inn i sin åttende måned som kommunikasjonsrådgiver og opplever å ha fått mye tillit i banken.

Krimjournalist på fritiden

Der har hun ansvar for utviklingen av internkommunikasjonen, og jobber også med medierådgivning, innholdsproduksjon, prosjektledelse og det å hjelpe ansatte å formidle budskap på en god måte.

– Foreløpig har jeg vært skjermet for innsalg mot media, men det kan bli etter hvert. Og det kan jo bli litt rart å selge inn saker til gamle kolleger, men det går fint.

– Du er samboer med en redaksjonell leder i Adresseavisen. Blir det enklere å gjøre innsalg da?

– Haha, tvert imot. Der er det nok ekstra tette skott. Jeg blir nok å heller snakke med enkeltjournalister enn med Erlend (Hansen Juvik journ.anm). Det blir ikke noe problem.

34-åringen går foreløpig ikke med noen planer om å forlate sin nye bransje.

Men de færreste vet at hun fortsatt er «krimjournalist» på fritiden:

– Men jeg må nok innrømme at selv om jeg har en annen rolle nå, så klarer jeg ikke å holde meg unna. For det hender at jeg går over nyhetssaker de har og researcher noe for å finne nye vinklinger. Det kommer jeg nok alltid til å gjøre - uavhengig av min rolle eller ikke. Det er bare sånn jeg er, ler hun.