Skal du søke sommerjobb i mediebransjen? Her er tre lederes beste tips

Tiden for å søke på sommerjobb i de ulike mediehusene er her. Det er mange om beinet, og redaksjonene kan velge og vrake mellom søkere med ulik bakgrunn. Adrian Nielsen sendte søknad til Bergens Tidende på rim, og fikk avslag.

– Det var et skikkelig tullete dikt, med masse nødrim og hurramegrundt, sier Nielsen og ler. 

Han hadde sett en masterstudent som hadde skrevet hele masteroppgaven sin på rim, og hadde det i bakhodet da han sendte søknaden til BT for flere år siden. Han er verken bitter eller lei seg for at han fikk avslag på rimet.

– Jeg var ganske ung, og da søknadsfristene nærmet seg, virket det hele ganske overveldende og jeg søkte på alt. Jeg hadde nok ganske stor forståelse for at jeg aldri noensinne kom til få den jobben.

Nielsen er bergenser og rimet om regn og foto i søknaden, og forstår at den fremsto som tull. Det ble ingen jobb i BT den sommeren, og han brukte ferien på å male hus.

– Det var greit det òg, jeg fikk hørt masse på podcast og tenkt litt, ler han.

Han anbefaler andre å fokusere på hva man kan bidra med i redaksjonen man søker jobb i, heller enn å være like «kreativ» når de søker sommerjobb. I dag jobber Nielsen som frilansfotograf for diverse fagblader og dagspresse.

Godt språk er viktig

Jan Stian Vold er nyhetsredaktør i BT og forteller til Medier24 at dårlig språk er det siste han vil se i en søknad.

– Søker du på en journalistjobb uten at språk og grammatikk sitter, kan du glemme det, sier Vold.

I tillegg mener han det er lurt å unngå klisjeene. De får mange søknader der søkeren skriver at de er blide, utadvendte og glade i å skrive. Det bør man unngå, likevel er det en balansegang.

– Tenk deg også nøye om før du er for original og gjør for mange krumspring i en søknad. Det kan virke mot sin hensikt. Jeg har fått søknader på rim. Det ble avslag.

Ser etter X-faktoren

Vold ser etter søkere som har det lille ekstra, enten det er en ekstra god betraktning i søknaden eller et særlig godt språk. Det er også positivt om søkeren har en spisskompetanse de mangler i redaksjonen, eller en bakgrunn som kan gi BT mangfold.

– Jeg leter jo etter X-faktoren, sier Vold.

Vold ønsker seg sommervikarer som har evnen til å ta initiativ og utvikle egne idéer.

– Du må også kunne vise hvordan, ikke bare si at du er idérik, sier han og fortsetter:

– Og så må du mestre plattform-spagaten. I BT er det like naturlig å svinge seg rundt i en direktesending eller podcast, som å skrive en nyhetssak eller en magasinreportasje.

I BT er det ikke et krav å ha erfaring som journalist, men Vold forteller at det likevel skal mye til å få sommerjobb uten.

– Erfaring fra lokalaviser eller studentmedier er gull verdt. Det er avgjørende med gode arbeidsprøver for å kunne kapre sommerjobb, sier han.

Må ha erfaring

Cecilie Asker er avdelingsleder for Kultur og OsloBy hos Aftenposten. Hun forteller at det første de ser på når de skal finne årets sommervikarer er CV-en.

– Man må ha noe erfaring, uansett hvor god karisma og personlighet man har, sier Asker.

Asker kan avsløre at lista for å komme videre til intervju hos dem ligger ganske høyt. De vil alltid gå for de beste søkerne, og har ofte mange å velge mellom.

Hvis mange av søkerne har erfaring fra tilsvarende store medier blir det vanskeligere for de som ikke har det.

– Man bør kanskje ha jobbet i tilsvarende store medier for å kunne nå opp. Det er ikke et kriterie, men i praksis vil det ofte bli resultatet - fordi det er andre i søknadsbunken som har det.

Ikke slurv med søknadsteksten

– Det er alltid lurt å skrive en god søknadstekst. Hvis man har skrevet et slurvete tekst med mange skrivefeil så vil ikke det tale bra for den som har søkt, sier Asker.

Hun mener at kvaliteten på søknadsteksten vil reflektere personen som søker. En slurvete tekst vil tale dårlig for en søker, da jobben er en skrivende jobb.

– Hvis man ikke har lagt litt arbeid i selve søknaden tenker man at vedkommende ikke vil legge så mye arbeid i selve jobben heller.

I tillegg til at søknaden bør være forseggjort ønsker Asker seg en søknad der søkeren evner å vise hva han eller hun kan bidra med i den aktuelle redaksjonen.

– Det er bra å vise hvorfor man er et godt supplement til redaksjonen. Hva har du som kan løfte den aktuelle avdelingen?

Hvorfor passer du til jobben?

Asker synes det er viktig at søkeren fokuserer på hvorfor han eller hun passer for jobben, og ikke hvorfor den jobben passer bra for søkeren.

– Mange er opptatt av å fortelle hva de er gode på, men det er viktig å kunne se fra arbeidsgivers ståsted. Hva kan du bidra med på arbeidsplassen? Det er bra å komme med konkrete eksempler på hva man kan bidra med, sier Asker.

I tillegg vil Asker gjerne se skriveprøver fra søkeren, slik at de kan se hva du har gjort tidligere.

Asker vil heller ikke se at søkeren ramser opp ting de ikke vil gjøre i en søknad.

– Man bør ikke begrense seg så mye. Å skrive «jeg kan gjøre det og det» er også en måte å si at man ikke kan gjøre andre ting.

Hun synes også det er viktig at man innser at jobben har høyt tempo, og at det er en turnusjobb. Man må kunne jobbe på tvers av avdelinger og ha høy arbeidskapasitet.

Det er lov å være kritisk

Hvis man er heldig å kommer til intervju mener Asker man bør si noe konkret om hva man vil jobbe med. De ønsker seg journalister som er selvstendige og som evner å tenke kritisk.

– Man kan være kritisk og komme med konstruktive tilbakemeldinger på det man ikke synes er så bra, og komme med forslag til hva man kan gjøre, sier hun og fortsetter:

– Det er ikke noe mål i seg selv å skryte hemningsløst av arbeidsplassen. Vi vil selvfølgelig ha inntrykk av at personen vil jobbe her, men det er lov å gi konstruktive tilbakemeldinger.

Asker synes også at det er lurt å være forberedt på konkrete spørsmål på intervju. Hvis man kommer på intervju og ikke har en eneste idé om hva man vil jobbe med blir Asker skeptisk.

Fordel med erfaring

Hans-Martin Thømt Ruud er avdelingsleder for nyhet i Dagbladet, og forteller til Medier24 at erfaring er en fordel når man søker sommerjobb i Dagbladet.

– Sommervikarer i Dagbladet får mye tillit og ansvar, og bør kunne gå «rett i jobb» etter intern opplæring, sier Thømt Ruud, og fortsetter:

– Erfaring fra andre medier er bra, men det er mange journalist-talenter uten erfaring der ute også.

Thømt Ruud forteller at de ser etter allsidige, ivrige, grundige og initiativrike reportere, som skriver godt og samarbeider bra.

– Vi ser etter glade og hyggelige journalister med god folkeskikk, og vi håper at sommervikarene ønsker å hive seg rundt på det som skjer i inn- og utland.

Vær ærlig og kortfattet

Hos Dagbladet blir alle søknader vurdert, og Thømt Ruud tror at hemmeligheten til de som skiller seg ut blant alle søkerne er at de klarer å presentere seg ærlig og kortfattet.

Ruud ønsker ikke å se søknader med skrivefeil, eller der søkeren har glemt å erstatte navnet på forrige sted de søkte hos med «Dagbladet».

– Det hender folk glemmer det.

I tillegg vil han ikke lese søknader som inneholder overdreven selvskryt.