Sjefredaktør Bjørn Rønningen for Hitra-Frøya. Foto: Privat.

Sommerpraten

Hitra-Frøya-redaktør: – Bernt Olufsen har alltid vært en stjerne for meg

I sommer prøver Bjørn Rønningen å bo mest mulig på hytta - hvor båtliv, snekring og generell latskap råder.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

I «Sommerpraten» stiller Medier24 en rekke personer i og tett på mediebransjen spørsmål om hva de gjør i sommer.

Neste mann ut er sjefredaktør Bjørn Rønningen for lokalavisen Hitra-Frøya.  

– Hvordan oppsummerer du første mediehalvår 2019?

– For vår egen del har første halvår vært bra. Redaksjonen har passert årsmålene vi satte oss på abonnementssalg og snart også på trafikk, så nå sikter vi enda høyere. Lokalt har det vært et meget interessant, hektisk og temperaments-fullt halvår sterkt preget av vindkraftutbygginga på Frøya, som jo også har fått regional og nasjonal oppmerksomhet. Motstanden har blitt høylytt og kraftig, og vi ser en interessant diskusjon mellom politikere, utbyggere og folket. Den saken har vi brukt mye ressurser på for å holde lokalmiljøet godt orientert og for å holde hodet foran konkurrentene. Når debattklimaet er så tøft lokalt, burde jeg ikke bli overraska over debattnivået i store Trumps USA. Men det blir jeg altså - bortimot daglig. 

– Hva er årets flause til nå?

– Jeg kan i farta ikke komme på noen kjempestore flauser i år. Men sånne skrivefeil og navneforvirringer er jo alltid kjedelige. Det har hendt at vi har brukt tre ulike navn på samme person i samme intervju. Det er jo ikke annet enn flaut. Ellers minnet en kollega meg på en bommert fra litt tidligere, der vi satte dødsfall-vignetten over sportstabellene. Riktignok hadde våre lokale lag gjort det dårlig, men dødsdårlig var det ikke. Forøvrig er jeg opptatt av at vi ikke skal dvele lenger ved flauser enn nødvendig. Man skal selvsagt lære, men det er viktig å se framover. 

– Hvilken bransjeperson har inspirert deg i år? 

– Det er veldig mange som jobber godt nå, og jeg lar meg først og fremst inspirere av de som løfter mer enn ressursene kanskje skulle tilsi. De som faktisk tenker at "når redaksjonen takler sykefravær i ei uke uten å kollapse, tåler redaksjonen også at vi setter en journalist på et ukesprosjekt helt på siden av dagsorden". Som Harstad Tidende og Kjell Rune Henriksen for eksempel, som laget en lokal og knallgod versjon av Mesternes Mester på sin egen webtv-kanal. Nå ble vel det betydelig mer enn et ukesverk, har jeg forstått, men det illustrerer poenget.

– Bernt Olufsen i VG har alltid vært en stjerne for meg, og Torry og senere Gard har tatt det produktet videre og er det medieproduktet jeg frekventerer oftest. De forstår at man må være best hver eneste dag, og er noe jeg inspireres av. Ellers må jeg jo også få legge til at jeg er imponert over etableringa og veksten til Medier24. Knallbra jobba!  

– Hva gjør du i sommer?

– Jeg hadde tidlig ferie, og nå i tre påfølgende uker sommervikarierer jeg på desken og bygger papiraviser. Det er morsomt og en god oppfrisking på verktøyene. På fritida prøver jeg å bo mest mulig på hytta, hvor båtliv og snekring og generell latskap råder. Og så pendle inn hit til mediehuset for å jobbe på dagtid. Om kort tid blir det ei ny ferieuke før valgkampen tar til. Vi har klart å frigjøre alle fire i familien fra jobber, feriejobber og andre avtaler og reiser en uke til Italia-kysten. 

– Hvilke medievaner tar du med deg på ferie?  

– Jeg går vel omtrent i samme «løypa» mellom nettavisene hver morgen i ferien som ellers i året. Og jeg klarer ikke å la være å lese våre egne, interne dagsrapporter. Nei, så egentlig er vel medievanene omtrent som vanlig. 

– Hva er den største tabben du har gjort som sommervikar? (Om du aldri har vært sommervikar: Hva er den største tabben du har gjort på jobb?)

– Det tror jeg ikke jeg skal si her, siden jeg antar at gamlesjef Gunnar Flikke i Adresseavisen også frekventerer Medier24 innimellom.

– Hva er ditt beste råd til årets sommervikarer?

– Når man er allround journalist og «potet» i ei lokalavis, er man sjelden ekspert på det man skriver om. Og et av flere råd jeg prøver å gi er at vær ærlig med intervjuobjektet dersom du føler du er på tynn is. Ikke lat som at du kan. Still heller de såkalt dumme spørsmålene, da får du gjerne også de beste svarene som folk flest forstår. 

Powered by Labrador CMS