Sofie Braseth (25) skrev sin første artikkel i lokalavisa som 10-åring

Sofie Braseth (24) var bare ti år gammel da hun gjorde sitt første intervju. Hun var backstage før en Euroboys-konsert. 

Bandet drakk øl, mens ti år gamle Braseth intervjuet dem for avisen Fremover.

Ingressen går slik:

«Her sitter jeg og venter på Knut Schreiner og co. Det har gått en stund siden vi ankom Telegrafen. Er ganske spent nå. De er popstjerner og jeg er 10 år, godt i gang med min første jobb som journalist». 

Da Braseth var liten jobbet moren hennes som journalist i den samme avisen, og Braseth selv hatet barnehagen. Hun ble heller med moren på jobb, og har mer eller mindre vokst opp i Fremover-redaksjonen.

– Jeg har vokst opp med journalistikk, og fått det inn med morsmelka, sier Braseth.

Hun har alltid elsket å skrive, og var en av de som storkoste seg med norskeksamen. Etterhvert som hun ble eldre vokste musikkinteressen frem, og hun fulgte med på popkulturen gjennom ungdomsmagasinene Julia, Girls og Topp, og tenåringsidolet var Veronica Maggio.

Brenner for kultur

Da Braseth skulle begynne på videregående flyttet hun til Bodø, og begynte samtidig å skrive for Avisa Nordland. Både som nyhets- og kulturjournalist og som spaltist.

– Jeg har jobbet som nyhetsjournalist og synes det er kjempegøy. Jeg elsker tempoet, men når det gjelder stoffområde så er det kultur som ligger mitt hjerte nærmest, sier Braseth og fortsetter:

– Jeg har alltid lest VG og Dagbladet baklengs for å få med meg kulturstoffet først, det har alltid vært det jeg har brent mest for.

Da hun var ferdig på videregående jobbet hun fulltid i Avisa Nordland i to år, før hun bestemte seg for å vende snuten mot Oslo. Sommeren 2015 kom hun flyttende sørover, og begynte som sommervikar i VG rampelys. Da sommeren var over begynte hun som kulturjournalist i Dagbladet. En jobb hun fortsatt har i dag.

Drømmeåret

Braseth ser tilbake på fjoråret som drømmeåret, og som en eneste stor opptur på jobb. Hun var i Lisboa å dekket Eurovision, i Venezia for å dekke filmfestivalen og i Danmark for å dekke Roskildefestivalen.

– Det var helt rått, et eventyr. Det var drømmejobb etter drømmejobb, egentlig.

I tillegg fikk hun begynne å anmelde musikk og konserter for Dagbladet. Hun startet stort med å anmelde Eminem-konserten på Voldsløkka.

– Det var kjempestas å få begynne å anmelde musikk, jeg har alltid lest mye musikkjournalistikk og anmeldelser, så det å få bli en del av det synes jeg er kjempeartig, sier hun og fortsetter:

– Musikkanmeldelser er en egen sjanger, man kan slippe seg veldig løs og skrive med en enda mer personlig penn. Det synes jeg er veldig stas.

Trillet ener i Telenor Arena

Før hun begynte å anmelde for Dagbladet var hun bekymret for hva folk kom til å synes om anmeldelsene hennes.

– Jeg kom til den erkjennelsen at jeg må gjøre det her fordi jeg er kompetent til å gjøre det, og stole på min egen magefølelse - hva jeg mener er bra og dårlig. Så må jeg skrive det jeg føler er rett. Også må jeg bare stå i det.

Og å stå i det gjorde hun. I august 2018 trillet hun en ener etter Birtney Spears’ konsert i Telenor Arena. Hun fikk flere sinte mail fra folk som var uenig, men Braseth selv følte seg sikker og trygg på at konserten var en ener.

– Det en del av det, og det er litt spennende at det blir litt debatt rundt det. Det er hundre ganger bedre med engasjement enn likegyldighet.

«Ja-genet»

Braseth er utstyrt med et «ja-gen», og sier ikke nei i jobbsammenheng. Hennes beste tips til andre som ønsker å lykkes som journalist er å si ja til de mulighetene man får. Og får man ikke mulighetene må man oppsøke dem.

– Ta den telefonen, send den søknaden. Ikke vær redd for å vise deg frem. Du kan være så flink du vil, men hvis ingen vet om det så hjelper det ikke.

Det var ja-genet som kicket inn da hun ble spurt om å anmelde musikk, og da hun som sommervikar i VG ble spurt om hun kunne intervjue selveste Paul McCartney.

– Det er to ting jeg sjelden sier nei til, det er mat og jobb. Så jeg sa selvfølgelig ikke nei da de spurte meg om det.

Hun researchet for harde livet i to timer, før telefonen ringte. Skjult nummer. På andre enden hørte hun «hello, it’s Paul».

– Jeg tror jeg klarte å holde meg ganske bra underveis, men da vi la på måtte jeg gå på et rom for meg selv og bare «æææ». Akkurat som hun gjør i Love Actually når hun har fått han fyren, forteller Braseth og ler.

Tilgang til folk

Braseth synes det morsomste med å jobbe som journalist er å møte mange ulike folk. Folk som tenker annerledes enn henne.

– Å få den tilgangen til folk er utrolig artig.

Etter å ha fulgt sin mor på jobb fra tidlig alder tror hun at hun har tatt etter moren i møte med nye mennesker. Både i møte med Paul McCartney og andre kjente og ukjente mennesker.

– Mamma møter folk på en veldig åpen og avvæpnende måte. Folk er bare folk, og det tror jeg at jeg har overført til meg selv, sier hun og fortsetter:

– Jeg har intervjuet mange kjente folk, og de er egentlig bare vanlige mennesker. Selv om jeg fikk en liten reaksjon etter å ha intervjuet Paul McCartney.

Har blitt student

Braseth studerer kommunikasjonsledelse på BI ved siden av jobben som journalist. Hun har vært student i halvannet år.

– Jeg hadde aldri studert før, og fant ut at det var dags å gjøre det. Jeg tror ingen har vondt av å studere og bli utdannet.

Etter å ha jobbet som journalist i fjorten år føler hun at hun har god oversikt over området, og syntes det var på tide å få innsikt i et annet felt også, og valgte derfor å studere noe annet enn journalistikk.

– Kommunikasjon er veldig interessant, og det er noe vi journalister møter mye på. Kommunikasjonsavdelingene vokser jo, samtidig som redaksjonene slanker sine avdelinger.

– Hva vil du gjøre når du er ferdig å studere?

– Jeg har ingen plan om å forlate journalistikken. Jeg elsker å skrive, og håper egentlig bare at jeg får fortsette å skrive kule og spennende saker.

Med et hjerte som banker for kulturstoff føler Braseth at hun er på riktig sted i Dagbladets kulturavdeling.

– Jeg synes det er fantastisk artig å få skrive om musikk, og å få leke med språket. Jeg føler virkelig at jeg er på rett sted.