- SOFIA RANA, samfunnsdebattant og Rødt-politiker
På øya Bornholm i Danmark ble dansk-tanzanianske Phillip Mbuji Johansen myrdet av bekjente mens han var på besøk hos sin mor. Johansen ble nylig invitert på fest, og senere på kvelden invitert til øldrikking rundt et bål i skogen. Morgenen etter ble kroppen hans funnet på en campingplass.
Gjerningsmennene skal ha knust hodeskallen ved å slå ham med en trebjelke, han var knivstukket flere ganger, gjerningsmennene drev en kniv gjennom halsen og plantet et kne i nakken hans som minner om måten George Floyd ble drept i Minneapolis. Johansen døde en gang tirsdag den 30. Juni på morgenen.
Dagen etter ble de to brødrene arrestert.
De innrømmer å ha mishandlet Johansen, men hevder at intensjonen ikke var å drepe og politiet har foreløpig konkludert med at det ikke var et rasistisk motivert drap. Gjerningsmennene er brødre og gamle bekjente av offeret.
Men noe som er svært oppsiktsvekkende er brødrenes politiske oppfatninger. Den ene av brødrene har en tatovering av et hakekors med teksten «white power» og den andre har tilknytning til det høyreekstreme fremmedfientlige partiet Stram Kurs.
Politiet brukte tre dager på etterforskningen, og har foreløpig ikke sett noen grunn til å klassifisere dette som et rasistisk motivert drap. Politet forsvarer den foreløpige konklusjonen med at offeret og gjerningsmennene kjente hverandre og at dette bunner i en krangel mellom partene. Som om et rasistisk drap er avhengig av at de involverte ikke kjenner hverandre.
Danske medier har akseptert politiets konklusjon. Det har vært få spørsmål og man har godtatt narrativet om at det bare var en krangel som endte fatalt for Johansen. Brødrenes tilknytning til det ytterste høyre på den politiske skalaen er visstnok irrelevant.
Man kan jo snu litt på denne historien. La oss si at en hvit mann ender opp i en slåsskamp med to andre menn og de kjenner hverandre fra tidligere. Slåsskampen ender med at den hvite mannen blir torturert i timesvis før han blir halshogd. Og la oss si at gjerningsmennene sympatiserer med IS.
Politiet etterforsker og konkluderer med at det ikke var noe med gjerningsmennenes ideologiske oppfatning som påvirket hendelsesforløpet, men heller resultatet av en uenighet blant venner som utartet seg til noe verre. Hadde man slått seg til ro med det?
Man kan stille seg spørsmålet om hvorfor ingen norske medier har dekket denne saken. Med unntak av en spalte i Klassekampen, har det vært merkverdig stille. Er ikke et drap i nabolandet vårt i sør relevant for oss å lese om? Man må ty til New York Times eller andre medier for å få noe som helst informasjon om saken.
Er det fordi medier utenfor Skandinavia ikke er like opptatt av den merkevaren om det perfekte Skandinavia som ikke har rasisme, og at det bare er hygge og kos?
Aktor på Bornholm har siktet de to brødrene for drap, som kan gi alt fra fem år til livstid. Hvis det var en hatforbrytelse, ville straffen blitt skjerpet. Slik det ser ut nå kan brødrene slippe unna med mildere straff for uaktsomt drap.
Det var jo bare et uhell. Svarte menn er rimelig robust bygget, og brødrene kunne ikke vite at akkurat denne mannen ikke tålte slag, spark, knivstikking, tortur og få et kne presset på halsen, men la seg i stedet ned og døde. Et uhell, ikke sant? Var et kne på halsen en tilfeldig drapsmetode eller bevisst inspirert av George Floyds død?
At medier i Danmark ikke stiller spørsmål ved dette er det verste, men det er også kritikkverdig at ingen norske medier har plukket opp dette når man ellers er opptatt av andre viktige og mindre viktige saker i våre naboland.
Norsk media burde være mer årvåkne over rasistiske drap da vi selv har hatt flere slike tilfeller her hjemme, senest i fjor sommer.
