Sivilombudsmannen fikk 30 prosent færre klager på innsyn og offentlighet i fjor

- Journalister må klage mer, mener Siri Gedde-Dahl. Men nedgangen på 30 prosent er ikke så ille som det høres ut, mener ombudet selv.

Erik Waatland

Publisert 30.05.2017 - 09:33

Denne artikkelen er over to år gammel.

Tall fra Sivilombudsmannen viser at det ble klaget i betydelig mindre grad enn året før når det gjelder saker om offentlighet, taushetsplikt, dokumentinnsyn.

Journalister og andre som jobber med innsyn og meroffentlighet, kan først be om innsyn i et dokument eller database. Hvis de får avslag, så kan de be om begrunnet avslag.

Dersom heller ikke dette går gjennom, kan man klage til Sivilombudsmannen. Men det er det altså færre som har gjort i 2016 enn året før.

Årsaken er i all hovedsak at det var et unormalt høyt klageår i 2015.

Kontorsjef Annette Dahl hos Sivilombudsmannen forklarer:

– Uten at jeg har analysert tallene, så kan det være tilfeldig. I 2015 kom det flere likelydende klager om innsyn i statsrådenes telefonregninger i de ulike departementene. Videre kan vår foredragsvirksomhet ha ført til at klagerne benytter seg av klageadgangen og ber om nærmere begrunnelse før de klager til ombudsmannen, sier hun og fortsetter:

– Dette kan ha resultert i at de får innsyn i de dokumentene de ønsker og at det derfor ikke har vært nødvendig å klage til Sivilombudsmannen.

Tidsbruk og vurderinger av merinnsyn

Hun mener at kvaliteten på klagene er gode:

– Jeg synes vi får mange gode klager fra journalister og andre som er med på rettsutviklingen. Dette ser vi særlig når det gjelder bruk av § 9 i offentlighetsloven, som går på sammenstilling av databaser, sier kontorsjefen og fortsetter:

– Mange av klagene vi får inn er gode og vel begrunnet og tar opp problemstillinger som vi velger å undersøke. En del av klagene går på tidsbruk i forvaltningen når det kommer til innsyn og vurderinger av merinnsyn.

– Vi prioriterer innsynssaker, men skulle ønsket at vi klarte å behandle dem enda hurtigere.

Sivilombudsmannen har omorganisert og nå jobber avdelingen som behandler innsynskrav også saker som går på plan- og byggesaker.

Utvidet begrunnelse

Kapital-journalist og leder Siri Gedde-Dahl i Pressens Offentlighetsutvalg sier at det er åpenbart at journalister og øvrige er for lite flinke til å klage.

– Får man avslag på for eksempel et innsynskrav, så er det alt for mange som ikke klager. Man bør klage, for svært mange får da altså medhold. Jeg vil også anbefale våre standardiserte klagebrev, for å gjøre det enklere, sier hun.

Dersom man får avslag fra den offentlige institusjonen, så kan man be om utvidet begrunnelse om hvorfor man ikke fikk innsyn.

Anbefaler å klage til Sivilombudsmannen

Ofte opplever Gedde-Dahl da å få innsynet innvilget likevel - fordi institusjonen da kanskje ikke fant noen hjemmel for å unnta dokumentet.

– Men hvis man får avslag etter avslag, så er det en klagemulighet til. Vi anbefaler alle å klage til Sivilombudsmannen hvis man blir nektet innsyn.

– Hva tror du er årsaken til at færre klager?

– Det vet jeg ikke for sikkert, men noen kan kanskje oppleve av terskelen for å klage er høy. Men det er feil. Man bør klage mer. Sivilombudsmannen har selv uttalt tidligere at de har kapasitet til flere klager.