Journalist og klubbleder i avisen, Tor-Erling Thømt Ruud, tilhører «shortshaterne». For han er det ikke noe alternativ - under noen omstendighet - å stille på jobb med korte beinklær.
VGs kveldsteam på nyhetsdesken - hvor et flertall viser hud. Fra venstre: Halvor Bjørntvedt, Jantra Pernille Hollum, Martin Gramnæs, Mina Haugli, Tor-Erling Thømt Ruud og Krister Sørbø.Mattis Sandblad, VG
En opplevelse har nemlig merket ham for livet.
– Jeg lærte det «the hard way». Det var på en av de første sommervaktene mine hos VG, for rundt ti år siden. Det var midt på sommeren, en søndag med fint vær og jeg hadde kveldsvakt. Jeg tenkte det var greit å ta på meg shorts, en lang og kledelig shorts, forteller han til Medier24.
– Men så fikk jeg i oppdrag å intervjue faren til en kvinne som hadde blitt drept. Da jeg kom frem til mannen ble jeg så pinlig berørt og flau. Jeg måtte unnskylde meg. Han var ganske kul på det, men jeg synes opplevelsen var så ubehagelig. Etter det har jeg aldri hatt på meg shorts på jobb, sier Thømt Ruud.
Han mener også shorts er uakseptabelt i langt mindre alvorlige intervjusituasjoner.
– Man skal være forberedt på å møte folk med respekt når man er journalist, og man møter ikke folk med respekt med shorts. Du kan møte mennesker i sorg, mennesker som har opplevd noe vanskelig, du kan møte statsministeren eller du kan møte mennesker fra andre land som vil reagere negativt på shortsbruk. Alt dette løser du fint med en bukse på jobb, sier Thømt Ruud.
Fører til ordvekslinger på VG-desken
Han understreker likevel at han ikke er kategorisk avfeiende til all shortsbruk i jobbsammenheng. Et eksempel som hans egen skjellsettende opplevelse tror han også de aller fleste journalister er enig om er upassende med shorts.
– Man må rett og slett se an situasjonen. Hvis man skal sitte på desken hele dagen - og man vet det - så er det vel greit å ha på shorts. Men jeg har ikke det, altså. Aldri, sier Thømt Ruud.
Dette fører ofte til ordvekslinger på VG-desken. Spesielt de dagene hvor Thømt Ruud er nyhetsleder og har yngre, shortsbrukende journalister på vakt.
– Da får de høre det. Jeg gjør gjerne et stort poeng ut av at folk går med shorts. Selvsagt med glimt i øyet og med humor, forteller han.
– Jeg er kanskje av den gamle skolen, men kommer du på jobb med Bermuda-shorts, så må du hjem og skifte, legger Thømt Ruud til og ler.
– En kjønnskamp vi ikke trenger å gå på barrikadene for
Han har fått med seg argumentet til shortsfolket om forskjellsbehandlingen mellom shorts på menn og skjørt og kjoler på kvinner. VGs klubbleder kjøper likevel ikke argumentet.
– Skjørt på kvinner er betraktet som like formelle plagg som menns bukser. Med den argumenteringen trekker man inn kjønnskampen, og det er en kjønnskamp for menn jeg tenker vi ikke trenger å gå på barrikadene for. Den er litt for lettvin, sier Thømt Ruud.
Han har også gjort seg noen betrakninger om hvorfor shorts-debatten fyres opp hver sommer.
– Jeg tror det handler om at det går rett inn i folks egen bestemmelserett. Man vil selv bestemme hva man skal ha på seg. Jeg støtter den, men når du er på jobb for et mediehus så representerer du det utad. Da må inntrykket være bra, sier Thømt Ruud.
