– Grovt og tendensiøst, raser nasjonalpark etter at Ságat kalte dem «naziparkstyret»

– Tittelen er på sin plass, svarer redaktør Geir Wulff.

Erik Waatland

Publisert onsdag 13. mai 2020 - 16:37

Denne artikkelen er over to år gammel.

Den samiske avisen Ságat omtalte tirsdag en omstridt byggesak i Seiland nasjonalpark med skarpt tonelag både i en journalistisk artikkel og en leder.

I en lederartikkel brukte avisa tittelen: «Naziparkstyret på raid i Seiland» og skrev at «Seiland nasjonalparkstyre har vært på raid på en gammel sjøsamisk familieeiendom på Straumsnes i Jøfjorden på Seiland i Hammerfest kommune».

Der skriver de blant annet at «Nasjonalparkstyret har tatt helt av i denne saken» og:

«Nasjonalparkstyret under ledelse av styreleder Bente Haug må ha vært temmelig avstumpa når en arealutvidelse på et par kvadratmeter på et eksisterende, lovlig bygg kan avstedkomme en slik reaksjon. Vi noterer oss at Haug og flere av hennes medsammensvorne allerede er ute av styret, kanskje som en styrelse fra «oven»».

«Grov og tendensiøs»

Seiland/Sievju nasjonalparkstyre 2020: fra venstre Geir Ove Bakken, Anne Mette Bæivi, Kjetil Romsdal, Brita Julianne Skum og Sigurd Pedersen.

Det får nasjonalparkens styre til å reagere kraftig. Medier24 har vært i kontakt med styret som ikke ønsker å la seg intervjue, men som har sendt ut en redegjørelse der de går kraftig til motangrep:

«Vi viser til artikkel i Sagat 12. mai og leder samme dag, begge signert redaktør Geir Wulff. Her fremsettes det grove beskyldninger og direkte faktafeil om en byggesak i Seiland nasjonalpark, kun basert på utbyggers framstilling av saken. Seiland nasjonalparkstyre kalles et «naziparkstyre», uten at Wulff har kontaktet oss i styret eller gitt oss mulighet til motsvar», skriver de og viser til at det i Ságat framstilles som om utbygger ikke har fått lov til å vedlikeholde et eksisterende bygg – noe de mener ikke er riktig.

Videre skriver de i innlegget:

«Ordlyden i Sagats artikkel er gjennomgående grov og tendensiøs. Nasjonalparkstyret sammenlignes med nazistene. Vi trodde ikke vil skulle behøve å minne om at nazistyret var kjennetegnet av fangeleirer, tortur og henrettelser. En utvanning av begrepet «nazistyre» er også en hån mot dem som virkelig opplevde dette».

De er også kritiske til at oppslaget lar leserne få et inntrykk av at saken er gjort med et hastevedtak – noe de tilbakeviser.

Les hele uttalelsen fra styret nederst i saken

– Grovt overtramp på sjøsamiske rettigheter

Redaktør og daglig leder Geir Wulff i Ságat sier han ikke har lest uttalelsen fra nasjonalparkstyret, men får det referert fra Medier24.

– De har begått et grovt myndighetsovertramp og et overgrep mot en sjøsamisk familie. Familien reagerer sterkt på saken og det har vi omtalt i Ságat på en balansert måte. Så har vi skrevet en leder med en nøktern vurdering av saken – og der vi fant det nødvendig å spisse tittelen.

Medier24 har forelagt styret uttalelsen fra Wulff. De ønsker ikke samtidig imøtegåelse.

– Dere sammenlikner styret med nazister. Hvorfor mener du at det er innafor?

– Dette er et grovt overtramp på sjøsamiske rettigheter og det er en sak med stor tyngde. Det bør være et alvorlig tankekors for dem som satt i styret og som har behandlet saken på et hastemøte på telefon på fire minutter, sier Wulff.

– I sin uttalelse avviser de at det er snakk om en hasteavgjørelse?

– Jo, det har de, sier Wulff og fortsetter:

– Jeg har personlig hatt kontakt med de direkte berørte og lest deres klagebrev på 44 sider. Hadde jeg ikke sett lidelsene deres selv, så hadde jeg kanskje ikke brukt en slik tittel, men etter å ha satt meg inn i saken og observert hvordan de berørte har det, så synes jeg absolutt tittelen er på sin plass.

Mener de allerede har fått tilsvar

– De reagerer også på at de ikke har fått tilsvar på grove beskyldninger i saken. Hvorfor har dere ikke gitt tilsvar eller samtidig imøtegåelse?

– Vi må forutsette at Nasjonalparkstyret er kjent med forvaltningsloven om at det ikke skal fattes vedtak i saken før den er tilstrekkelig informert – og vi forholder oss til deres tilsvar i saken.

– Men burde de fått samtidig imøtegåelse på noen av beskyldningene?

Hele uttalelsen fra styret her

Byggesaken i Seiland/Sievju nasjonalpark: Motsvar fra nasjonalparkstyret

Vi viser til artikkel i Sagat 12. mai og leder samme dag, begge signert redaktør Geir Wulff. Her fremsettes det grove beskyldninger og direkte faktafeil om en byggesak i Seiland nasjonalpark, kun basert på utbyggers framstilling av saken. Seiland nasjonalparkstyre kalles et «naziparkstyre», uten at Wulff har kontaktet oss i styret eller gitt oss mulighet til motsvar.

I Sagat framstilles det som om utbygger ikke har fått lov til å vedlikeholde et eksisterende bygg. Dette er ikke riktig. Vedlikehold av bygninger er selvsagt tillatt i nasjonalparken. Kulturminner er selvsagt vernet mot skade og ødeleggelse. I denne saken har imidlertid utbygger revet det eksisterende bygget, og satt opp et helt annet bygg. Utbyggerne er særdeles tydelig på at det bygget de rev ned, ikke var verdt å ta vare på. I klagen skriver de at bygningen som ble reist i 1950 og som de rev i 2019

«var også ellers betydelig ulik den opprinnelige/originale Ostebua oppført i 1902–10. 1950 versjonen av Ostebua hadde ikke samme form, materialvalg, oppdeling, vindu og dørplassering, taktekking m.v., og den representerer derfor heller ikke i dag det bevaringsverdige sjøsamiske kulturminnet.» I deres uttalelse skriver de at «Det er Ostebua slik den var før brenningen i 1944 som er minneverdig, ikke den feilaktige kopi av bygget som ble søkt gjenreist like etter 1945 og senere restaurert i 1978.» Bygningen fra 1950 kunne derfor, etter utbyggers mening, rives ned sommeren 2019.

Tiltakshaverne satte så opp et nytt bygg sommeren 2019. Bygget bærer ikke preg av å være et forsøk på å restaurere et eldre bygg. Det brukes nye materialer, gulvet er isolert, veggene er klargjort for isolering, ytterdør er av nyere type, takvinkelen er mindre enn det som er vanlig på eldre bygg. Det er ikke søkt verken til nasjonalparkstyret eller Hammerfest kommune om denne byggingen. Det tidligere bygget var et uthus uten vinduer og med en smal dør i front, og på telefon til nasjonalparken opplyser tiltakshaver at han ønsker å søke om bruksendring.

I Sagat fremstilles det som om Seiland nasjonalparkstyre behandlet denne saken i et hastemøte pr. telefon. Dette er ikke riktig. Saken ble behandlet grundig og bredt i et fysisk styremøte 26. september 2019. Styret var samstemt sitt vedtak om at det nye bygget måtte fjernes. Regelverket for nasjonalparken gir ikke rom til å sette opp nye private bygninger. Ved slike vedtak skal tiltakshaver alltid få et forhåndsvarsel med mulighet til å uttale seg. Forhåndsvarsel ble sendt, og tiltakshaver uttalte seg. Styret fikk uttalelsen til gjennomlesning i forkant av neste møte. Dette møtet ble av praktiske grunner holdt pr. telefon. Styret var samstemt i at det ikke var kommet fram nye vesentlige opplysninger i saken, og sto fast på vedtak om retting. Derfor ble det et kort møte. At møtepapirene er «hemmelige» skyldes at de av personvernhensyn er unntatt offentlighet.

Rundt jul 2019 dukket det opp en branntakst fra 1925, som forteller om hvordan Ostebua/Vuostaviisti så ut. Den viser at bygget som ble ført opp sommeren 2019, ikke ligner særlig på den opprinnelige Ostebua. Tiltakshaverne skriver i sin klage at de godt kan rive det de satte opp sommeren 2019, hvis de da får et løfte om at de kan sette opp Ostebua i stedet. Denne nye bygningen skal da være et fredet sjøsamisk kulturminne. I tillegg søker de om å sette opp et naust for å kunne drive sjøsamisk laksefiske.

Ordlyden i Sagats artikkel er gjennomgående grov og tendensiøs. Nasjonalparkstyret sammenlignes med nazistene. Vi trodde ikke vil skulle behøve å minne om at nazistyret var kjennetegnet av fangeleirer, tortur og henrettelser. En utvanning av begrepet «nazistyre» er også en hån mot dem som virkelig opplevde dette.

Vi som er medlemmer i nasjonalparkstyret er oppnevnt av Miljødirektoratet, etter forslag fra kommuner, fylkesting og Sameting. Vi må operere innenfor gjeldende lover og regler for nasjonalparken. Det samme gjelder nasjonalparkforvalter. Styret må også ta hensyn til likebehandling og presedens. Dersom en person får tillatelse til å sette opp et privat byggverk basert på et minne fra før krigen, så må alle i samme situasjon få tillatelse.

For Seiland/Sievju nasjonalparkstyre er det viktig å formidle Seilands sjøsamiske historie og identitet, spesielt siden Seiland tilhører en region som ble hardt rammet av fornorskningspolitikken. Styret har en bevisst strategi for å synliggjøre samisk språk i forvaltningen, og har opp gjennom årene tatt initiativ til flere prosjekt for å samle inn informasjon og kartlegge kulturminner i nasjonalparken.

Seiland/Sievju nasjonalparkstyre Kjetil Romsdal

Brita Julianne Skum Sigurd Jentoft Pedersen Geir Ove Bakken

Karl-Tore Andersen

– Jeg vet ikke hva de skulle fått imøtegå. Vi har referert til et vedtak som styret har fattet – også har vi latt den berørte samiske parten få uttale seg. Dette er snakk om en eldre dame og vi kan ikke ha det slik at man skal ha tilsvar på tilsvaret, avslutter Wulff.