Slik jobber de med forebygging av seksuell trakassering: – Dette er et arbeid som aldri blir ferdig

Tirsdag presenterte en samlet mediebransje en fersk undersøkelse om seksuell trakassering i bransjen.

Det viste at det på to år har vært en nedgang i seksuell trakassering i bransjen fra 3 til 2 prosent. Den viste også at kjennskapen til varslingsrutinene i de ulike mediebedriftene er høyere enn den var for to år siden, men at kjennskapen fortsatt er lavest blant unge og midlertidige ansatte. 

Men hvordan har egentlig bransjen jobbet med å forebygge seksuell trakassering på arbeidsplassene de siste to årene?

– Tatt på alvor

TV 2 var blant mediebedriftene som virkelig stod i #metoo-stormen, etter at tidligere TV 2-journalist Alexander Schou tvitret en lang rekke meldinger om trakassering – både i TV 2 og i andre deler av bransjen. 

TV 2-sjef Olav Sandnes forteller at de har jobbet knallhardt med å rydde opp i TV 2 de siste to årene. 

– Da vi fikk #metoo-stormen over oss, så gjorde vi mange strakstiltak. Det siste av de strakstiltakene var at det ikke bare ble med det vi gjorde der og da, men også at vi skulle jobbe med dette i et mer langsiktig perspektiv, sier han til Medier24 og legger til: 

– Ett eksempel blant ting vi har gjort er at vi har lagt oppmerksomhet rundt seksuell trakassering inn som en del av onboardingen av nye ansatte. 

– Har TV 2 lykkes i dette arbeidet? 

– Jeg har ikke lyst til å gi oss noen karakter. Det jeg kan si er at vi virkelig har tatt dette på alvor. 

På spørsmål om hvordan de har jobbet med kultur og varslingsrutiner, er beskjeden fra TV 2-sjefen klar: Det har skjedd mye. 

– Vi har ulike kanaler for varsling, både interne og eksterne. Vi har også et eget varslingsteam, som håndterer varslinger. Er det anonymt håndteres det på én måte og er varslet ikke anonymt håndteres det på en annen måte, sier han.

Han trekker blant annet fram at de har en egen digital varslingskanal. 

– Hvis du er anonym, har vi mulighet til å ha ytterligere dialog med varsleren. Det gjør at vi kan ta tak i en rekke situasjoner og varslinger vi ikke kunne ta tak i tidligere. 

Se liveintervju med de fire medielederne: 

– Nulltoleranse

Discovery-sjef Tine Austvoll Jensen forteller til Medier24 at de har satt seksuell trakassering – og andre former for trakassering – høyere på dagsorden de siste to årene. 

– For oss i Discovery er et godt arbeidsmiljø noe vi setter aller høyest – og det å hele veien jobbe med å beholde den gode stemningen og et godt arbeidsmiljø. Det handler om nulltoleranse for enhver form for trakassering, men det dreier seg også om å jobbe for mangfold og å være bevisst rundt kulturen og de verdiene vi ønsker å dyrke internt i bedriften, sier hun.

Hun er opptatt av at det ikke holder å ha rutiner for varsling, men at man også må jobbe med at de er enkle å forstå. 

– Da #metoo-bølgen skylte over oss for et par år siden gikk også vi oss selv i sømmene. Vi fant ingen inngrodd ukultur for dette, men det var en tematikk vi tok på høyeste alvor. Vi jobbet i ettertid mye med våre ansatterepresentanter, slik at de skal være enkle å forstå. En ting er å ha rutiner, men de må også være enkle å forstå for alle som skal bruke dem, sier hun. 

– Et arbeid som aldri blir ferdig

Hun er opptatt av at jobben ikke er ferdig, selv om man har lagt fram en ny undersøkelse. 

– Dette er et arbeid som aldri blir ferdig. Det viser også undersøkelsen. Vi har gått ned fra 3 til 2 prosent, men 2 prosent er fortsatt altfor mye. Det er også tydelig at vi har en jobb å gjøre – på tvers av industrien – med de yngre voksne som blir rekruttert inn – og at vi sørger for at de forstår varslingsrutinene og føler seg trygge på dem, sier hun. 

Videre peker hun på at å bygge ne positiv kultur – og å sørge for at man har mangfold i ledelsen er en sentral del av nøkkelen for å lykkes med arbeidet mot seksuell trakassering. 

– Dette dreier seg også mye om mangfold i ledelsen. Vi har 50 prosent kvinner i topplederqruppen og mellomledelsen, og det er ikke hele løsningen, men det er viktig for å skape en god kultur. Der vil jeg bare oppfordre andre mediebedrifter til å følge etter, sier hun.

– Bevisstgjøring

Konstituert kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen er opptatt av at en ny undersøkelse ikke skal bli et hvileskjær for bransjen. 

– Dagens undersøkelse viser at det er all mulig grunn til å jobbe videre med denne problematikken, sier hun til Medier24. 

Hun forteller at NRK har gjort en rekke tiltak for å jobbe med å øke bevisstheten internt. 

– Vi jobber med dette, har stor oppmerksomhet rundt dette og undersøker internt hvordan det står til med alle typer trakassering. Det er nulltoleranse for trakassering i NRK. Vi har hatt en målsetting det siste året, som handler om økt oppmerksomhet og bevisstgjøring rundt denne typen tematikk, sier hun og legger til at det handler om alt fra NRKs egne «Vær ekstra varsom»-plakat til at det har blitt avholdt foredrag og dilemmatrening i de ulike redaksjonene.

Undersøkelsen viser at bransjen har en vei å gå når det gjelder midlertidige ansatte – og deres kjennskap til varslingsrutiner. 

Fürst Haugen forteller at de jobber med at alle NRK-ansatte skal kjenne til rutiner og føle seg trygge på at det er greit å varsle – uavhengig av hva slags kontrakt de har. 

– Vi jobber med at også de midlertidige ansatte skal kjenne til disse rutinene. Det skal kjennes både enkelt, trygt og riktig å varsle om man opplever noe man har lyst til å si fra om. Uavhengig av tilknytningsform skal de samme retningslinjene gjelde og det skal være like enkelt for alle å si fra – uavhengig av kontraktsform. 

– Vil ikke si vi er gode nok

NENT-sjef Kenneth Andresen er glad for at hele bransjen har funnet sammen – og undersøkt tilstanden i bransjen i fellesskap. 

– Det er en stor styrke at vi klarer å samle hele bransjen om å gjøre en slik undersøkelse. En av grunnen til at det er viktig er at det blottstiller oss – og viser hvordan det faktisk står til i bransjen vår, sier han. 

Han understreker at han tror mange har syndet på én spesiell ting: 

– Betraktelig flere varsler nå enn i 2017 og vesentlig flere kjenner rutinene for varsling. Det er noe jeg tror mange av oss kan kjenne seg igjen i: Vi har alle hatt rutiner – dét har det ikke skortet på. Men hvor kjent har de vært i organisasjonen og hvor godt har de blitt fulgt opp? Det er en av de store syndene vi har begått over tid, som det nå er bedring på, men hvor vi ser at det er mye igjen å gjøre. Spesielt blant de aller yngste ansatte – som ofte også har kortest tid i bedriften, sier han. 

Han tør ikke å si at han mener bransjen har lyktes godt med arbeidet, selv om undersøkelsen tyder på at det er framgang på viktige områder. s

– Jeg tror det er farlig å si «vi lykkes godt», for jeg mener at dette er et område hvor man hele tiden må si «her kan vi bli bedre». Jeg har ikke lyst til å si «her er vi gode nok», men at dette er noe vi jobber hardt med å bli bedre på.