Schibsted bygger seg opp i Sverige: Satser tungt inter­nasjonalt, med nett­handel og fortsatt jakt på privat­menneskers gjeld

– Vi har blant verdens største produktdatabaser. Søk hos hos leder til stadig flere kjøp på nettet. God produktinformasjon er viktig for å komme inn i discovery-phasen, for å si det slik, sier administrerende direktør Peter Greberg i Prisjakt fra Sverige.

Schibsteds nye nordiske portefølje av selskaper jage kundene inn i konsumet og helt til de ikke klarer betjene gjelden sin.

Men det skjer ikke fra Norge: Nå sitter nærmest alle de store vekstselskapene i Sverige, etter at enda ett selskap nettopp flyttet fra Oslo til Stockholm.

Medier24 har sett på nærmere på delingen av Schibsted og selskapene som nå skal erobre verden, etter at norske Finn.no og svenske Blocket.se er ferdig utviklede pengemaskiner.

Delingen en bombe

Det slo ned som en bombe blant aksjeanalytikerne da Schibsted tirsdag fortalte at selskapet fra neste år deler selskapet i to.

Selv om Schibsted for akkurat ett år siden delte mediedelen og rubrikkdelen i to divisjoner, sa analytikerne at man ikke så for seg en faktisk deling i selskapene før om flere år.

Da den nye utviklingen ble kjent tirsdag, var analytikerne vanskelig tilgjengelige for Medier 24.

– Jeg er overrasket, og må se nærmere på dette, var den knappe kommentaren fra Preben Rasch-Olsen i Carnegie.

– Jeg trodde heller ikke dette skulle skje, sier den svenske aksjeanalytikeren Stefan Billing i Kepler Chevreux.

Verdiene i fordelingen

Delingen innebærer at de store Finn-utgavene, som franske LeBonCoin og en rekke andre, vil bli lagt inn i et nytt, rendyrket rubrikk-selskap, med det foreløpige navnet Market Places International (MPI), med hovedsete i Barcelona.

Avisene har frem til nå stått for rundt halvparten av omsetningen i hele Schibsted. Selv for 2017 omsatte publishing-delene i Norge og Sverige for 8,1 milliarder kroner, mot 7,5 milliarder i classified delen, altså rubrikk-selskapene.

Den nye nordiske delen skal fortsatt hete Schibsted, men blir et helt nytt selskap. Det skal huse avisene i Sverige i Norge, samt rubrikkselskapet Finn.no, som hele Schibsted-eventyret startet med, samt Finns søsterselskap Blocket.se og finske tori.fi.

Likevel anslår Stefan Billing i Kepler Chevreux i Stockholm at MPI på grunn av forventet inntjening vil stå for rundt to tredeler av børsverdien av dagens selskap.

Det nye Schibsted-selskapet vil fra starten av ha en stor eierandel i MPI, og vil ventelig kunne selge seg ned med en solid fortjeneste.

– Det kan godt være også Tinius-stiftelsen vil frigjøre en del av det nye eierskapet for å skape likviditet i markedet for den nye MPI-stiftelsen neste år, sier Kepler.

– Ikke for å redde avisene

Tinius-stiftelsen, som forvalter arven etter avdøde Tinius Nagell-Erichsen, vil gjennom Blommenholm Industrier kontrollere det nye Schibsted-selskapet, men forplikter seg ikke til å sitte igjen med eierskap i MPI.

Men som direkte og indirekte gjennom Schibsted, vil stiftelsen trolig kunne innkassere en stor fortjeneste gjennom splittingen.

Administrerende direktør Kjersti Løken Stavrum i stiftelsen ville i går ikke uttale seg annet enn å vise til at man vil ha innflytelse på det nye Schibsted-selskapet gjennom den kontrollerende eierposten i Schibsted ASA, gjennom Blommenholm Industrier, og at man anser eierskapet i det nye MPI som en «langsiktig finansiell investering».

De siste par årene har flere tatt til orde for en splitting av selskapene, for å forhindre at børsjaget ødelegger pressede aviser i en hard omstillingsfase.

Ved å legge avisene inn under Tinius-stiftelsen, kunne man tenke seg at presset på inntjening ble mindre, og at avisene kunne satset mer på innhold enn på profitt.

Harald Stanghelle ga seg nylig også som redaktør i Aftenposten, og smelte til ved nettopp å anklage Aftenpostens eier for å være for opptatt av kortsiktig inntjening.

Men splitten som kom tirsdag er langt fra løsningen om å la stiftelsen overta avisene. Og Løken Stavrum vil ikke uttale seg i en retning som tyder på at løsningen på noen måte handler om å hjelpe avisene.

– Vi støtter utviklingen, fordi vi oppfatter at de har ulike vilkår for digital vekst. Denne løsningen skaper et kraftfullt utgangspunkt for begge de to selskapene, gjentok Løken Stavrum flere ganger tirsdag ettermiddag.

– Så dette gjøres ikke for å redde avisene?

– Nei, vår oppgave er å bidra til god økonomisk drift i Schibsted – slik at den publisistiske virksomheten er bærekraftig, sier Løken Stavrum.

De nye selskapene

At Schibsted lager en ny nordisk modell med både aviser og rubrikk, betyr ikke at selskapet slutter å satse internasjonalt.

Schibsted Growth har selskaper som er ganske store, og resultatmessig bidrar de voldsomt.

Mens rubrikkdelen hadde resultat på 2,3 milliarder i fjor, tjente avisene «bare» 800 millioner kroner, av en omsetning på altså 8,1 milliarder. En resultatmargin på rundt 10 prosent er ikke dårlig, men er milevis fra inntjeningen i rubrikk.

Vekstselskapene i Schibsted Growth omsatte i fjor for 1,8 milliarder kroner, og resultatet var 400 millioner kroner, halvparten av hva publishing klarte med en svært mye større omsetning.

Tjener på ditt kjøp

Peter Greberg (39) er et godt eksempel på hva Schibsted utvikler i den nye delingen av selskapet. Det er bare to uker siden han forlot Mobenga, som leverer bettingplattformer særlig til mobiltelefoner til de store bettingselskapene.

Nå er han toppsjef i Prisjakt. De siste dagene har han fått møte Schibsted-ledelsen i Stockholm, men i morgen er det hjem til Ängelholm kommune, i Skälderviken nord for Malmö.

Her leder han en bedrift som henter inn priser og produktinformasjon på vanlige forbruksvarer som selges på internett.

Når forbrukeren klikker seg videre inn, og foretar en handel, får Prisjakt en provisjon av salget, i et samarbeid. Men prisjakt setter sin ære i å ha med alle priser.

Derfor henter de inn priser fra alle leverandører. Men da kan ikke kunden klikke seg videre direkte til produktet i denne nettbutikken, men kommer bare til selve butikken, og må finne varen selv. Håpet er at enda flere nettbutikker skal se seg tjent med å inngå avtaler for å selge mer, i en vinn-vinn.

– Det går bra, vi har skikkelig vekst, sier Peter Greberg.

Foreløpig har han litt å vise til. Hele konsernet omsatte i fjor for 228 millioner svenske kroner, med et resultat på ikke mer enn 45 millioner kroner. Og utviklingen ser ut fra tallene ut til å ha gått sakte de siste tre årene.

I England er produktdatabasen mindre enn i Sverige, og kampen mot blant andre Amazon er knallhard.

I dag er selskapet aktive i Norge, Sverige, Finland, England, Italia, Polen og New Zealand. Av 210 ansatte er 70 ved hovedkontoret i Ängelholm, 100 ved en egen utviklingsavdeling i Krakow, Polen, samt resten fordelt utover salgskontorer i landene.

– Vi skal vokse, men jeg må få tid til å bli kjent med selskapet.

Han tror selskapet kan få god drahjelp gjennom krysspromotering gjennom det nye selskapet.

– Vi er ganske annerledes enn Google Shopping, hvor man må kjøpe seg frem til en bedre plassering. Hos oss er det vi som henter inn prisene, sier Greberg.

Her ser du nøkkeltallene for Prisjakt.se i 2017:  

Alle i Sverige. Foruten Kickback

Som nesten alle vekstselskaper sitter Greberg i Sverige. Det samme gjør også Let's Deal og Compricer.

Let’s deal er en egen netthandel for salg av tesiler, barberblader, billetter til lekeparker, brus og hva som helst annet.

Compricer er et selskap som skal hjelpe til med å finne og sammenligne lånetjenester. Det kan minne litt om Lendo, som ble satt opp som et norsk selskap, som skal tilby en markedsplass for for konsumenter som trenger lån, og banker, som det heter hos Schibsted selv.

Eller som det heter i årsregnskapet til selskapet selv, det siste, ettersom selskapet i år flyttet over til Sverige:

«Lendo opplever å ha en solid posisjon i markedet for formidling av usikret gjeld, og selskapet har budsjettert med fortsatt vekst fra 2017 til 2018.».

Lendo er også representert i en rekke land, og tall fra svenske allabolag.se viser at omsetningen for hele konsernet har økt kraftig de siste årene, til nær en halv milliard for 2017.

Fra årsrapporten til det norske selskapet, heter det at omsetningen for 2017 var på 193 millioner kroner, opp fra 116 millioner kroner året før.

Her er Lendos nøkkeltall for 2017: 

Private Finance legges ned

Lendo lå opprinnelig som ett av to selskaper i det heleide Schibsted-selskapet Private Finance AS, som i dag er navnet på en rekke satsninger i Schibsted. Det andre selskapet heter Penger.no, som ble utviklet for å støtte transaksjoner i kjøp hos Finn.no.

Penger.no er nå flyttet inn i Finn.no, og dermed har Schibsted bare ett heleid vekstselskap igjen i Norge, nemlig Kickback.

Det kunne fungert som punchline i denne artikkelen, all den tid begrepet gjerne er brukt om ulovlige tilbakebetalinger når noen bistår i formidling av salg. Norske kickback er derimot navnet på et fordelsprogram for netthandel. Regnskapene viste at selskapet omsatte for 28 millioner kroner i fjor, en tredobling på to år.