Staten somler, slurver og er for dårlige på åpenhet og innsyn. Riksrevisjonen mener situasjonen er alvorlig

– Få andre land har lovfestet en så omfattende offentlighet og rett til innsyn i dokumenter, men det svikter i praktiseringen. Det skyldes både manglende kunnskap og lite brukervennlige arkivsystemer, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Riksrevisjonen har kartlagt statsforvaltningens praksis med arkivering og journalføring av offentlige saksdokumenter. De har også sjekket om det legges til rette for innsyn.

Praksisen er manglende og utilstrekkelig, og dette har stort omfang, konkluderer Foss.

– Grunnloven fastsetter rett til innsyn i statens dokumenter og pålegger myndighetene å «legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale». Dette forutsetter at dokumenter blir arkivert og journalført. God arkivering og forvaltning av informasjon bidrar også til effektiv drift i forvaltningen, sier han.

Mange departementer og statlige virksomheter verken arkiverer eller journalfører betydelige mengder arkivpliktige dokumenter. De blir dermed ikke offentlig kjent og utilgjengelig for innsyn.

I tillegg forhåndsunntas dokumenter fra innsyn oftere enn forutsatt, og søknader om innsyn blir avslått i større grad enn det er grunnlag for, viser gjennomgangen.

Norsk Journalistlag er ikke overrasket

– Norsk Journalistlag er dessverre ikke overrasket over at funnene viser sviktende praktisering, sier leder Hege Iren Frantzen i NJ etter Riksrevisjonens fremlegg i dag.

De mener det er alt for mange departementer og statlige virksomheter som ikke praktiserer arkivering og mulighet til innsyn på en god nok måte.

– Så nedslående materialet som i dag legges frem av riksrevisor Per-Kristian Foss, viser at sanksjoner må vurderes, sier medierettsadvokat Ina Lindahl Nyrud.

Hun peker på at det heter seg at «offentleglova, kanskje med unntak av vegtrafikkloven, er den mest brutte lov i landet».

– Forvaltningen er dermed landets største lovbryter. Det er viktig at det kan føres effektiv kontroll med forvaltningens praktisering av loven, sier Nyrud og fortsetter:

– Bøter eller tvangsmulkt må vurderes som en mulig sanksjonsform for å sikre at loven etterleves, understreker hun.

Norsk Journalistlag mener loven må endres slik at innsyn «skal» gis, dersom hensynet til det veier tyngst.

– En slik plikt til offentliggjøring vil føre til at prinsippet blir tatt mer på alvor, sier Frantzen.

Det vil dermed ikke bare være underlagt forvaltningens skjønn, men vil kunne prøves rettslig, peker hun på.