Hvordan bør journalister oppføre seg på et skadested? Her er blålysekspertens 5 tips

– God presseskikk er som oftest det samme som god folkeskikk.

Publisert 17.06.2019 - 11:30

Denne artikkelen er over to år gammel.

Hvordan oppfører man seg som journalist på et skadested? Når og hvor kan jeg ta bilder? Og når bør nødetatene være tilgjengelige for deg?

Dersom blålysjournalistikken er ny for deg, så er det ikke enkelt å vite svarene på alle disse spørsmålene.

Derfor kurser Norsk Redaktørforening og nødetatene ferske journalister i krise- og skadestedsjournalistikk hvert år i Oslo.

Assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening forteller at det ofte kan være kaotisk og uoversiktlig på et skadested.

Derfor er det svært viktig som journalist å holde tunga rett i munnen, forteller Kjelling Nybø. Selv har hun fem huskeregler på et skadested:

1) Husk hvem du er:

– Husk at du er en journalist – ikke en privatperson. Det betyr blant annet at du må huske legitimasjon. Du må kunne identifisere deg. Og opptre alltid høflig og profesjonelt.

Reidun Kjelling-Nybø i Norsk Redaktørforening.

– Men ikke la deg rive med, og ikke bli en aktør. Det er lett å bli provosert av overivrige innsatsledere og lignende, men ha respekt for jobben de skal gjøre.

– Er du i tvil om hva du skal gjøre, så ring enn venn. Det kan være en nyhetsleder eller en erfaren kollega.

2) Husk hvor du er:

– Presseetikken gjelder hele veien. Vær klar på metoden fram til publisering.

– Tenk på 4.6 i Vær varsom-plakaten, som sier at du må «ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse».

3) Vær tydelig:

– Det er utrolig viktig å være klar på hvem vi er. Tenk på 3.3 i Vær varsom-plakaten, som sier du må «gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers overfor kilder og kontakter».

4) Vis hensyn:

– Her er 3.9 i Vær varsom-plakaten viktig. Du må opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Og ikke misbruk andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft.

– Det er også spesielt viktig å være oppmerksom på omtale barn, noe som er omtalt i 4.8 i Vær varsom-plakaten: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering».

5) Kjenn dine rettigheter:

– Vis respekt for andres roller på skadestedet. Ikke gå i veien for dem som skal gjøre jobben sin, men samtidig er det viktig å huske på at politiet ikke skal være redaktører.

– Vi har ingen fotolov i Norge, og beslag av utstyr skal ikke skje. Det er det ikke hjemmel for i loven. Hvis det skjer, så ta de opp på stedet, og koble på nyhetsleder eller redaktør.

PS! Kurset holdes for fjerde året på rad, og er et samarbeid mellom Oslo Journalistklubb, Oslo Redaktørforening og nødetatene i Oslo.