Fredag stod den russiske gravejournalisten Sergej Kanev på scenen under den årlige konferansen til Barents Press.
Han har bidratt i en rekke store internasjonale avsløringer, og sist bidratt inn i arbeidet med å avsløre detaljer rundt hvem de to mennene som var involvert i forgiftningen av den russiske eksspionen Sergej Skripal og datteren Julia i mars 2018 egentlig er.
Etter det følte han at han måtte forlate Russland, og han bor nå i Vilnius.
– Det er noe som ikke stemmer
Med han på scenen stod Per Anders Johansen, tidligere Russland-korrespondent for Aftenposten.
– Det er ingen selvfølge at Kanev er hos oss i dag, sa Per Anders Johansen innledningsvis og spurte den russiske gravejournalisten:
– Hvordan begynte du å jobbe med Skripal-saken?
– Jeg har jobbet med kriminelle i miljøet rundt Putin i mange år, og så ble jeg spurt om jeg kunne bidra til å finne adressene til disse to, sa han og fortsatte:
– Så oppdaget jeg at det ikke var noen biografier på dem. Vanligvis har folk vært gift, eller arrestert eller lignende, men det var det ikke her. Jeg sa: Det er noe som ikke stemmer her, kanskje det er feil etternavn eller noe annet?
Han gikk videre til å beskrive hvordan databaser er til salgs i Russland, og at det er mulig for både journalister, kriminelle og andre lands etterretningstjenester å kjøpe en database, med oversikt over enten adresser, dommer, bøter eller noe helt annet.
– I Russland kan man både kjøpe og selge alt, sa han.
– De to som gjennomførte giftangrepet hadde fått medalje og var titulert «helter av Russland». Hvordan kom du fram til det?
– Hele Insider i fellesskap var på jakt etter det, sa han og fortsatte med at det var godt, gammeldags kildearbeid som ligger bak den avsløringen.
– Jeg har jobbet med krimjournalistikk i mange år. De som fortalte meg det hadde jeg drukket vodka sammen da de var løytnanter og nå er de er generaler, sa han.
Likevel er det mange ubesvarte spørsmål i denne saken.
– Hvem som beordret denne forgiftningen, det er et spørsmål som fortsatt ikke har et svar. Jeg tror britene vet noe, men de vil ikke si noe, sier han.
– Russland er mitt elskede land
– Under Skripal-saken fikk du en telefon og ble advart om at du burde forlate Russland.
- Hva skjedde, spurte Johansen.
– Alt skjedde samtidig. De (russiske myndigheter red.anm.) var sinte på meg en stund, de hacket e-posten min, gikk etter meg og så på mine kontakter, sa han.
Det betyr at han pakket sakene sine og flyttet til Vilnius.
– Jeg vet at du stadig vekk må bytte leilighet. Du må være litt bekymret for sin sikkerhet?
– Jeg har byttet leilighet tre ganger. De sier til meg: Sitt stille og rolig, men i hele mitt liv har jeg vært krigersk person, svarte han.
– Tror du at du noen gang kan reise tilbake, spurte Johansen.
– Russland er mitt elskede land og jeg er russisk statsborger. Jeg tenker at det kan bli forandring, og da kommer jeg tilbake, sa han.
– Det er bare idioter som ikke har angst
Kanev er egentlig utdannet DJ fra gamle Sovjetunionen, men byttet karriere etter ne episode på et av diskotekene han jobbet på.
Videre snakket Johansen og Kanev om en situasjon fra Den sentralafrikanske republikk, der tre journalister mistet livet under mystiske omstendigheter. Hvorvidt de ble drept eller om det var et ransforsøk som gikk galt, er ikke kjent, men det ble inngangen på en diskusjon om sikkerhet blant journalister.
– Jeg er selv en litt feig journalist her i Norge, og tenker alltid på sikkerhet. jeg tenker vel – det finnes ingen sak som er så viktig at jeg vil dø for den. Hvordan kan vi sikre vår egen sikkerhet, ville Johansen vite.
– For det første: Det er bare idioter som ikke har angst. Jeg er vant til at noen går etter meg, snur meg rundt og ser etter om det er noen som overvåker meg, sa han og fortsatte:
– Jeg er redd for mitt liv. Mine gamle foreldre er fortsatt i live og de ville nok ikke overlevd om noe skulle skjedd. Hvilke råd kan jeg gi deg? Jeg vet ikke, sa han.
Han fortalte at det er mange si Russland om nøler med å gå inn i journalistikken, særlig med tanke på egen sikkerhet.
– Det kommer unge journalister som ønsker å bli min elev, så sier jeg: «Anna Politkovskaja ble drept, er du sikker på at du vil drive med journalistikk i Russland»? Og da nøler de, og så er det mange som begynner med kommunikasjon heller, sa han.
System som metode
Kanev kjøper også tilgang til en rekke databaser, og har jobbet systematisk med kartlegging av kriminelle miljøer i Russland i en årrekke.
– Selvfølgelig. I Russland kan man kjøpe og selge alt, inkludert databaser. Politifolk kan selge det, FSB.folk kan selge databaser. Jeg er journalist og trenger det. Men det finnes kriminelle som kjøper, sa han.
Videre fortalte han at han bruker mye tid på research i sosiale medier.
– Ifølge loven får FSB-folk ikke lov til å ha kontoer i sosiale medier, men de gjør det likevel og det forenkler arbeidet for meg, sa han.
Internasjonalt samarbeid
Kanev har samarbeidet tett med internasjonale journalister i en rekke saker.
– Hvordan er det å samarbeide med utenlandske journalister, ville Johansen vite.
– Mange utenlandske kollegaer kommer til Russland uten å skjønne hvordan Russland er organisert. Lovgivningen fungerer ikke, jeg forteller hvem som er kriminelle, hvor de kan gå eller ikke og gir råd og veiledning, sa han.
Blant annet samarbeidet han med Aftenposten og Johansen om en sak i forbindelse med Paradise Papers.
– Det som virkelig overbeviste meg om at Sergej er en ekte journalist var at han sa: «Jeg skal ikke ha betaling, men jeg vil gjerne ha din research», sa Johansen.
Det kunne Kanev selv også bekrefte.
– Penger er ikke det viktigste for meg. Det viktigste er stoff. Når jeg får noe eksklusivt så flyr jeg. Moren min er sint på meg, og sier «kan du ikke skrive om blomster» og jeg sier: Nei, jeg vil skrive om FSB eller banditter, ikke om blomster.
