– Timingen på den festen kan jo gjøre at det framstod som årsmøte i den urbane metoo-eliten

Fredag var det klart for den store pølsefest-debatten under Nordiske Mediedager i Bergen, og tidligere DN-journalist Mina Ghabel Lunde, Skjalg Fjellheim i Nordlys, Kjetil Alstadheim i Dagens Næringsliv og tidligere NRK-journalist nå kommunikasjonssjef i Arbeiderpartiet, Jarle Roheim Håkonsen, møttes til dyst. 

Bakgrunnen er den mye omtalte pølsefesten til Hadia Tajik og Kristian Skard og debatten om samrøre mellom journalister og politikere og vinterens og vårens diskusjoner om pressen i forbindelse med Giske- og VG-saken. 

– Her sitter det utenforstående - trøndere, vestlendinger: Forklar hvor smått du mener dette miljøet faktisk er, innledet moderator Ingerid Stenvold. 

– Det er et miljø hvor alle kjenner alle. Det er mennesker som har jobbet sammen, studert journalistikk eller statsvitenskap sammen, og så fått seg jobb i en redaksjon eller et parti, så har man kanskje byttet side, sa Ghabel Lunde innledingsvis. 

Hun pekte på at det er utallige anledninger til å møtes på tvers av politikk og journalistikk: 

– Jeg har ikke tall på hvor mange sånne tilstelninger det er, innledet Ghabel Lunde. 

– Feil sted til feil tid

Politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim, innledet med å si at dette dreier seg om makt: 

– Vi har å gjøre med den kanskje mest intense maktkampen i norsk politikk, kanskje siden Gro Harlem Brundtland og Reiulf Steen, sa Fjellheim og fortsatte med at det er problematisk at en rekke profilerte journalister velger å gå på fest med Tajik i den samme perioden som maktkampen pågår. 

– De som dekker saken, og kommenterer saken i Oslo, velger å gå på fest med den ene parten i saken: Hadia Tajik, sa Fjellheim og fortsatte: 

– Det er helt åpenbart at den som har noe å tjene på at Giske fjernes fra norsk politikk er nettopp Tajik, og for meg er det helt ubegripelig at de journalistene og kommentatorene velger å gå på den festen, sa Fjellheim videre. 

Han mente det var åpenbart at de journalistene som var der, ikke burde vært til stede: 

– De journalistene og kommentatorene som var på pølsefesten var på feil sted til feil tid. Det er i alle fall det etterlatte inntrykket. 

Møtte motstand fra Alstadheim

Alstadheim i DN ble utfordret på om det var rett å stille på festen. 

– Var du på feil sted til feil tid, spurte Stenvold. 

– Jeg begynner å lure på om det var verdt å gå på den festen, for nå har jeg brukt mer tid på å diskutere den enn å være der, sa Alstadheim og høstet latter fra salen. 

Men fra spøk til alvor, mente Alstadheim at det er viktig at politiske journalister forstår hvordan politikerne tenker. 

– Politiske journalister må være tett på politikere. De må være tett på dem, for å forstå hvordan de ulike aktørene tenker og for å forstå ulike utspill og kommende maktkamper, sa han.

Samtidig anerkjente han at timingen for pølsefesten kanskje ikke var helt optimal. 

– Timingen på den festen kan jo gjøre at det framstod som årsmøte i den urbane metoo-eliten, sa Alstadheim. 

NRK-Håkonsen ville også gått på fest

Tidligere Dagsrevyen-anker og nå kommunikasjonssjef i Arbeiderpartiet, Jarle Roheim Håkonsen, 

– Ville du gått på denne festen da du jobba i Dagsrevyen? 

– Ja, jeg ville nok ha gjort det, svarte han og anerkjente også at «timingen var rævva», samtidig som han også mener tett kontakt mellom politikere og journalister er viktig. 

– Politiske journalister må vite hva politikere tenker, ikke bare hva de sier, sa han. 

Roheim Håkonsen mente at det hovedsakelig var to årsaker til at denne saken ble stor i mediene: 

– Det ene var at Nettavisen skrev om det. Det andre var det som Skjalg har putta inn i det: By/land. De to tingene gjorde at det ble en gedigen sak, sa han. 

Kildepleie? 

Men kan det å gå på fest med politikere egentlig kalles kildepleie, eller er det nettverksbygging - eller noe helt annet? 

Panelet i Bergen var ikke enige med hverandre.  

– Kildepleie, slik jeg har utført den, har for det mest gått på å beholde kontakten med kilder også når jeg ikke trenger noe konkret fra dem, sa Ghabel Lunde og fortsatte: 

– Men alltid i den profesjonelle settingen. Vi går ikke på fylla sammen.

Hun mener arenaer som pølsefesten - og andre fester der politkere og journalister møtes - hovedsakelig er arenaer for nettverksbygging. 

–  De som kommer til en arena der man bygger nettverk, de kommer dit fordi de har noe som er interessant å tilby de andre som er der, sa hun og fortsatte: 

– Det de er aller mest interessert i er tilgangen til dine lyttere, lesere og seere. Og tar du med deg den tilgangen på fest, så er du for reklamemann å regne, ikke journalist. 

Alstadheim mente bildet var noe mer nyansert, og at dette er problemstillinger norske journalister står oppi til enhver tid. 

– Det er det vi som journalister må håndtere hele tiden, enten det er i et formelt intervju - om det er på fest eller privat - eller om du treffer noen på butikken, sa Alstadheim. 

– Ikke bare en maktkamp

Fjellheim mener det er mulig å trekke paralleller mellom denne saken, og andre saker der journalister har fått kritikk for å være partiske - eller velge side i en sak. 

– Det er det vi må passe på i Norge også - at journalister ikke blir aktivister. Selvfølgelig skal vi møte politikere og hente inn informasjon, det er ikke det dette handler om sa Fjellheim og holdt fast på at han mener at de som deltok på festen ikke ønsket at det skulle bli kjent at den fant sted - eller at de selv var til stede. 

Han fikk kritikk fra Roheim Håkonsen, blant annet for å mene at denne festen var tett knyttet til maktkampen i Arbeiderpartiet. 

– Du frembringer påstander om at gjengen som ville få Giske stoppet var på den festen. Jeg tror de journalistene som var der, mange av de fra NRK, ville ha protestert heftig på at de var med på noe som helst som har med det å gjøre, sa Roheim Håkonsen og la til et nytt perspektiv: 

– Dette er ikke bare en maktkamp i Arbeiderpartiet, dette handler også om #metoo og varslersaker, sa Håkonsen og rettet skytset mot Fjellheim: 

– At du som redaktør sitter der og slår det fast i to innlegg etter hverandre, det synes jeg er rart, sa en amper Roheim Håkonsen. 

Fjellheim var ikke enig: 

– At synet på Giske-saken avgjorde hvilket perspektiv man valgte på pølsefesten, mener jeg er helt feil. For meg handler dette om prinsippene for journalistikken, sa han. 

– Pølsefesten handler om en gruppe journalister og redaktører, som har bidratt til å svekke tilliten til norsk presse i sum. 

– Løfte blikket 

Ghabel Lunde oppfordret til å løfte blikket opp fra pølsefesten - og se på hvordan mediene har dekket samrøre i andre sammenhenger, hvor journalister  eller medier ikke selv er involvert som part. 

– Vi må løfte blikket fra den festen alene, den illustrerer bare problemet, sa Ghabel Lunde. 

Hun pekte på at hun mener det hadde vært av offentlig interesse å få vite om relasjonen mellom Tajik og Skard på et tidligere tidspunkt, særlig siden Tajik hadde en tydelig rolle i hvordan sakens utvikling ble på et tidlig tidspunkt. 

– Når hun og han som har skrevet denne saken blir kjærester, så er det rart at publikum ikke får vite det før vedkommende journalist har sluttet i stillingen sin - og de har fått anledning til å fortelle sin historie i mediene, sa Ghabel Lunde. 

Alstadheim forsøkte seg på en forklaring. 

– Kristian informerte Amund Djuve (DN-redaktøren red.anm) kort tid etter at han og Tajik hadde møttes på denne sommerfesten - et halvt år etter de første sakene om varsler om bekymringer om Trond Giske, svarte Alstadheim og fortsatte med at bakgrunnen for at den informasjonen ble gitt var at det svirret rykter om relasjonen mellom Tajik og Skard. 

– Det ble håndtert i juni. Det var ikke et forhold. Det ble tatt opp igjen i august - og det var ikke noe forhold da heller. Så sluttet Kristian og så kom de ut med sitt forhold senere, sa Alstadheim. 

Den forklaringen møtte motstand fra Ghabel Lunde. 

– Det er utrolig spesielt. Det er en gedigen sak, særlig når man ser på hva dere i mediene har skrevet om Giske. Så har dere ikke skrevet ett ord om at så sentrale personer har innledet et forhold, sa hun,. 

– Er det en dobbeltstandard her, ville Ingerid Stenvold vite - og sa at hun blant annet siktet til at VG har blitt kritisert for å skalke alle luker - og ikke si  noen ting om egen behandling før den interne rapporten om Giske-saken var ferdig - en avgjørelse som trolig hadde fått krass kritikk av pressen, hadde en annen bedrift eller organisasjon valgt samme løsningen. 

Alstadheim mener at vårens tette dekning av Giske-saken viser at man ikke har tatt lett på pressen. 

– Denne våren har vi ikke akkurat sett en pusete hånd, med tanke på hva VG har vært igjennom. Og med rette, med tanke på den jobben TV 2 gjorde, sa han. 

For kort tid siden ble det klart at Tajik og Skard planlegger bryllup. 

– Skal du i bryllupet, ville Stenvold vite fra Alstadheim.

– Jeg synes egentlig det er litt udannet av meg å svare på om jeg skal i et bryllup jeg ikke er invitert til, sa Alstadheim.