Hvert år skal mange unge journalistspirer ut i praksis i mediehusene. De fleste er nervøse og bekymret for hvordan praksisperioden vil gå.
Her er de beste tipsene fra to redaktører, en journalist og en studieleder.
Anniken Renslo Sandvik er ansvarlig redaktør i Finnmarken og mener at man i forkant av praksisperioden bør sette seg inn i virkeligheten til den avisen eller det mediehuset man skal inn i.
Forberedelsene
– Det er mange vidt forskjellige aviser i dette ganske land. Om det er NRK eller Finnmarken man skal inn i, er det lurt å bruke tiden på å sette seg inn i hva avisen er opptatt av - og hvilke saker som er aktuelle. Man bør sette seg inn i dekningsområdet, se på kartet og gjøre seg opp en mening om det, sier hun.
I tillegg anbefaler Sandvik at man får seg abonnement hos avisen - slik at man får lest sakene på nett før praksisperioden.
Eva-Therese Grøttum er nyhetssjef i VG og mener at det er viktig å være oppdatert på nyhetsbildet før man starter praksisperioden sin.
– Det er viktig at man har satt seg inn i hva slags type journalistikk man skal jobbe med, for eksempel nyheter. Det er positivt hvis man har lest seg opp og funnet ut hva som er de viktigste elementene i vår nyhetsdekning, sier Grøttum.
Førsteinntrykket
Sandvik forteller at første bud for å gjøre et godt førsteinntrykk er å komme tidsnok, i tillegg til å være nysgjerrig og vise entusiasme for den perioden man skal i gang med.
– Det aller viktigste er å være punktlig, våken, klar og vise lyst, mener hun.
Grøttum mener at man gjør et godt førsteinntrykk hvis man kommer på jobb godt forberedt. I tillegg er det viktig at man viser at man vil lære.
– Vi er en stor redaksjon og har mange ulike ressurser å trekke på. Det er mulig å lære fra de som har vært her lenge, så tenk gjennom hva du vil lære, og vær aktiv på å vise det. Det er et godt utgangspunkt, sier hun.
Hvordan gjøre det bra
For å lykkes gjennom praksisperioden mener Sandvik det er viktig å være klar til å ta til seg de tilbakemeldingene man får underveis.
– Når vi tar inn praktikanter er vi klar over at de ikke er ferdig journalister. Vi vet at vi har et ansvar for å gi tilbakemeldinger og følge tett opp. Som student kan man være nervøs og bare nikke og smile når man får tilbakemeldinger, men ikke gjøre noe med det. Mye er gjort hvis man lytter og tar til seg de tilbakemeldingene man får - tenker på det, og gjør noe til neste sak, sier Sandvik.
Sandvik var selv praktikant i Finnmarken i 2007 og forteller at hun var kjempenervøs da hun skulle begynne. Hun passet på å bruke nysgjerrigheten sin - og turte å komme med egne ideer på morgenmøtet.
– Det kan være litt skummelt å heve stemmen på morgenmøtet, for man blottlegger seg jo litt, men jeg gjorde det. I tillegg tok jeg de oppgavene jeg fikk, og sa ja til alt, sier hun.
Grøttum er enig i at man bør være åpen for å ta forskjellige saker, og være villig til å lære.
– Innsats er viktig. Man bør vise at man er villig til å lære og sette seg inn i nye ting, være litt uredd og vise evne til å ta til seg kunnskap. Det første man gjør trenger ikke nødvendigvis å være en gravesak - det kan være alt fra utenriks til rampelys, sier hun.
Hun forteller at de har mange flinke praktikanter i VG, og at mange av dem får jobb etter praksis. Grøttum synes det er lurt av praktikantene å bruke kollegaene sine.
– Det er masse kunnskap i en redaksjon, man kan for eksempel aktivt oppsøke journalister som kan en spesiell metode, eller har skrevet en sak man har lest for eksempel. Det er bra å være nysgjerrig, mener hun.
Fikk jobb før praksis
Yngve Gjerde hadde praksisplass i VG Sporten da han studerte journalistikk ved Høyskolen Kristiania i Oslo.
Han forteller at han før praksisperioden hadde mye blandede følelser.
– Man både gleder og gruer seg litt, er litt nervøs og veldig spent, sier han.
I forkant av praksisperioden forberedte han seg ved å følge med på hvilke saker VG Sporten skrev, slik at han hadde en god oversikt over hva han faktisk skulle jobbe med.
– Det er fort gjort å tenke på alt som kan gå galt og hvor vanskelig ting kanskje vil bli. Men da tror jeg det er viktig å ha i bakhodet at man er der man er for en grunn, og så lenge man da er positiv og innstilt på å lære, tror jeg mange fort ser at det ikke er like skummelt som først antatt, sier han og fortsetter:
- I tillegg tror jeg det er viktig å klare å koble av, slik at man ikke bare sitter og stresser over de ulike utfordringene som venter. Det var i hvert fall viktig for meg, sier Gjerde.
Hans beste tips for å lykkes i praksisperioden er å være positiv, villig til å lære og å jobbe hardt. Han mener at det både kan være slitsomt og vanskelig i perioder, men at det i hovedsak er veldig gøy å være i praksis.
– Å gå på jobb hver dag med erfarne og dyktige folk er også ekstremt lærerikt, så det er derfor viktig å ikke være redd for å by litt på seg selv, slik at man blir kjent med andre. Det er ikke bare nyttig for selve praksisperioden og for å lære mer, det kan også hjelpe deg senere, mener han.
Gjerde fikk begynne som tilkallingsvikar i VG Sporten en måned før praksisperioden startet, og jobber der enda.
– Velg en praksisplass der du får utvikle deg!
Lars Richard Bache er studieleder for journalistikk ved Høyskolen Kristiania.
Han forteller at de allerede første skoledag på andre året på studiet begynner å forberede studentene på praksisperioden de skal ha i januar og februar.
– Forberedelsene går ut på en forelesningsrekke med praksisforberedende. I den første får studentene informasjon om hvordan høsten vil se ut i forbindelse med praksisperioden. De får også beskjed om å tenke på hvor de vil ha praksis og hva de vil gjøre, forteller Bache.
Utover høsten får alle studentene utdelt søknadsskjemaer, de må skrive CV og ha en til en-samtale med Bache - der de sammen finner ut hvor studenten skal søke om praksisplass.
– Vi prøver å formidle at den beste måten de kan forberede seg på er ved å gjøre det man skal. Både på skolen, men også å skrive journalistikk ved siden av. Den beste forberedelsen man kan gjøre er å utvikle seg selv, mener Bache.
Baches beste tips til studenter som er i praksis er å gjøre en jobb selv. Han mener at det er positivt å ha en realistisk inngang til hva man kan, og de utfordringene man bør søke.
– Velg en praksisplass der du får utvikle deg!
Hans oppfatning er at de som er mest nervøse, er de som ikke har erfaring som journalister før praksis.
– Naturligvis lurer de på om de er flinke nok. De lurer på om de klarer det, men både vi og mediebedriftene vet at de klarer det! Og det er nettopp det praksisperioden skal vise, den skal forsikre deg om at dette klarer du, og dette er gøy, sier Bache.
