Hvis Slagsvold Vedum mener det han sier, er forslaget en gigantisk mistillit til alle direktorater

• VIBEKE MOHN HERBERG, kommunikasjonsrådgiver i BOLDT kommunikasjonsbyrå og tidligere SV-rådgiver

Etter Trygve Slagsvold Vedums siste utspill om full stopp i statlige innkjøp av PR-tjenester, må man spørre seg: Har han sluttet å bry seg om realistisk politikk i sin jakt på gode meningsmålinger, eller forstår han bare ikke statsapparatet han søker å styre?

Kanskje ser han ikke så veldig mye lenger enn det neste medieoppslaget. Dette oppslaget er et typisk-Trygve-taktisk mesterstykke. Med ett enkelt budskap retter han oppmerksomheten mot sin egen utrettelige kamp mot «Oslo-eliten», samtidig som at han skiller seg fra sin argeste konkurrent i den kommende valgkampen – Sylvi Listhaug. Hun snakker til de samme gruppene som Senterparti-lederen, og er en minst like dyktig kommunikatør. Slagsvold Vedum minner oss på at hun selv er en del av den Oslo-eliten hun kritiserer, med sin bakgrunn fra PR-byrået First House. Senterpartiet lever av motsetninger, og her har de funnet en som slår to fluer i en smekk.

Det er lett å lese oppslaget som en kynisk mediestrategi. Dersom Slagsvold Vedums forslag fikk gjennomslag ville det ført til flere kommunikasjonsrådgivere i direktorater og etater, eller at direktoratet og etater må slutte med oppgavene de i dag leier inn hjelp til – Vedum ønsker selvsagt ikke noe av dette. Oppgavene er eksempelvis nettsider som gjør statens arbeid tilgjengelig for flere, brukerundersøkelser for å finne ut hva etatenes brukere mener og informasjonskampanjer. De fleste er for dette.

Det kan hende Slagsvold Vedum rett og slett ikke forstår hva kommunikasjonsavdelingene han søker å være øverste leder for, driver med. Det er ikke en helt urealistisk analyse, med tanke på at hans eget parti har endt opp med å både stjele et bilde av gauksyre da de skulle lage ny logo og skryter av at de ikke driver med digital kommunikasjon. Få vil være uenige i at partilederen og hans kommunikasjonsfolk er svært dyktige kommunikatører. Men det norske statsapparatets samlede kommunikasjonsoppgaver er hakket mer kompliserte enn opposisjonshverdagen.

Kommunikasjon er et bredt fagfelt, og ingen er eksperter på alt. Når virksomheter setter sammen sine kommunikasjonsavdelinger, velger de den kompetansen det er fornuftig å ha i daglig drift. Svært få kommunikasjonsavdelinger kan være store nok til å romme eksperter på presse, søkemotoroptimalisering, målgruppeanalyser, videoproduksjon, taleskriving, kommunikasjonstreninger og alt det andre kommunikasjon skal bidra til. Derfor er det tidvis, både for offentlige og private aktører, rasjonelt å leie inn kompetanse utenfra. Det handler rett og slett om å gjøre eksempelvis rusholdningskampanjene til Helsedirektoratet så gode som mulig. Senterpartiets Kjersti Toppe er vanligvis svært opptatt av å redusere alkoholbruk i befolkningen.

Ett poeng har han, og mange politikere med ham: Offentlig konsulentbruk fortjener generelt et sterkt kritisk søkelys. Staten har mye penger, og hvordan de brukes er viktig. PR-bransjen er også svakt etisk regulert. Der advokater har en sterk internjustis, med et regelverk de kan miste bevillingen for å bryte, er det egentlig fritt frem for uetisk fremferd i kommunikasjonsbransjen. Vanlige folk er avhengige av journalisters og politikeres sunne kritiske sans i møtet med PR-folk. I en tid med fallende opplag, klikk-hysteri, karrierepolitikere og økende oppdragsmengde for stortingsrepresentantene er dette en skjør balanse. Men skal en gjøre noe med dette finnes det langt mer treffende forslag enn å stanse innkjøp av nødvendige tjenester.

Mener Slagsvold Vedum faktisk det han sier, er forslaget om å kutte alt kjøp av offentlige PR-tjenester uansett en gigantisk mistillit til alle direktorater. De mener åpenbart innkjøpene av kommunikasjonstjenester er nødvendig for at de skal kunne løse oppgavene de har fått, og bedre enn alternativene - som å ansette folk selv. Dersom Senterpartiet ønsker å bli tatt på alvor, må en kunne forvente at de svarer på noen meget enkle spørsmål: Skal offentlige etater ha andre eller færre oppgaver? Hvordan skal direktoratene løse oppgavene når de ikke skal kjøpe inn tjenestene de ønsker? Er det greit med flere ansatte kommunikasjonsrådgivere?

Ingen av oss kan imidlertid vente seg svar på dette. Senterpartiet vil gli enkelt unna ved å benytte seg av det mest kyniske av alle PR-råd:

Ikke still opp på debatter du selv ikke tjener på å være i.