Vivi hadde sin egen stil. Hun lot seg ikke diktere, og gjorde det hun hadde tro på

Beskjeden om at det var vår egen Vivi som ble funnet i området hun elsket over alt på denne jord, ble tatt imot med stor sorg i PD-redaksjonen. Vivi gikk av med pensjon i januar, men har holdt kontakten med gamle kolleger. Senest forrige helg møtte vi henne i forbindelse med Mandsangens forestilling i Langesund. Hun var strålende blid.

Vivi gjorde en formidabel jobb for PD etter at hun gjorde comeback i lokalavisa i 2010. Hun jobbet her på 70- og 80-tallet også, men ble da hentet til en jobb i NRK Telemark.

Her i PD var hun en pioner, og jeg vil spesielt trekke fram to ting. Hennes dekning av deponikampen var kanskje det viktigste bidraget til at giftlageret under Brevik ikke blir noe av. Med sylskarp penn og stor integritet sto hun på døgnet rundt og belyste alle sider av saken.

Hennes dekning av konsertene på Wrightegaarden var også banebrytende. Mens de andre avisene fortsatt holdt seg til såkalte konsertanmeldelser, laget Vivi store bildeserier fra folkelivet i tillegg. Disse ble en voldsom suksess for PD. Vi solgte abonnement som «hakka møkk» i sommervarmen. Hun og PD fikk også mye kjeft for bildeseriene, men det brydde hun seg ikke om så lenge flere tusen så på dem hver bidige gang. Sånn var hun. Kritikken prellet av.

Vivi hadde sin egen stil. Hun lot seg ikke diktere, og gjorde det hun hadde tro på. Heller ikke PD-redaktøren ble spart når hun avfyrte sine kraftfulle meninger på morgenmøtene. Samtidig var hun snill og omtenksom.

Jeg husker godt kvelden jeg ansatte henne. Jeg feiret mitt eget 50-årsjubileum på Halen gård en februarlørdag i 2010. Jeg hadde hyret inn selveste Per Henrik «Pilten» Rydning til å underholde, og han skulle dukke opp uanmeldt midt under middagen. Da det peip i mobilen, var det ikke Per Henrik, men Vivi som sendte sms.

- Jeg er veldig interessert i jobben dere lyser ut. Har jeg mulighet?

Dette var litt utpå kvelden, så jeg handlet ganske raskt:

- Når kan du begynne?

En måned senere kom hun traskende inn i PD-redaksjonen med høye hæler og selvtillit i verdensklasse. Siden ble den mannsdominerte redaksjonen aldri den samme.

- Bjørkedal, hvor er det? sa hun da hun ble sendt på sin første jobb i bygda overfor Moheim.

Hun var i gang umiddelbart, og det er ikke en overdrivelse å si at det nærmest sprutet saker da hun satte i gang.

Arbeidstid var et begrep hun ikke hadde noe nært forhold til, og for noen år siden var hun den mest produktive journalisten i hele Amedia i en alder av 63 år. Hun toppet lista over antall produserte saker i konkurranse med over 1000 journalister fra hele landet.

For halvannet år siden ga hun beskjed om at hun ville gå av med pensjon den dagen hun fylte 67 år. Hun holdt koken til siste slutt, ja nærmest til siste sekund. Den dama hadde tæl og visste hva hun ville. Null respekt for autoriteter, og journalist til fingerspissene.

Våre varmeste tanker går til hennes familie, med sønnen Robert i spissen.

Vi lyser fred over Vivi Sæviks minne.

-------
Dette minneordet er også publisert hos Porsgrunns Dagblad, og er gjengitt med tillatelse.