Fem grunner til at politiet bør skjerpe seg på Twitter. Og begynne å ta telefonen når mediene ringer

• EIRIK LANGELAND FJELD, ansvarlig redaktør (konst.) i Strilen og Bygdanytt

Vi sliter med å få vite hva politiet jobber med. Politiet svarer ikke på telefonen. De har ikke tid til å snakke. De har ikke tid til å twitre. Sentralt politi henviser til lokalt politi, som ikke svarer. Operasjonssentralen er utilgjengelig for journalister ved store hendelser.

Problemlisten er lang, og løsningene foreløpig få.

Jeg har skrevet åpnet brev i Medier24 til politimesteren i vest om problemene, spesielt de vi opplever under større, alvorlige hendelser. Og jeg har fått svar.

Denne uken var politiets informasjonsarbeid overfor media tema for en bolk under høstmøtet i Norsk redaktørforening.

Etter møtet i redaktørforeningen sitter jeg tilbake med en følelse av at politiet ikke helt forstår vitsen med kommunikasjon. Ja, de lover bot og bedring - og jeg tror dem. Jeg har vært i samtale med Vest politidistrikt, og hører at de har gode planer som de jobber med å sette ut i livet.

Men problemet med det tause politiet handler om systemfeil, og systemfeil må rettes opp på høyt nivå. I dette tilfellet betyr det politidirektoratet, i samarbeid med politimestrene. Om nødvendig må justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara involveres.

På redaktørmøtet denne uken kunne ikke seksjonsleder i Politidirektoratet, Anne Margrete Alværn, komme med noen konkrete løfter om endring fra politiets side. Hun er enig i problembeskrivelsen, og sier at noe skal gjøres.

Vi må bare snakke sammen, synes å være trylleformelen. Og, ja, det hjelper å snakke sammen, men det er langt fra nok!

Et bakenforliggende problem synes å være at politiet ikke forstår hvorfor det skal ha en høy grad av åpenhet, og informere pressen om hendelser fortløpende.

Denne manglende forståelsen er nok også grunnen til at politiet mangler en helhetlig strategi for informasjonsarbeidet sitt overfor media.

Jeg er skeptisk til at offentlige etater skal øse ut skattekroner til kommunikasjonsbyråer, men i politiets tilfelle spørs det om ikke det kunne være greit å få litt hjelp til å jobbe med strategien.

Kanskje kan en konsulent hjelpe politiet med å finne svaret på dette:

• Hvorfor skal politiet prioritere informasjon til media?

Politiet vet at de må informere litt. De må bare gjøre unna det andre først, så får vi se hva det blir tid til. Det er travelt. Det står om liv. Det handler om helse. Vi får twitre litt mot slutten av vakten.

Hadde politidirektoratet forstått betydningen av informasjon til og kommunikasjon med media, så hadde dette vært en viktig del av de siste politireformene. Hvor er politiets strategiske kommunikasjonsarbeid?

Et vanlig argument, som vi hører igjen og igjen, er at politiet må prioritere liv og helse. Ja, selvsagt må politiet prioritere liv og helse! Det er akkurat derfor det er så viktig med god informasjon til media. Informasjon redder liv!

Her er fem punkter hvor god informasjon kan hjelpe politiet: 

• Å fortelle publikum hva som skjer og hvordan man som sivilist skal forholde seg til det
• Berolige, eventuelt formidle alvoret i en situasjon, og slik skape mest mulig trygghet
• Få hjelp fra publikum i etterforskning og søk
• Gi journalister muligheter til å se sammenhenger som politiet kanskje ikke selv har sett
• Vise størst mulig åpenhet om virksomheten i den etaten som i Norge har voldsmonopol i fredstid, og dermed styrke tilliten til politiet - og slik sikre liv og helse

Og her kommer to bonuspunkter:

• God informasjon om politiets virksomhet er viktig i et demokrati
• Transparens om hva politiet driver med bidrar til rettssikkerhet

Akkurat hva som er løsningene på den uholdbare situasjonen vi er kommet i nå er nok ikke hugget i stein. Det vi imidlertid ikke kommer utenom er at løsningene nødvendigvis må koste penger.

Som politidirektoratet og landets politimestre vet: godt politiarbeid er langt fra gratis. Det gjelder også den delen av arbeidet som handler om kontakt med media.

Jobbes det ikke med budsjett i disse dager?