Jeg mener tre av PFU-medlemmene tar grunnleggende feil
«Det vil være ekstremt inngripende mot journalistisk virksomhet om alle som er inkludert i bilder og video måtte gi et eksplisitt samtykke før publiseringen», skriver Simon Aldra.
Sitatet tilhører Nina Fjellheim, representant for allmennheten i PFU.
Saken: Telemarksavisa publiserte en video av 96 år gammel mann som ble hjulpet over på en båre av ambulansepersonell og en hjemmesykepleier som snakket med ham. Saken er at 96-åringen ikke fikk sykehjemsplass, og den som filmer er pårørende.
Jeg vil påstå at denne publiseringen åpenbart er innenfor rammene i åndsverkloven som regulerer publisering av gjenkjennbare bilder. Her er hovedmotivet 96-åringen, ikke de som er på jobb. Slik må det også være, hvis ikke ville man måtte innhente samtykke fra politiet på et ulykkessted. Det er nok også grunnen til at publiseringen ikke er anmeldt til politiet. Det ville ikke ført frem.
Men publiseringen av videoen var klaget inn for PFU av hjemmesykepleieren som mente at avisen måtte ha hennes samtykke for å bruke videoen.
Også Kristin Taralsrud Hoff som representerer allmennheten var kritisk til publiseringen fordi videoen, ifølge henne, ikke gir mer informasjon, mens Stein Bjøntegård som representerer redaktørene ikke likte publiseringen, ifølge Journalisten. Han mener TA burde innhentet samtykke.
Jeg mener at alle tre tar grunnleggende feil.
For å ta det siste først vil det være ekstremt inngripende mot journalistisk virksomhet om alle som er inkludert i bilder og video måtte gi et eksplisitt samtykke før publiseringen, selv om deres tilstedeværelse i videoen eller bildet er av sekundær betydning. Og dette var slik det beskrives ikke en video av hjemmesykepleieren, det var en video som handlet om den 96 år gamle mannen. Jeg noterer meg at Bjøntegård ifølge Journalisten også innser at en slik prinsipiell avgjørelse ville være ødeleggende for journalistisk virksomhet.
For å ta de nest siste som nummer to er det ikke nødvendigvis noe krav at et bilde eller en video skal tilføre en sak informasjon. Det kan ofte være tilfellet, men det er bare en av flere behov som forsvarer bruk av bilder og video. En video som viser en reell situasjon er i seg selv dokumentasjon. Det er en ekte situasjon, og ikke oppstilt. Det er faktisk viktig for en slik sak.
For å ta det første til sist; Dersom dette var et brudd på VVP måtte vi ha endret VVP.
Det ville gjøre Norge til et fotojournalistisk u-land der vi i reell forstand hadde kvelt fotojournalistisk dokumentasjon av samtid og virkelighet. Når pressen bruker det vi i en sekkebetegnelse kaller «Leserfoto» må vi være ganske påpasselige. Ofte er det greit å være på den sikre siden, og kanskje bare bruke en skjermdump, kanskje også sladde ansikter.
Det hender det at vi både bør og skal gjøre.
Jeg har vanskelig for å se at dette er en slik situasjon, med et klart forbehold om at jeg ikke har sett videoen. Slik videoen er fremstilt var situasjonen og dokumentasjonen av 96-åringens tilstand viktigere enn hjemmesykepleierens tilstedevære i videoen.
At PFU ikke felte TA i denne saken er det best tenkelige utfallet.