Lotteritilsynets dobbeltkommunikasjon

«Det pågår en knallhard debatt om TV-reklamen for utenlandske pengespill. Etter vårt skjønn går Lotteritilsynet seg vill i sin egen rolle og retorikk – i en knallhard lobbykampanje for Norsk Tipping», skriver Carl Fredrik Stenstrøm i NBO.

Publisert 26.08.2019 - 09:19

Denne artikkelen er over to år gammel.

CARL FREDRIK STEMSTRØM, generalsekretær i Norsk bransjeforening for Onlinespill i Norge (NBO)

Det pågår en knallhard debatt om TV-reklamen for utenlandske pengespill. Norske myndigheter ønsker å stanse reklamen, mens de aktuelle TV-selskapene og Kabel Norge mener et reklameforbud strider med EØS-regelverket.

Samtidig kjøres et dobbeltløp fra myndighetene. Etter vårt skjønn går Lotteritilsynet seg vill i sin egen rolle og retorikk – i en knallhard lobbykampanje for Norsk Tipping og et gammeldags, statlig spill-monopol.

Det oppleves som en smule pussig at Lotteritilsynet slipper unna med sin åpenbare dobbeltkommunikasjon. Med den ene hånden tegner de et bilde av spill-reklamen som selve kilden til alle problemer. Med den andre hånden signerte de før sommeren på en tilsynsrapport som konkluderer med at: «…Norsk Tippings markedsføring per i dag er på et hensiktsmessig nivå».

Hva er dette for noe? Spill-reklame likevel er helt OK, bare den foregår i statsmonopolets tjeneste?

Vi må få lov til å stille spørsmål ved troverdigheten i et slikt løp … Fakta og argumenter tilpasses en vikarierende virkelighetsbeskrivelse – og står etter vår oppfatning til stryk.

Kjære Lotteritilsynet og andre i spill-debatten som kjører på med vikarierende argumentasjon: Det er dagens monopol-politikk som skaper problemer – ikke reklamen. Vi tror reklame kan fungere helt fint innenfor et regulert marked med lisensregulert konkurranse innen sports- og underholdningsspill.

Problemet er den utdaterte monopol-modellen – hvor tilsynsmyndigheter og eksisterende monopolister stikker hodet i sanden og nekter å forholde seg til verden rundt oss. Med en ny og ansvarlig lisensmodell, slik som i våre naboland, vil samfunnet redusere spilleproblemene og samtidig ta inn mer inntekter til gode formål.

Verden er i endring. Det samme må skje med norsk spillpolitikk. Stikker man fingeren i jorden så kan man ikke lenger drømme seg tilbake til en tid hvor man «leverer tippelappen inn hver onsdag».

Sport- og underholdningsspill er nå en del av et heldigitalt marked med aktører som vil og bør konkurrere med hverandre under en ansvarlig lovgivning. I Sverige har myndighetene sakte, men sikkert høstet frukter av en mer moderne tilnærming.

For noen dager siden ble status for første halvår offentliggjort, etter at Sverige innførte en lisensmodell fra nyttår: «Spelinspektionen» konkluderer med at 91 prosent av spillingen i Sverige nå foregår hos selskaper som har svensk lisens. Samtidig har nesten 40.000 svensker har valgt å blokkere seg fra spill gjennom ordningen «Spelpaus» – en tjeneste som går på tvers av alle spillselskapene med lisens i Sverige.

Dette er viktige fakta som norske myndigheter bør ta inn over seg. Reklame-korstoget forblir et distraksjonselement i mangel på andre argumenter.

Med en tilsvarende utvikling i Norge kommer vi til å få færre spilleproblemer og etablert en streng regulering av alle aktørene. Samtidig ville vi fått inn mer skatte- og lisensinntekter til gode formål, foreninger og frivillighet. Det er dette saken handler om. Ikke at «din reklame er skumlere enn min reklame…».