«Fjernsynsreklamen du ser for utenlandske pengespillselskaper er ulovlig», slår Gunn Merete Paulsen, direktør for Lotteri- og stiftelsestilsynet, fast i Medier24.
Det er ikke riktig.
EØS-avtalen slår fast at det er det såkalte «senderlandsprinsippet» som skal ligge til grunn når TV-kanaler sendes fra EU-land, selv når de vises på norske TV-skjermer. Det vil si at TV-kanalene styres etter de reglene for TV-sendinger som gjelder i sendelandet. Det er også grunnen til at Lotteritilsynet ikke har klart å stoppe TV-reklame for utenlandske spillaktører i Norge. Lotteritilsynet har nemlig ikke noen hjemmel å vise til som tillater dem å gjøre dette.
Regjeringen forsøker derfor å gjøre denne typen spillreklame ulovlig ved å pålegge norske TV-distributører å sensurere TV-kanalene som sendes fra utlandet. Hadde reklamen vært ulovlig, hadde også lovendringen vært unødvendig.
Men Paulsen roter ikke bare til beskrivelsen av regelverket for TV-reklame i Norge. Hun tar også på seg rollen som politisk aktør og moralpoliti. Det er i seg selv svært uheldig for et tilsynsorgan som bl.a. er satt til å håndheve gjeldende regelverk.
Hun mener at «De utenlandske spillselskapene og tv-kanalene må ta ansvar for ikke å sende ulovlig pengespillreklame i Norge, på samme måte som de allerede gjør med reklame for alkohol- og tobakk».
Også her er det på sin plass med litt voksenopplæring.
Det er ikke lov å sende tobakkreklame i TV-kanaler som sendes fra England. Det er lov å sende alkoholreklame. Discovery har valgt å legge seg på samme linje som norske myndigheter når det kommer til alkohol- og spillreklame. Det er et totalforbud mot alkoholreklame i Norge, derfor følger Discovery den samme praksisen på sine utenlandske kanaler.
All spillreklame er derimot lovlig i Norge så lenge den reklamerer for monopolaktører kontrollert av staten. Hvis man skulle hatt samme regulering av alkoholreklame, ville det vært tillatt å reklamere for akevitt produsert av norske statseide selskaper, men ikke for fransk rødvin.
Paulsen støtter lovforslaget myndighetene nå har hatt ute på høring. Hun mener at det er et tiltak som beskytter de som er spilleavhengige. Men heller ikke her har hun noe som helst belegg for å hevde at det faktisk vil det. Markedet for spillreklame på utenlandske TV-kanaler har gått fra null til en halv milliard kroner de siste ti årene. Samtidig har antallet spilleavhengige i Norge ligget helt stabilt, og høyere enn hos våre naboland som har mer liberale regler.
Ingen av de seriøse studiene som er gjort på feltet konkluderer med at sensur av TV-reklame vil bidra til å redusere omfanget av spilleavhengighet i Norge. Vi vet faktisk ikke hva som vil skje dersom lovforslaget trer i kraft.
Det er både oppsiktsvekkende og bekymringsfullt at Lotteritilsynet gir en feilaktig framstilling av regelverket for TV-reklame og i større grad opptrer som politisk aktør enn tilsynsorgan.
Skal vi fatte gode politiske beslutninger, som både bidrar til en fornuftig spillpolitikk og samtidig ivaretar en sunn kulturpolitikk, er vi avhengige av en åpen og opplyst debatt.
