Trond Giske om spill­reklame på TV: Kunne like gjerne veltet barnas vaffelrøre

(ARENDAL): Regjeringen har foreslått et forbud mot utenlandsk pengespill-reklame på norske TV-skjermer. Forslaget har møtt knallhard motstand fra blant annet Discovery Networks og NENT, som eier kommersielle TV-kanaler som TV Norge og TV 3. 

Mandag braket partene sammen til debatt under Arendalsuka. I panelet satt Trond Giske (Ap), Tage Pettersen (H), Mari Velsand (Medietilsynet), Gunn Merete Paulsen (Lotteritilsynet), Torgeir Waterhouse (IKT Norge) og Victoria Schultz (konserndirektør for salg og marked i Amedia). 

– Den norske modellen hviler på at spill ikke bare er uskyldig moro, men også avhengighetsskapende, som gjør at man har et ansvar for å verne om sårbare spillere, sa Paulsen i Lotteritilsynet innledningsvis. 

Regjeringen argumenterer blant annet med at dette er et tiltak for å verne om risikospillere og spillavhengige, mens Discovery og NENT argumenterer med at et forbud, slik det er skissert nå, vil føre til store inntektstap for dem, mindre egenprodusert norsk innhold og et dårligere tilbud til norske TV-seere.

Både NENT og Discovery har også pekt på at de mener deres sending av pengespillreklame i Norge er innenfor dagens regelverk, ettersom de ikke sender fra Norge. 

– Uten virkemidler

Direktør i Medietilsynet, Mari Velsand, understreket at dette forslaget har kommet på bordet etter en lengre dialog med myndighetene i flere land hvor man sender fra. 

– Vi har de siste årene hatt en utstrakt dialog med myndighetene i en rekke land, om hvordan vi kan stoppe den ulovlige pengespillreklamen, sa Velsand og fortsatte:

– I realiteten er det slik, har erfaringen vist, at vi står uten virkemidler i kampen mot ulovlig spillreklame, sa Velsand videre og pekte på at forslaget som ligger på bordet nå vil gi nettopp det. 

– Som å velte en bolle med vaffelrøre

Mediepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Trond Giske, var klar på at han mener forslaget om å forby utenlandsk pengespillreklame på norske TV-skjermer, som nå ligger på bordet, er et godt tiltak, trass en rekke utfordringer. 

– For meg går dette inn i kjernen rundt der vi står politisk. Dette er like avhengighetsskapende som en rekke rusmidler, sa Giske innledningsvis. 

Giske ga Venstre og Trine Skei Grande skryt for forslaget og pekte samtidig på at idretten og frivilligheten får millioner av kroner hvert år fra overskuddet til Norsk Tipping, såkalte spillemidler, og gjennom grasrotandelen.

Han pekte også på at en utvanning eller endring av den norske pengespillmodellen, gjennom at utenlandske spillselskaper stikker av med en større andel av inntektene fra pengespill, noe som igjen fører til lavere overskudd hos Norsk Tipping, og med det også færre midler å dele ut til idretten eller frivilligheten, vil få konsekvenser for lag og foreninger landet rundt. 

– Det er like ille å ta bort de pengene et fotballag får fra grasrotandelen eller spillemidlene, som å gå bort på siden av en fotballbane og velte en bolle med vaffelrøre, sa Giske. 

– Forenklet og moralsk

Verken Discovery eller NENT satt i panelet under debatten i Arendal. I en kommentar til Medier24 i etterkant av debatten, skriver kommunikasjonsdirektør i Discovery, Espen Skoland, at de ønsket å delta i debatten, men ikke fikk anledning. 

– Denne debatten illustrerer dessverre det som er et av problemene med denne saken. Det er ingen som har svar på hvordan man skal stoppe spillreklame, skriver han og fortsetter: – Det er ganske fascinerende at alle i panelet omtaler TV-reklamen som sendes i dag som ulovlig, det er den ikke, og det er jo nettopp derfor man forsøker å få vedtatt et forbud i loven. Hadde det allerede vært ulovlig ville hele lovforslaget vært unødvendig. Han peker også på at man ikke vet sikkert om en lovendring faktisk vil bidra til å redusere antallet spillavhengige.

– Og det er ingen som vet hvilke former spillreklamen tar om TV sensureres. OsloMets tall viser vel at nesten 4 av 5 unge mellom 15 og 18 har fått spillreklame på mobilen i dag. Det digitale markedet er allerede helt ute av kontroll og det er hit pengene flyttes, sier han. Skoland er opptatt av at ingen svarer på hvordan man kan sikre investeringer i norsk innhold, hvis en halv milliard kroner forsvinner fra det norske TV-markedet. – Forslaget er ren symbolpolitikk. Og når Giske på en side gråter for frivilligheten og på den andre siden avfeier alle problemene som vil ramme kulturnorge og det norske mediemangfoldet, illustrerer han hvor forenklet og moralsk enkelte politikere forholder seg til denne saken, sier Skoland. 

Vil ha lisensordning

Høyres mediepolitiske talsperson, Tage Pettersen, understreket at regjeringen står bak sitt eget forslag, men at han selv er for å gå fra dagens enerettsmodell, til en lisensmodell for pengespillmarkedet i Norge. 

– Det handler kun om én ting: Gjennom en lisensordning klarer vi å legge føringer og begrensninger, sa han. 

Pettersen pekte også på at de spillinntektene som i dag går til selskaper som tjener penger på utenlandsk pengespillreklame på TV, sannsynligvis vil gå til reklame i andre kanaler. 

Hva er egentlig mulig?

En av hovedutfordringene med forslaget er hvilke teknologiske løsninger som egentlig er egnet for å stanse ulovlig spillreklame i Norge.

IKT Norges Torgeir Waterhouse var hentet inn for å peke på ulike utfordringer – og skissere mulige løsninger. 

– Man må ha et utgangspunkt at reklamen er ulovlig, vi trenger ikke diskutere det. Slik er det regulert i dag, sa han og fortsatte med at det er krevende å stoppe ulovlig spillreklame: 

– Dette er vanskelig å gjøre med teknologi. Her er det snakk om å forsøke å stoppe innhold som noen vil at skal komme fram. Skal du stoppe internett-trafikk inn i Norge, så er det krevende, og du må se på løsninger som for eksempel en forsinkelse, som gjør at det blir et sikkerhetsproblem, som igjen kan gjøre at reklamen stoppes, sa han. 

Han pekte på at det er en rekke utfordringer, og at man uansett ikke vil kunne få stoppet all reklamen, uten å legge på svært kraftige begrensninger.

– Hvis det er mye innhold du uansett ikke får stoppet, er spørsmålet: Hvor dyre sikkerhetstiltak skal man gjøre, for å få gjort litt, spurte han. 

Waterhouse pekte også på at de som er opptatt av mediemangfold, må gå gjennom hva det er man mener er viktig i denne debatten. 

– Mediemangfold blir jo ofte nevnt i denne debatten: Det er interessant at man på den ene siden mener at disse kanalene er en viktig del av mediemangfoldet, og oppfordrer dem til å sende mer norsk innhold, samtidig som man vil regulere andre aktører. Da må man bestemme seg: Vil man ha disse kanalene, eller ikke, sa Waterhouse. 

– Frivillighet 

Moderatoren pekte på at her er det også teknologien som utfordrer, og at noen mener virkemidlene man har er gammeldagse og utdaterte. Det spørsmålet rettet hun videre til publikum. 

– Det er åpenbart: Hvis du skal gjennomføre tiltak som avskaffer all denne reklamen helt, så skaper vi et samfunn vi ikke vil leve i, sa Giske og fortsatte: 

– Det betyr ikke at vi ikke skal gjøre det som er mulig. De aller fleste nordmenn forholder seg til lover og regler, uavhengig av risikoen for å bli tatt. Bare det å vite hva som er lov og ikke lov har mye å si, sa han. 

Han pekte også på at det er viktig å fortelle historien om hva spillemidlene fra Norsk Tipping går til i dag. 

– Det er viktig å fortelle historien om at det å spille hos Norsk Tipping bidrar til å bygge opp under norsk frivillighet og dugnadsånd. 

– Produsentene banker på dørene våre

Pettersen svarte at vi ikke må glemme at andre land, som organiserer pengespillmarkedet annerledes enn Norge, også har både idrett og frivillighet. 

– Jeg er helt enig i at Norsk Tipping, og organiseringen der, har vært en suksesshistorie, men vi må ikke glemme at Sverige og Danmark også har idrett og frivillighet. 

Han pekte også på at han ser på det som et paradoks at det ikke er spillselskapene selv som nødvendigvis banker på stortingspolitikernes dører, men at det er TV-produsenter, som NENT og Discovery. 

– Et av de store paradoksene her er at det er TV-kanalene som banker på våre dører, og det forteller i alle fall meg at de utenlandske spillselskapene er ganske rolige. De når målgruppen sin uansett, mens de norske produsentene frykter for inntektene sine, sa Pettersen. 

Det ble krast avvist av Giske, som mener argumentet om at dette vil gå utover norsk dramaproduksjon er ganske søkt – og at man ikke skal tro at de utenlandske spillselskapene har et avslappet forhold til dette lovforslaget. 

– Det er naivt å tro at de store spillselskapene er avslappet. Her brukes det masse penger, bare se på diskusjonen rundt Sjakkforbundet, sa han avslutningsvis.