Norsk Tipping fortsetter å villede om spillreklame

«Når Norsk Tipping-sjef Åsne Havnelid sitter på Dagsnytt 18 og hevder hardnakket at det vil bli færre spilleavhengige dersom man sensurerer utenlandsk spillreklame, bedriver hun helt bevist villedende informasjon. Hun har nemlig ingen belegg for sine påstander», skriver Espen Skoland i Discovery.

Publisert 27.06.2019 - 05:56

Denne artikkelen er over to år gammel.

ESPEN SKOLAND, kommunikasjonsdirektør i Discovery Networks

Åsne Havnelid fra Norsk Tipping og undertegnede møttes til debatt i Dagsnytt 18 fredag 21. juni. Utgangspunktet for debatten var at Havnelid i en kronikk på Medier24 hevdet at det vil bli færre spilleavhengige om det blir mindre spillreklame på TV.

Når hun igjen sitter og hevder det sammen på Dagsnytt 18 – uten å ha belegg for sine påstander – gjør hun det mot bedre vitende.

Det er gjort en rekke studier på sammenhengen mellom reklame og spillproblemer. Ingen av disse sier at det vil bli færre spilleavhengige om man fjerner reklamen. Tvert imot sier de aller fleste at TV-reklame i liten grad øker risikospilling.

Senest i 2018 slo en av de fremste autoritetene på felte, professor Per Binde, fast i en studie at «There is no evidente […] that gambling advertising in mass mediene substantially contributes to gambling problems.

Lignede funn ble gjort av Universitetet i Bergen i 2013 og 2015, av danske Berg Kommunikation i 2014, av Rambøll i 2018, og av professor Mark Griffiths ved Universitetet i Nottingham i 2006. Det finnes flere eksempler med tilsvarende konklusjon.

Studiene finner at reklamen har en effekt: den bidrar til å informere om ulike typer spill og den bygger markedsandeler for de ulike spillaktørene.

De fleste studiene finner også at det er sannsynlig at reklame påvirker spilleintensjonene noe hos de mest sårbare spillerne. Og at enkelte budskap er mer skadelige enn andre.

Men ingen av disse studiene slår fast at det vil bli færre spilleavhengige ved å fjerne reklamen.

Discovery og NENT har utformet et selvreguleringsregime som tar hensyn til de mest problematiske formene for budskap i spillreklamen og som ivaretar de hensyn Stortinget har vært opptatt av.

Vi har tatt dette initiativet fordi vi ønsker å bidra til å finne en løsning som både tar hensyn til de mest sårbare spillerne og støtter ansvarlighetsprinsippet i den norske spillpolitikken, og som samtidig stimulerer til fortsatt investering i norsk innhold.

Forslaget vi har presentert for Kulturdepartementet er helt på linje med Norsk Tippings policy når det kommer til ansvarlig spillmarkedsføring.

Det imøtekommer dermed hovedformålet med lovendringen, som er å ta hensyn til de mest sårbare spillerne. Samtidig blir det et tiltak kringkasterne gjør selv og ikke distributørene, som i lovforslaget pålegges å drive sensur av innhold.

Regjeringens forslag er blitt møtt med massiv motbør fra en samlet TV-bransje. Det er ikke praktisk gjennomførbart, det pålegger distributører å sensurere redaktørstyrt innhold og det truer en rekke norske kulturarbeidsplasser. I tillegg kommer problemene med at reklamen vil flyttes til andre flater, der den treffer flere barn og unge, og der effekten på problemspilling kanskje er større.

Den norske spillreklamedebatten er i stor grad bygget på følelser, og ikke fakta. Det danner ikke grunnlag for gode beslutninger. Norsk Tipping synes helt bevisst å ønske å villede i debatten.

Vi mener at myndighetene bør vurdere kvaliteten og effektiviteten av selvreguleringsregimet, og se an virkningen av dette i praksis, før man gjennomfører en lovendring. Slik kan man også lære hvilke tiltak som virker, uten at man gambler med mediemangfoldet og en rekke norske kulturjobber.