Navn: Roger Aarli-Grøndalen
Stilling/mediehus: Redaktør i Journalisten
– Hva gjør du vanligvis i påska – og hva er planene for denne påska?
– Vi har ikke hytte, men de siste årene har vi besøkt mine svigerforeldre i Bergen i påsken. Gjerne med en stopp på Geilo på vei over fjellet. Det blir en litt lang biltur for barn og hunder hvis vi kjører i ett. Nå blir det hjemmepåske, og dermed kanskje en utfordring å avslutte «hjemmekontor»-modus.
– Hva savner du mest fra hverdagen?
– Å kunne tilbringe tid alene. Blir ikke mye av det på hjemmekontor når skolen er stengt. Alenetid nå er en drøy time på kvelden etter at de andre har lagt seg. Målet er å lese en bok, men dessverre blir jeg ofte sittende og jobbe. Jeg savner også å ikke være bekymret for at barna eller andre familiemedlemmer skal bli smittet.
– Hører du på Påskelabyrinten?
– Har aldri hørt på programmet. Er ikke min type underholdning.
– Hvilke medier/serier/podkaster/innhold vil du anbefale andre å konsumere i påska?
– En utfordring med hjemmekontor er at podkastene hoper seg opp. Men de faste jeg er innom hver uke er Recode Media with Peter Kafka og CNNs Reliable Sources. Av tv-serier vil jeg anbefale Succession, om den dysfunksjonelle mediefamilien hvor skaperne har lånt elementer fra både Murdoch- og Redstone-familiene. HBO-dokumentaren After Truth: Disinformation and the Cost of Fake News er også verdt å få med seg. Men aller mest vil jeg slå et slag for bøker: Leser akkurat nå Facebook: The Inside Story av Wired-journalisten Steven Levy og Newsmakers: Artificial Intelligence and the Future of Journalism av Francesco Marconi. Foretrekker man skjønnlitteratur vil jeg anbefale Vernon Subutex-serien til Virginie Despentes. Er det plass til en til, vil jeg trekke fram Nick Tosches. Har tidligere hatt stor glede av biografiene hans, men han skriver også gode romaner. Sjekk gjerne ut In The Hand of Dante.
– Hvordan synes du mediene har håndtert korona-krisen?
– Alt i alt synes jeg det lages veldig mye god journalistikk. Men vi må passe på at vi ikke blir sutrete når lesere klager på at ikke alt koronainnhold ligger åpent. Ja, det finnes gode argumenter for å ta betalt for god journalistikk, men vi må svare skikkelig. Det er også mulig å argumentere for at mer innhold bør ligge åpent i den ekstraordinære situasjonen vi nå er i. Kanskje kan det bidra til både ekstra velvilje og nye abonnenter på litt sikt.
– Hvordan havnet du egentlig i mediebransjen?
– Ved en feil. Jeg var fanatisk opptatt av musikk, ivrig platesamler og slukte alt jeg fant av musikkjournalistikk. Da jeg så en annonse fra Skjeberg folkehøyskole hvor jeg oppfattet at det sto at de hadde en linje som het musikkjournalistikk, sendte jeg et brev hvor jeg ba om mer informasjon. Det viste seg imidlertid at det var to linjer – musikk og journalistikk. Men jeg valgte å gå der ett år, og siden har jeg jobbet som journalist.
– Hva eller hvem i bransjen fortjener hyllest og hvorfor?
– Alle som sliter med å få fast jobb, men som ikke gir opp. Hvis det er noen trøst, så var det ikke lett å få fast jobb som journalist på midten av 90-tallet heller. Alle frilansere som har mistet oppdrag i disse koronatider, fortjener også en hyllest – men kanskje aller mest fortjener de nye oppdrag.
– Hva er det viktigste Abid Raja kan gjøre for å sikre at norske medier klarer seg gjennom krisen?
– Jeg har ikke løsningen, og tror heller ikke det er en løsning som passer for alle, men jeg har inntrykk av at den danske modellen er ganske god. Den dekker bortfall av annonseinntekter etter en viss modell. Og skal fange opp de fleste. Inkludert små fagblader.
