Programleder Rima Iraki (36) slår et slag for mediefri påske.

Påskepreik:

Minutter før Dagsrevyen startet fant ikke NRK-anker Rima Iraki studio: – Jeg fikk panikk

I dag kan programlederen le av situasjonen: – Jeg rotet meg bort i NRK-labyrinten, sier hun, som i dette intervjuet også slår et slag for mediefri påske.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

  • Navn: Rima Iraki (36)
  • Stilling: Journalist/programleder i NRK Dagsrevyen

– Hva gjør du i påska? (og når hadde du sist ski på beina?)

– Jeg skal jobbe litt, og så skal jeg på hytta sammen med familien. Så skal jeg jobbe litt til. Blir fint det. Jeg har gått en del på ski denne vinteren. Sist for to uker siden

Påskepreik

I påska 2019 kan du bli bedre kjent med en rekke personer i mediebransjen som Medier24 har invitert til «Påskepreik».

– Hører du på Påskelabyrinten?

– Hjemme hos oss har det aldri vært en tradisjon, men jeg skjønner hvorfor det er populært og et «must» for mange i påsken.

– Når finner du roen på ferie?

– Når barna er glade og fornøyde. Happy kids, happy life.

– Hvilke medier/serier/podkaster/innhold vil du anbefale andre å konsumere i påska?

Programleder Rima Iraki i NRK Dagsrevyen.

– Vet du hva? Jeg vil jeg slå et slag for en mediefri påske. Mange av oss er på hele tiden, og jeg tror vi hadde hatt godt av å bruke den stille uke til nettopp det – litt stillhet og ro. Snakk med hverandre, se på hverandre (og ikke nedi mobiltelefonen) og hent fram et brettspill. Nå på våren er det så mange deilige lyder ute – snøen som smelter, fugler som kvitrer, barn som leker. Ta det inn og forsøk å finne roen. Så får påsken vise om jeg klarer å følge mine egne råd.

– Viktig at vi ettergår hverandre i større grad

– Hvordan vil du karakterisere medieåret så langt i år?

– I fjor var medieåret preget av flere politiske skandaler, og dette har forfulgt oss inn i 2019. Samtidig har vi i mediene rettet blikket mer mot oss selv. Det er riktig og viktig at vi ettergår hverandre i større grad enn vi har gjort for.

– Hvilket innhold har imponert deg de siste åra?

– Jeg synes «Jakten på klimaendringene» var et veldig godt stykke journalistisk arbeid. Her har fotograf Patrick da Silva Sæther og journalist Mads Nyborg Støstad reist rundt i Norge og dokumentert konsekvensene av klimaendringene. Det er et omfattende arbeid der de presenterer konkrete eksempler på hvordan klimaet endrer natur- og dyrelivet, og hvordan det påvirker oss.

– Jeg synes også NRK Super lager innhold i verdensklasse. Jeg ser mye på barneprogrammer sammen med barna mine, og jeg blir stadig imponert over alt Super lager. Jeg vil trekke fram serien «Kroppen min eier jeg». Animasjonsserien lærer barn om grensesetting og seksuelle overgrep. Serien er laget på barnas premisser, og tar dem på alvor. Hjemme utløste serien mange samtaler med datteren min om kropp, overgrep og grensesetting. Serien har også bidratt til at flere barn har stått fram og varslet om seksuelle overgrep.

Intervjuet foreldrene med deorullen

– Hvordan havnet du egentlig i mediebransjen?

– Da jeg var liten likte jeg å leke reporter. Jeg brukte deo-rullen som mikrofon, og intervjuet mine foreldre. Jeg kunne også sitte med en papirbunke foran meg og late som jeg leste nyheter. Det har vel alltid ligget i kortene... Derfor var det ingen overraskelse at jeg ville bli journalist. Etter fire år med journalistikk og internasjonale relasjoner i Australia, praksis og vikariat i VG Nett, fikk jeg fast jobb i NRK. Siden har jeg hatt mange forskjellige oppgaver her.

– Hva er det morsomste du har opplevd på jobb?

– Det var ikke særlig morsomt da, men jeg kan le av det nå. Sommeren 2014 var jeg fersk programleder i Dagsrevyen. Rett før sending måtte vi kaste om på planene, og det ble hektisk i siste liten. Jeg hadde bare vært i studio et par ganger før, og var fortsatt usikker på veien ned dit. Det hjalp heller ikke at det var mange ulike ruter man kunne velge imellom. «Var det inn her? Eller var det til venstre for den døren?» Jeg rotet meg bort i NRK-labyrinten. Jeg kunne rett og slett ikke finne studio, og nå hastet det. Om få minutter var det sending.

– Jeg fikk panikk. «Hva om jeg ikke rekker sending?» Jeg begynte å løpe. Åpnet en tilfeldig dør, og ropte «hvor er studio 5?» Heller ikke de visste, men prøvde å hjelpe. Mens vi småløp i gangene hørte jeg noen rope navnet mitt. Innspillingslederen for Dagsrevyen. Min redning. Han lurte på hvor det ble av meg, og vinket meg inn en dør, og inn til studio. Det var tre minutter til sending! Det var bare så vidt jeg rakk det. Heldigvis gikk der bra, men jeg drømmer stadig om at jeg ikke rekker sending.

– Jeg har stor respekt for jobben de gjør

– Hva med det teiteste (og hvorfor?)

– Jeg vet at mange av våre seere reagerer når politikerne bevisst ikke svarer på det vi journalister spør om. Jeg er enig. Det er veldig irriterende!

– Hva eller hvem i bransjen fortjener hyllest og hvorfor?

Dagsrevyens team i 2018: Fra venstre: Jarle Roheim Håkonsen, Rima Iraki, Atle Bjurstrøm, Ingerid Stenvold, Nina Owing, Yama Wolasmal.

– Alle de flinke menneskene jeg jobber med som bidrar til at Dagsrevyen kan levere solide sendinger hver dag: de som redigerer, de som tar fantastiske TV-bilder, scriptene, lydteknikerne, producerne, de tekniske ledere, innspillingslederne, sminkørene og grafikerne. Dette er folk med tung faglig kompetanse som vi er avhengige av for å lage god TV. Vi hadde rett og slett ikke klart å komme på lufta uten dem. Jeg har stor respekt for den viktige jobben de gjør. Takk!

Powered by Labrador CMS