Journalist Ragnhild Ås Harbo forteller om at hun ble utsatt for et seksuelt overgrep av en kollega på reportasjetur.

– Jeg ble utsatt for et seksuelt overgrep på reportasjereise, sier Ragnhild (26). Nå vurderer hun å politianmelde

Som 22-åring fikk Ragnhild Ås Harbo en skrekkopplevelse på sin aller første reportasjetur. Nå ber hun hele bransjen gå i seg selv.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

For fire år siden var Harbo fersk journalist og vikar i Aftenposten. Hun skulle reise på sin første ordentlige reportasjereise over flere dager. På samme oppdrag var det også kolleger fra andre medier.

Etter lange dager med mye jobbing, ble det en fest på siste dag. Og det var etter noen øl at flere personer samlet seg til nachspiel på et hotellrom.

Der skjedde det som ikke skulle skje, ifølge Harbo:

– Jeg opplevde et seksuelt overgrep. Å kalle det noe annet er bare tull, har jeg skjønt, sier hun.

– Jeg ble livredd

I dag jobber 26-åringen som journalist i NRK P3. For noen dager siden postet hun en anonym #MeToo på Facebook.

Tirsdag kveld postet hun en lengre tekst - hvor hun åpent fortalte om det som skjedde: 

Dette sier straffeloven

§ 297. Seksuell handling uten samtykke

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som foretar seksuell handling med noen som ikke har samtykket i det.

§ 298. Seksuelt krenkende atferd offentlig eller uten samtykke

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd
a) på offentlig sted, eller
b) i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket i det.

Mannen hun anklager for overgrep var en mye eldre journalistkollega, som var på samme reportasjetur for et annet mediehus. Dette skjedde mens hun lå og sov - uten anledning til å si imot.

– Han utnyttet seg av en situasjon, som han burde skjønt ikke var greit. Altså, selvfølgelig - jeg sov jo, forteller hun.

26-åringen forteller videre at hun våknet på natta. Det er da at mannen, som bare hadde på seg en bokser, skal begynt å kle av henne. Plagg for plagg.

– Han begynte også å massere meg. Jeg husker at jeg ble livredd og latet som jeg sov videre. Da jeg tok motet til meg og begynte å bevege meg, så latet han som at han kun hadde hjulpet meg å ta av meg klærne, for å være grei. Men jeg visste at det ikke var det som hadde skjedd, forteller hun.

Hun beskriver at hun ble kledd av toppen, skjørtet, strømpebuksa og til slutt kjenner hun mannen forsøke å ta av henne bh-låsen.

  • ØNSKER IKKE Å KOMMENTERE: Medier24 har vært i kontakt med journalisten Harbo anklager for overgrepet. Han ønsker ikke å kommentere saken. Mannen, som er i 50-åra, jobber fortsatt samme sted. 
  • LES OGSÅ nederst i saken: Intervju med mannens arbeidsgiver - og Harbos tidligere arbeidsgiver, Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen.

Vurderer å anmelde saken

Ragnhild Ås Harbos historie kommer i kjølvannet av mange tusen meldinger i sosiale medier på emnekaggen #MeToo. Kvinner som forteller om sine opplevelser med seksuelle overgrep og trakassering.

Bakgrunnen for kampanjen er den voksende skandalen rundt Hollywood-produsent Harvey Weinstein (65), som anklages for å ha misbrukt kvinnelige medarbeidere og kolleger over flere tiår.

Dette har også fått følger i Sverige: Der er det nå undersøkelser etter anklager om seksuelle overgrep i AftonbladetTV4 og SVT. Så langt er en TV4-profil tatt av lufta og en leder i Aftonbladet politianmeldt.

Nå kan noe lignende også være neste skritt i Norge. Harbo har bestemt seg for å ikke bare fortelle om det offentlig, men også ta grep:

– Jeg vurderer nå å anmelde saken til politiet, sier hun til Medier24.

– Fikk meg til å varsle sjefene

Men tilbake til fire år siden: Harbo sier hun den gang forsøkte å glemme det som skjedde.

Journalist Ragnhild Ås Harbo.

Da hun kom hjem og tilbake på jobb etter turen, ble det vanskelig. På et tidspunkt brøt hun sammen i et stillerom, etter å ha fått tekstmelding fra den samme mannen - som lurte på om hun var tilbake i Oslo.

– En veldig god kollega skjønte at noe var galt og spurte meg hva som hadde skjedd. Han fikk meg til å varsle fra til sjefene i Aftenposten.

Harbo forteller da at mellomlederne ble fullstendig satt ut.

– Jeg ville si fra, for det skal jo ikke være sånn. Jeg hadde jo aldri i verden trodd at dette skulle skje med meg, men jeg skjønte at dette måtte bli tatt tak i. 

Kritisk til måten avisa håndterte varslinga

Det ble mange runder med ledere og HR-ansvarlig og til slutt sjefredaktør Espen Egil Hansen i Aftenposten. 

– Måten den HR-ansvarlige i Aftenposten tok imot beskjeden på, var mildt sagt ikke bra. Jeg fikk mer eller mindre en opplevelse av at «ja, men du var ung og full og var jo med på hotellet. Sånn er det å vokse opp», hevder hun. 

– Hun tilbød meg tre timer hos bedriftpsykologen, og hvis jeg hadde behov for mer, så måtte jeg betale selv, forteller Harbo.

Harbo klandrer ikke sin tidligere arbeidsgiver, men ønsker å endre på systemet. Og vil at mediene får på plass en klar rutine når slike ting skjer. Derfor er hun veldig glad for at Aftenposten sier at de har ryddet opp, men:

– Jeg har lest utkastet til hvordan de skal gjøre det. Jeg mener at det kan bli bedre, og jeg mener at det er skandale at det ikke var der fra før av. For dette var ikke noe nytt. 

I etterkant av saken ble det gjennomført et møte mellom den mannlige journalisten og Harbo - med en advokat tilstede. Der skal mannen ha beklaget dersom han ble oppfattet som ubehagelig.

Harbo sier hun fikk beskjed om at hun ville få støtte fra arbeidsgiveren sin, dersom hun anmeldte saken.

– Men når journalister blir utsatt for en trussel, så anmelder jo arbeidsgiveren for deg. Hvorfor skal det være annerledes her?, spør hun seg.

Ukjente historier

Styreleder Harald Stanghelle i Norsk Redaktørforening uttalte til NRK denne uka at dette ikke kunne skje systematisk i norske mediebedrifter, fordi de er så gjennomsiktige. Han sa:

– Heldigvis er jenter så sterkt representert blant redaktører og journalister i Norge, at jeg tror medieledere ikke kunne drevet trakassering uten at det ville blitt en sak av det. Det er som sagt noe jeg håper, men jeg vet jo ikke. Det er det bare de jentene som eventuelt har opplevd det som kan svare på.

Siste del av det sitatet var en klar oppfordring til å nettopp si fra, tenkte Harbo.

– Hvordan kan han vite det? Jeg har selv vært et mørketall fram til nå. For alt jeg vet, er jeg bare en av svært mange ukjente historier. Og reaksjonene jeg har fått fra andre, viser at det er mange flere der ute.

26-åringen tenker at én av grunnene til at så få varsler fra, er fordi det er ikke er et godt nok mottakssystem for slike henvendelser.

– Hvorfor er det ingen som forteller deg hvem du skal snakke med når slike ting skjer? Jeg savner en konkret plan fra mediene, som sier «Dette er ikke greit - og hvis det skjer deg, så skal vi som din arbeidsgiver, ta vare på deg og sørge for at rett skal være rett». Det hadde hjulpet både meg, sjefen min og svært mange etter meg.

  

– Jeg har blitt tøffere

– Hvorfor vil du fortelle om dette?

Ragnhild Ås Harbo utenfor sin nåværende arbeidsgivers hovedkvarter på Marienlyst. Hun jobbet ikke i NRK da hendelsen skjedde.

– Jeg elsker jobben min. Å være journalist er virkelig noe jeg liker, men det gjorde det veldig vanskelig for meg å gå på jobb etterpå. Nå har jeg fått det en del på avstand, men det kom opp igjen nå etter #MeToo-hashtagen kom.

- Det er både slitsomt og godt å fortelle om det. Jeg håper at jeg kan hjelpe andre fra å havne i samme situasjon som meg.

– Hvordan har det du forteller om, endret deg?

– Da jeg jobbet i Aftenposten, var jeg selvutnevnt trivselsansvarlig, positiv og sosial av meg og glad i mennesker. Det klarte han å tråkke ganske grundig på - altså den tiltroen til andre.

- Jeg trodde før dette at folk har gode intensjoner, men det har jeg lært ikke alltid stemmer. Og det satte en skikkelig støkk i meg, forteller hun.

Harbo sier at hendelsen har preget henne i ettertid, men at hun gradvis har klart å mestre å leve med det hun sier skjedde.

Håper å sette dagsorden

Kollegene i Aftenposten var en god støtte, forteller Harbo.

– Heldigvis har ikke det satt varige spor, men jeg har nok blitt mye mer observant og tøffere. Hvis noen kommer og tror at de kan «ta for seg» eller være frekke, så sier jeg fra. Klisjé nok, så har det gjort meg sterkere. Men jeg skulle nok helst vært den opplevelsen foruten.

– Hvordan håper du at dette blir tatt imot i bransjen?

– Jeg håper ikke jeg blir sett på ei som syter, men at jeg forteller om noe som det er viktig å sette på dagsorden. Jeg tenker også at jeg er midlertidig ansatt og min kontrakt går ut neste søndag. Så jeg håper ikke at jeg, ved å fortelle om dette, ødelegger for karrieren min. Det ville vært synd.

– Mediebransjen er en utrolig fin bransje med veldig mye bra folk, men det finnes noen som ikke akkurat faller innenfor den kategorien, som ødelegger for mange andre. Det som skjedde med meg, kan like gjerne skje med andre.

- Det er utrolig fælt å tenke på. Og da må de tørre å si fra. Det håper jeg de tør når andre baner vei, sier Harbo. 

Episoden førte ikke til konsekvenser for mannen, bekrefter hans arbeidsgiver

Medier24 har snakket med øverste leder i bedriften hvor den anklagede mannen jobbet - og fortsatt jobber.

Lederen sier at man etter henvendelsen fra Ragnhild Ås Harbos daværende arbeidsgiver (Aftenposten) tok tak i saken, og at det ble lagt til rette for et møte mellom de involverte.

- Det skal ha vært noe ulik oppfatning av hva som hadde skjedd. Men slik jeg oppfattet det ble saken «gjort opp» og avklart i det møtet. Da la vi den også bort, sier lederen.

Det vil si at det ikke ble reist noen formell personalsak, eller at episoden fikk noen personalmessige konsekvenser for vedkommende.

- Når du ser tilbake i dag på hvordan saken ble behandlet, gjorde dere alt riktig?

- Ja, ut fra situasjonen den gang så mener jeg at vi håndterte det riktig.

- Uavhengig av formalitetene og sakens gang for fire år siden: Hvis det er slik at en ung journalist tidlig i 20-åra hadde en ubehagelig opplevelse med en av dine ansatte på jobb - hva tenker du om det, og er det slik det skal være?

- Det er klart at voksne, erfarne medarbeidere må ha et bevisst forhold til hvordan man oppfører seg - ikke minst overfor yngre kolleger på vei inn i yrket.

- Hvis en politianmeldelse fire år etterpå skulle føre til noe nytt i saken, hvilke konsekvenser vil det få for dere og din ansatt?

- Det kan jeg ikke kommentere, det blir rent hypotetisk, sier lederen.

 

Aftenposten-sjef mener man lytte, lære og bli bedre av kritikken. - Vi tar disse sakene svært alvorlig

Espen Egil Hansen var fersk sjefredaktør i Aftenposten da hendelsen fant sted for rundt fire år siden. Harbos historie var en av hendelsene Hansen viste til overfor Medier24 i vår sak tirsdag.

Og sier dette om hvordan saken ble håndtert:

- Jeg vil ikke gå inn i enkeltsaker. Men vi må prøve å lytte, lære og gjøre ting bedre.

- Jeg tror vi må erkjenne at vi ikke er veldig trent på denne typen problemstillinger. Min opplevelse er likevel at vi har lært av enkeltsaker, og at det er større fokus på disse problemstillingene i dag, sier han.

 

Espen Egil Hansen, sjefredaktør og direktør i Aftenposten.

- Alle saker er forskjellig

- Harbo spør blant annet om det er forskjell på seksuell trakassering og trusler, med tanke på anmeldelse og i hvilken grad bedriften tar regien på det. Hva tenker du om det?

- Først og fremst: Jeg mener saker som gjelder trusler eller seksuell trakassering er svært alvorlige. Vi må ha en tydelig holdning når det gjelder alle former for trakassering og trusler, og vi må støtte medarbeidere som opplever slike forhold i en jobbsituasjon.

- Vi må stille opp på det menneskelige plan og vi kan stille ressurser til rådighet enten det er HR, jurister eller annen støtte. I de sakene hvor det er egne medarbeidere involvert kan vi gi formelle reaksjoner som strekker seg fra skiftelige advarsler til avskjedigelse, sier Hansen.

Aftenpostens sjefredaktør mener også at hver sak må behandles som en enkeltsak:

- Jeg har i mine år som leder kun hatt noen få saker og det er min erfaring at saker er forskjellige. Mens det for noen er riktig å anmelde, har andre mest behov for å snakke med noen og at det ikke skal «komme ut».

- Derfor må man se på alle saker som enkeltsaker, og til syvende og sist så er det den enkelt som må ta den endelige beslutningen om en sak skal anmeldes til politiet. Vi kan støtte, stille resurser til rådighet og stille opp på det menneskelige plan, men selve beslutningen tilligger den enkelte, sier Hansen videre. 

 

- Det har vært en ukultur

På generelt grunnlag er også Hansen klar på at det har vært en ukultur:

- Jeg er opptatt av dette, og mener det har vært en ukultur i norsk presse - som jeg har vært en del av og sett gjennom 30 år. Men jeg tror det går riktig vei, heldigvis.

- Hvilke tanker gjør du deg om hvordan saken ble behandlet av mannens arbeidsgiver?

- Jeg ønsker ikke å gå inn på detaljene i saken, og vil heller ikke mene noe om det, sier Hansen.

 

 

Powered by Labrador CMS