=Oslo forteller 23 av selgernes historier i en spesialutgave: – Vi ønsker å vise frem mangfoldet
I en følsom og spesialdesignet septemberutgave forteller =Oslo om livene til selgerne sine. – De har alle ulike historier og bakgrunn. Vi tror det vil være fint for dem å fortelle sin historie, sier redaktør Erlend Paxal.
Ole Dag Kvamme
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
=Oslo har siden starten registrert 1600 selgere av bladet. Hver måned bidrar rundt 160 selgere.
I spesialutgaven, som først og fremst er signert selgerne, journalist Even Skyrud og designeren Remi Juliebø, blir leserne kjent med 23 selgere, som har svært ulike historier.
Slik starter teksten om en av dem, Magne. Selger Nr. 1466:
«Jeg har en del infeksjoner i kroppen til enhver tid. Det henger sammen med at jeg har en schizofrenidiagnose. Jeg er utsatt for både psykoser og infeksjoner, og slik har det vært de siste ti åra. Schizofreni er overfølsomhet, og hos meg rammer det både psykisk og fysisk. Det skal lite til før det gir utslag. Mennesker med schizofreni dør tidlig. I USA er gjennomsnittsalderen 40 år for mennesker med sykdommen, og her enda tidligere, tror jeg. Jeg er 39 år gammel. Jeg tenker mye på døden. Jeg bruker ulovlige rusmidler mot disse plagene. For smertene, og for ikke å bli psykotisk. Morfin demper begge deler. Selv om infeksjonene stort sett bare er i huden, er de veldig smertefulle. Jeg har smerter hele tiden. Det er vanskelig ikke å bli deprimert av det».
– Historiene handlet om dem han hadde mistet
Noen av selgerne er gjengitt med bare fornavn, andre har valgt å bistå med et dikt, eller på annen måte et vis å signalisere sin identitet og historie.
– Tekstene er veldig personlige?
– Vi har tatt en vurdering på hver enkelt av dem, om hvilket uttrykk de ønsket og hvilken historie de ønsket å fortelle, sier redaktør Erlend Paxal.
Bildene er ulike, slående, og designet følger en helhet.
Miljøarbeider Even Skyrud forteller også om sitt møte med Frank, som døde 57 år gammel, og var en av de første miljøarbeideren møtte.
«Historiene han fortalte fra sitt eget liv handlet om dem han hadde mistet. Nesten utelukkende om dem. Datteren han mistet i krybbedød, kona, hans livs store kjærlighet, som han mistet i en overdose, de ni gode kameratene han mistet til bølgene i Nordsjøen, da boreriggen Alexander Kielland kantret i 1980. Han sa at selv om han ble reddet opp av vannet, var det som en del av ham ble igjen der i dypet.», skriver Skyrud.
Trykket opp ekstra utgaver
=Oslo har trykket opp 15.000 eksemplarer av utgaven, noe mer enn de vanligvis selger. Tekst og utforming har blitt til i samarbeid med selgerne som blir vist frem.
– Hva med reaksjonene på det å bli eksponert så kraftig?
– Vi har gått noen runder med dem. Men samtidig er disse allerede godt kjent som selgere av bladet. Likevel er de nok stigmatisert som «narkomane». Men de har alle ulike historier og bakgrunn. Vi tror det vil være fint for dem å fortelle sin historie. Vi tror det kan bli en god opplevelse, sier redaktør Erlend Paxal.
Han tok over som redaktør for bladet på forsommeren.
– Jeg skal ikke ta æren for denne utgaven. Det er min skribent og miljørarbeider Even Skyrud som kom til ideen da jeg tok over i vår. Et utgangspunkt var at vi hadde så gode bilder, sterke portretter, som ikke ble brukt. Og selv om mange av bildene er av eldre dato, er de fortsatt representative, og vi har fått tatt nye. Det er altså flere fotografer som har latt oss få bruke sine bilder, sier Paxal.