- DU VET DET er alvorlig når en Ap-politiker går ut i en borgerlig avis og tar til orde for politisk reklame, sa debattleder Oddvar Stenstrøm for å sparke i gang Geelmuyden Kieses frokostmøte.
- Hvor ble det av Oslopressen?, var spørsmålet og overskriften.
Rundt 50 personer lurte på det og kom til Solli plass torsdag morgen for such thing as a free breakfast.
NÅ ER DET SOM kjent ingenting som en gratis lunch.
Om det da fins en gratis frokost? Når et PR-byrå arrangerer?
Nå har nok både Geelmuyden Kiese og konsernsjef Hans G. et reelt samfunnsengasjement. Men det er jo tilforlatelig å spørre hva som er motivet for debatten og problemstillingen:
Fordi kundene ikke når fram i lokale medier lenger?
Jeg lette på den offentlige kundelista for å se hvem som kunne hatt interesse av dette. Det være seg partier, bedrifter eller myndigheter.
Vel; Hamarregionen Utvikling eller Blomqvists kunsthandel er neppe så bekymret for Oslo-pressen.
For å nevne noen. Her finner jeg verken Oslo kommune eller politiske partier.
Hvis ikke Norges Blindeforbund står bak, da.
SÅ VI FÅR TRO det er et ektefølt engasjement og savn. I en situasjon der rikspressen ikke skriver om lokale Oslo-saker, Aftenposten er blitt en riksavis og at Amedia la ned sine bydelsaviser i fjor høst.
Ja, det er så galt at Aps byrådslederkandidat Raymond Johansen savner oppmerksomhet.
- Oslo er ikke en vanstyrt hovedstad. Men det er store viktige saker som fortjener offentlighetens søkelys, sa han.
- Det er risikofritt å være styrende politiker i Oslo, mente Johansen.
Det vet både opposisjonen og posisjonen i byen alt om.
Dermed kan Raymond Johansen virkelig få holde på i fred for pressen. Det er jo det han har bedt om?
Men dette stilte ikke Oddvar Stenstrøm eller noen andre spørsmål om. Det er nå så. Ei heller Aftenposten-redaktør Håkon Borud eller BT-kommentator Frøy Gudbrandsen tok opp spørsmålet.
Begge representanter for medier som har skrevet mye om nettopp disse endringene i Offentlighetsloven.
SÅ HVA SNAKKET de egentlig om da?
- Nå bruker vi Akers Avis Groruddalen og Nordstrands Blad når vi skal snakke om saker i Oslo. Jeg skulle gjerne hatt med meg Ketil Solvik-Olsen til Røa-krysset, men da kommer det ingen medier og det er bare vi som vet det. Det er et demokratisk problem at vi har så dårlig mediedekning, mente Carl I. Hagen.
SELV HAR JEG bodd i Oslo i snart ett år og leser ganske mange aviser og nettsteder. Jeg er vokst opp i lokalaviser og har tidligere lest kommunestyrepapirer til både frokost, lunsj og middag.
Men jeg har til gode å lese en eneste reportasje fra et bystyremøte i Oslo.
Og om man kanskje ikke skulle tro det, var Carl Ivar den som sa det best om savnet etter gode politiske journalister:
- Nå er det ingen som kjenner rådhuset og de som jobber der. Det er bare Ola Juven fra Østlandssendingen som virkelig gjør det, og han må gjennom en hel masse telefoner og kontroller før han kommer inn. Det er kanskje noen som dekker møtene og publiserer på nett, men det er ingen som stiller kritiske spørsmål, mente Hagen.
MEN, NÅ HAR vi jo Facebook, konstaterte politikere.
Der når vi flere millioner, ifølge Raymond Johansen.
Han hadde pugget Facebooks siste brukertall bedre enn han pugger reglene for komma og apostrofer.
- At du når noen på Facebook, betyr ikke at du treffer leserne og at de faktisk tar budskapet innover seg, sa Aftenposten-redaktør Håkon Borud.
Som senere i debatten gjorde noe han presenterte som helt utradisjonelt:
- Jo, nå skal jeg ta selvkritikk. Vi har vært for dårlig på dekke Oslo-politikken. Derfor har vi overført flere til å dekke Oslo nå under valgkampen.
- Det har ikke jeg sett, kommenterte Carl Ivar.
- Da har du ikke lest Aftenposten de siste dagene, repliserte Borud.
Og Facebook, vel - det kommer ikke til å redde lokaljournalistikken, spår nyhetsredaktør Borud:
- Vi er inne i en betydelig mediekrise. Jeg tror flere aviser og mediehus kommer til å forsvinne. Og da kommer det ikke noen Facebook-grupper som driver politisk journalistikk. Da blir det mer reklame og PR.
MEN AFTENPOSTEN HAR enn så lenge 20 journalister som jobber med Osloby-journalistikken. Til vanlig. Og nå før valget altså enda flere.
Og hvis vi leter, så finner vi dette innholdet. På nett.
På papir er jo Osloby mest restaurantanmeldelser og pristester på kebab og kinogodteri.
Men skal Aftenposten fortsette med ekstra politikkdekning av hovedstaden etter valget?
- Det vet jeg ikke. Det kommer an på hvor interessant dere gjør politikken, sa Borud.
I Bergen har de ikke det problemet.
Det er det så mange interessante og rabiate politiske debatter at det må to aviser og en rekke bydelsaviser til for å rekke over alt.
- Jeg skjønner ikke hvorfor man skriver så lite om lokalpolitikk i Oslo. Det er jo en gullgruve i interessant journalistikk, sa BT-kommentator Frøy Gudbrandsen.
- Nå tror jeg ikke det er det som gir oss penger til å finansiere samfunnsoppdraget. Vi gjør det fordi det er viktig, la hun til.
- Hva dere kan gjøre? Vel, vi kan jo flytte Bergensavisen til Oslo. Så får vi være alene, spøkte Gudbrandsen.
NÅ HAR JO Oslo allerede sin BA.
Dagsavisen heter den. De får cirka like mange millioner i pressestøtte.
Han var ikke på debatten. Hvorfor ikke? Leser de fortsatt ikke Arbeiderbladet så langt vest som Solli plass?
En annen som kunne sagt noe, er Tore Bollingmo. Han var redaktør for Amedias mange Oslo-aviser inntil de ble lagt ned. Og var egentlig en del av panelet.
Men han ble visst til overs da Carl I. Hagen oppdaget debatten og inviterte seg selv.
DET FRAMSTOD rett og slett litt merkelig å ikke ha med seg dem som faktisk jobber eller har jobbet med lokaljournalistikk i Oslo.
Det ble litt som en TV-debatt der det er viktigere med store navn enn gode og relevante diskusjoner.
Og debattmøtet «falt for eget grep»; en debatt om mangel på lokal journalistikk som selv ikke blir lokal.
I stedet for å løfte fram lokale stemmer, fikk vi høre Dagbladets politiske redaktør Marie Simonsen. Hun kan mye om mangt og skriver godt om det meste.
Men hun har da aldri jobbet i lokalavis.
Ja, Dagbladet er snart den minste avisa hun har jobbet for. Uten at jeg tror de blir en bydelsavis for Hasle med det første.
Og svaret hennes?
- Er det noen som har masse penger? Det er det vi savner og det er det debatten burde handle om. Hans Geelmuyden, er du i salen selv? Du kan jo lage en avis. Og så må folk begynne å betale på nett, sa hun.
HJELP, VI MANGLER en lokalavis!
Så la oss arrangere et frokostmøte.
Ikke ble vi så mye klokere av den.
Ikke fikk vi vite så mye om lokalavisene i Oslo.
Og ikke fikk vi svar på de spørsmålene som burde ha vært stilt. Til folk som ikke var der.
DET ER MED andre ord rom for flere debatter om dette temaet.
I mellomtiden er det fritt fram for Aftenposten, Dagsavisen, Dagbladet, VG og alle andre å gjøre det som lokalaviser gjør hver eneste dag i 430 kommuner landet rundt:
Snakke med folk. Få tak på gode tips. Gå på rådhuset. Lese dokumenter. Og still kritiske spørsmål til forvaltningen og politikerne.
God, lokal journalistikk kalles det. Det koster verken 20 årsverk eller millioner av kroner.
