Denne uken ble det kjent at Dagbladet starter en ny journalistisk satsing på hovedstaden.

Blant annet har avisa ansatt den prisbelønte journalisten Vegard Venli fra Kommunal Rapport, for å gå etter pengene og politikken i sømmene. Les mer om satsingen lenger ned i saken. 

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Oslo kommune har tidligere ment at det var et demokratisk problem at ikke mediene skrev om Norges største kommune, som forvaltet nesten 70 milliarder kroner årlig.

Han gjorde medienes «Oslo-svikt» som en del av valgkampen sin.

– Risikofritt å være politiker i Oslo

Nå - ett år senere - har situasjonen blitt annerledes, innrømmer han, men det vil ikke Johansen ta æren for. Ikke helt hvert fall:

– Jeg ønsker mest mulig fokus på Oslo og jeg ønsker å bli sett i korta, noe jeg mener er avgjørende for demokratiet. Dette gikk jeg også til valgkamp på. Det har skjedd noen gledelige ting, uten at jeg skal ta æren for det, så har Aftenposten fått egen kommentator på Oslo-stoff, samt at Dagsavisen, Klassekampen, NRK, TV 2, Finansavisen skriver om oss. Nå ønsker jeg også Dagbladet velkommen, sier han til Medier24.

– Du har uttalt at «I dag er det nærmest risikofritt å være styrende politiker i Oslo», på grunn av manglende mediedekning. Ønsker du mer risiko?

– Jeg håper vi greier å få fokus på sakene våre, men det er alltid en risiko å bli sett mye i kortene. Oslo er en kjempestor virksomhet og mediedekning må du ta med på kjøpet, det tilhører demokratiet. Det er mye som media kommer til å skrive, som vil ergre meg, og jeg kommer til å føle at jeg blir urettferdig behandlet, men det må vi tåle, sier han.

Slik skal Oslo bli mer åpen

Raymond Johansen ønsker ikke legge seg opp i hvilke tema som er underdekt, for det må pressen finne ut selv, mener han.

Men den relativt ferske byrådslederen sier at rammene rundt skal bedres. Han peker på fem konkrete punkter:

• Oslo kommune samarbeider med DIFI om en felles digital innsynsløsning (OEP) som skal gjøre det mye enklere for blant annet journalister.

• Har digitalisert budsjettet gjennom en nettløsning i samarbeid med statsbudsjettet.no.

• Byrådet har offentliggjort avvik i eldreomsorgen.

• Innført pressekort på rådhuset.

• Byrådene skal være mye mer aktiv i og tilgjengelig for media.

– Kommunen nekter innsyn

Byrådslederen mimrer tilbake til da han var Oslos byråd for miljø og samferdsel fra 1992-1995.

Da var det utenkelig å dra fra kontoret før man hadde fått med seg NRK Østlandssendingen eller lest Aftenpostens Aften-utgave, som var lokalavisen for byen.

– Det var et helt annet fokus på Oslo da, det tror jeg man kan erindre. Nå er det mye tøffere i media, med mindre ressurser og andre aktører som betyr noe for folks lesevaner, for de har endret seg. Men betydningen av å fortelle om det vi driver med, har ikke blitt noe mindre, heller tvert imot.

Nettopp Vegard Venli, som nå går til Dagbladet for å grave på Oslo, har kritisert byrådet for å gjøre det vanskelig for journalister. Han skrev i en kommentar i Medier24 i september i fjor:

At det gjennom flere år har vært utfordrende i Oslo, skyldes ikke knapphet på redaksjonelle ressurser, men en kommune som gang på gang nekter innsyn i ubehagelige saker..

– Det er ingen ambisjon om å holde ting unna media. Vi har hatt en diskusjon, med blant annet Vegard Venli, om status på ulike dokumenter. Det går på når dokumentet er under saksbehandling og når er det sluttført. Dette er vi uenige om, men det er ikke akseptabelt å bryte offentlighetsloven. Det skal hele Oslo kommune være gjennomsyret opptatt av, sier Johansen.

I den samme kommentaren, kritiserte Venli byrådet for å støtte lovendringer som gjør rammevilkårene for journalistene vanskeligere:

At hans eget parti nettopp har bidratt til en vesentlig svekkelse av rammebetingelsene for kritisk kommunaljournalistikk, er visst alt glemt. (..)

Da Stortinget før sommeren endret offentlighetsloven, brukte nemlig Arbeiderpartiet sine stemmer på å støtte opp om et helt annet verdisyn enn det Johansen nå fronter.

Her var det politikernes arbeidsro det skulle vernes om. Lovendringen innebærer helt konkret at byrådet i Oslo fikk styrket sin rett til å hemmeligholde sakspapirer – på bekostning av journalisters rett til innsyn.

Det er nå opp til byrådet selv å bestemme når det skal bli offentlig debatt om en sak. Byrådet kan i prinsippet behandle saker bak lukkede dører i månedsvis før de legger den frem.

Fra da av får journalistene én uke på å «grave» i saken, før den vedtas med endelig virkning.

Les hele kommentaren til Vegard Venli fra 2015 her:

• Jeg har prøvd å skrive om Oslo kommune, Raymond. Men jeg møter bare en vegg av hemmelighold 

Forberedt på å få kjeft

Johansen innrømmer til Medier24 at det kan være ulik praksis for innsynsforespørsler og åpenhet i en stor virksomhet, men at de skal bli bedre:

– Det er helt sikkert ulik praksis enkelte steder, også er det litt ulik kompetanse i de forskjellige virksomhetene. Men det går ikke an å sette en felles betegnelse på åpenhetskulturen i Oslo og karakterisere den som lukket, men det er helt sikkert elementer eller virksomheter som ikke er åpne nok og har mye å gå på. Det tar vi tak i, sier han.

Nettopp for å vise alvor med mer åpenhet har Oslo kommune vært åpen om avvik i eldreomsorgen, som sier om man gir for mange piller til eldre eller om de ligger for lenge uten å få assistanse.

– Det er ikke først og fremst fordi media skal skrive om det, men det er gjennom å ha et fokus på åpenhet at vi mener tjenestene blir bedre. Og da må virksomhetene ta tak i det og endre sin praksis, for å få tjenesten enda bedre. Vi skal vise resultatene gjennom å bli sett i kortene, men vi er forberedt på å få kjeft. Jeg tror det bedrer oss, sier han.

Stortingsflertallet sørget i fjor for at byrådsnotater, drøftingsdokumenter til byrådskonferanser og forberedende byråd i kommuner med parlamentarisme, kan unntas fra innsyn etter reglene om interne dokumenter.

Dette får Johansen kritikk fra Venli for, men han mener tvert imot at dette gir mer åpenhet:

– Jeg er uenig med Venli i det. Jeg mener at det er med på å skape åpenhet og at vi ikke opererer med positlapper når det gjelder intern saksbehandling. Det kan hende et slikt politisk organ som byrådet i Oslo har behov for å la noen dokumenter gå mellom oss før vi konkluderer, og at det skaper en åpenhet intern i byrådet, som får frem alle sider av saken.

– Hvis det er slik at hver enkelt byråd føler det er masse ting man ikke tør å si for man blir hengt ut, så er det negativt. Sluttproduktet og byrådssakene ligger ute til offentlig ettersyn, sier han.

- Skal lete lenge for å finne en like svak hovedstadsdekning, mener John Arne Markussen. Det vil Dagbladet gjøre noe med

Det er ikke bare Dagbladet som ruster opp Oslo-satsingen sin. Blant annet sier sjefredaktør Eirik Hoff Lysholm i Dagsavisen at de har oppgradert satsingen på Oslo betydelig.

Nå har de seks reportere som følger hovestaden ekstra tett, daglig.

– Hos oss er det nå flere profilerte reportere som bare jobber med Oslo, som for eksempel Aslak Borgersrud. Han bruker en annerledes penn og treffer veldig bredt med saker fra bystyret og egentlig alt mulig. I tillegg har vi dekket lokalfotballen helt ned til 2. divisjon tett det siste året.

– Det er åpenbart et behov og savn i markedet, sier han.

Ikke enig i at alt er blitt så meget bedre

Sjefredaktør John Arne Markussen i Dagbladet ønsker Medier24 velkommen på kontoret denne uka for å snakke om Oslo-satsingen.

Han mener det er alt for liten dekning av landets hovedstad.

– Antakelig skal man lete lenge og langt ute i verden for å finne en tilsvarende svak dekning av en hovedstad. Det er noe vi i media må ta innover oss. Dagbladet er et nasjonalt medium, som VG og DN, men om du ser på regional- og lokaldekningen er det for svakt. Bortsett fra Østlandssendingen til NRK og noen andre aktører.

Raymond Johansen sine bemerkninger om lite Oslo-dekning, har motivert Markussen og Dagbladet:

– Raymond Johansen var titt og ofte ut i valgkampen og påpekte den svake mediedekningen av Oslo, samtidig som han lovte offentlighet og åpenhet, så da er spørsmålet vi stiller oss:

– Hvordan har det egentlig gått? Mitt inntrykk er vel at det ikke akkurat har gått rett vei, sier han og spør seg om Oslo har en brukervennlig nok postjournal, om det er mulig å gjøre historiske søk og om hvordan kommuneadvokatens praksis er ved offentlighetsloven.

Mener Oslo er en lukket by

Sjefredaktøren sier at når Oslo kommune har et budsjett på opp mot 70 milliarder, er det svære strukturelle ting som det blir interessant å lage journalistikk på.

– Vi skal fokusere på livet i rådhuset, men også på etatene. Det pågår en masse store viktige utbyggingsprosjekt i Oslo, og det er utrolig mye penger som de forvalter. Vi skal gå inn for å se systematisk på det politiske og forvaltningsmessige i Oslo.

– Det skal skje i nært samarbeid med gravegruppen vår, hvor Vegard Venli går inn. De jobber tett med våre politiske journalister. Nå går vi inn i et valgår, så det er ikke slik at han skal jobbe isolert, men i et team. Også kan vi sette på mer ressurser ved behov, sier han.

– Oslo er på mange måter en lukket by som er hyggelig å bo i, men når det kommer til forvaltning og politikk, er den på mange måter lukket. Befolkningen fortjener mer innsikt, avslutter Markussen.