Mandag inviterte Omdal-utvalget redaktører og journalister i Oslo til innspillsmøte om medienes omgang med kilder og hva slags sitatpraksis vi egentlig ønsker oss i norsk presse.
Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening åpnet ballet med å stille spørsmålet:
– Behandler vi kildene våre skikkelig?
Utvalget ble satt ned i kjølvannet av VG-saken, hvor VG-journalist Lars Joakim Skarvøy ble anklaget for å ha fabrikkert et sitat om at «det ble litt mye» for Sofie (27), etter at hun hadde danset med tidligere Ap-nestleder Trond Giske på bar i Oslo.
Skarvøy har tatt avstand fra anklagene, og VGs interne granskning konkluderte med at de ikke har grunnlag for å si at sitatet var fabrikkert.
– Problematisk
Presse-veteran Sven Egil Omdal er satt til å lede utvalget. Generalsekretær i Norsk Presseforbund åpnet med å peke på at de har konkludert med at det er viktig å løfte denne debatten opp fra å kun dreie seg om VG og VGs praksis.
– Mange etterlyste en ekstern granskning av VG. Det fører ingensteds hen, sa hun og viste til at det er bakgrunnen for hvorfor de har gitt dette utvalget et bredere mandat enn bare å se på VGs dekning av dansevideoen.
Floberghagen pekte på det som er en utfordring for mange medier, nemlig at det finnes en del der ute som ikke har et godt forhold til pressen.
– Det er mange som opplever forholdet til mediene som til dels problematisk – både når det kommer til å gjøre premissene klare, hva man blir intervjuet om og ikke minst bruken av anonyme kilder, sa Floberghagen innledningsvis.
Utvalget leverer sin innstilling i oktober, etter planen, og har mulighet til å foreslå endringer i pressens etiske retningslinjer, Vær varsom-plakaten, som en del av den innstillingen de leverer.
– På høy tid
Utvalgsleder Sven Egil Omdal innledet med å si at han mener det er på tide at pressen tar en formell diskusjon om disse problemstillingene.
– Det virker som at det er på høy tid at vi tar denne samtalen, sa han.
– Denne samtalen kan ikke bare dreie seg om hvordan pressen utøver sin makt, og viste til at den også må hånde om forholdet til de profesjonelle kildene, hvor stadig flere av de profesjonelle kildene omgir seg med flere kommunikasjonsfolk eller PR-byråer.
Det mente Omdal at gjør at de profesjonelle kildene har stadig større kontroll over nyhetsprosessen – og hva det er som faktisk ender opp med å komme på trykk.
– Profesjonelle kilder har tilrevet seg mye av kontrollen over nyhetsprosessen, og bruker stadig nye metoder for å styre nyhetsstrømmen, spesielt i saker som er vanskelige eller pinlige for dem, sa han.
Han understreket at utvalget nå er inne i en prosess hvor de skal lytte – og ikke minst innhente mest mulig informasjon om situasjonen og potensielle løsninger.
Omdal pekte på en rekke utfordringer og spørsmål, som utvalget, og forhåpentligvis norsk presse, skal ta stilling til framover.
Noen av de spørsmålene Omdal trakk fram er:
- Hva gjør vi når kildene vil ha alle spørsmål skriftlig? Og du får tilbake en e-post med omfattende svar, der de forlanger at alt eller ingenting havner på trykk?
- Skal vi gi sitatsjekk på skriftlige svar?
- Hvordan forholder vi oss til lekkasjer fra kommende budsjett som er positive, men politikere som samtidig ikke vil svare på kritiske spørsmål?
- Hvordan forholder vi oss til små lekkasjer fra en kommende innstillinger, hvor ulike redaksjoner sitter på små biter, men ingen sitter på helheten?
- Hvor nøye er vi med å forklare uprofesjonelle kilder konsekvensene av å stille opp?
- Hva betyr det egentlig å gjøre premissene klare for et intervju?
- Hvordan kan vi bruke det som ble sagt «off rec»? Hvor mye kan vi overtale eller presse kilden til å gjenta det «on rec»?
- I Vær varsom-plakaten står at man skal gjør avtale om sitatsjekk på forhånd? Er vi flinke nok til det?
- Hva skal sitatsjekken omfatte? Skal man sende hele saken, sitater i kontekst eller kun sitater?
- Kan sitatsjekken brukes til å legge til ting som du ikke kom på under intervjuet?
- Hvor liberale er vi med sitatsjekken, og hvordan gjør vi det om det utvikler seg til en forhandlingssituasjon?
- Er det et problem hvis vi har en praksis som publikum og kildene enten ikke kjenner til eller ikke forstår?
- Hvor går grensene for kildevernet? Har vi i det stille utvidet kildevernet til å omfatte notater fra «off rec»-samtaler? Er dette en ønsket utvikling og bør vi definere hva vi mener med kildevernet i Vær varsom-plakaten?
- Er vi for liberale med bruken av anonyme kilder?
- Trenger vi egne regler for å hente ting direkte fra sosiale medier?
– Ønsker et best mulig forhold til kildene
En av dem som holdt innlegg om hva de tenker om situasjonen, og hvordan praksis i egen redaksjon er, var nyhetsredaktør i Aftenposten, Tone Tveøy Strøm-Gundersen.
Hun gjorde det åpenbare klart med en gang:
– Utgangspunktet vårt er at vi ønsker å ha et best mulig forhold til kildene, sa hun.
Etter det pekte hun på at det finnes noen uklarheter i hvordan man skal tolke dagens regler for sitering i dagens Vær varsom-plakat. Det gjelder spesielt 3.7, som handler om å gjengi meningsinnhold og at direkte sitater skal gjengis presist.
Hun pekte på at praksisen deres i Aftenposten i hovedsak er meningsinnhold som gjengis etter sitatstrek, og ordrette sitater som gjengis skal gjengis med hermetegn.
Hun pekte på at hun er usikker på om det er en praksis leserne kjenner til, og at det potensielt kan være problematisk.
– Jeg tror vi har noe å tjene på å rydde opp i det.
Samtidig pekte hun på at det er en utfordring at det man setter i anførselstegn oppfattes som ironi.
– Det høres banalt ut, men sånn er det, sa hun.
Samtidig fortalte hun at de i Aftenposten opplever at tekstene blir bedre hvis man i større grad bruker indirekte sitater. Samtidig er det utfordringer med det også:
– Det er noen problemer med det. Hvilke rettigheter har kildene når vi skriver om sitater til indirekte sitater?
#Kildearbeid
Tveøy Strøm-Gundersen snakket også om deres erfaringer i forbindelse med #Metoo – og arbeidet med unge og urutinerte kilder i den forbindelse.
Da var det representanter fra ungdomspartiene, som på mange måter kan sees på som semiprofesjonelle kilder, som ifølge Tveøy Strøm-Gundersen opplevde det som en krevende posisjon å stå i.
– Det var kanskje noe av den tøffeste og mest kritiske journalistikken vi har drevet med, sa hun.
Det fører også med seg et større ansvar for redaksjonene, blant annet ved å tydeligere forklare konsekvensene av å stille opp – både på et intervju og en «off rec»-samtale.
– Vi må nok jobbe enda mer med å forklare konsekvensene av samtalene med journalistene, både i forkant og etterkant, sa hun.
Videre pekte hun på at hun ikke mener det nødvendigvis er riktig å forandre på dagens Vær varsom-plakat for å ta større hensyn til uerfarne eller uprofesjonelle kilder.
– Jeg tror ikke det er nødvendig å endre Vær varsom-plakaten, fordi både 3.9 og 4.1 gir mer enn nok rom til å slå ned på kritikkverdig håndtering av urutinerte kilder. Så er det opp til utvalget om man gjør det eller ikke, sa hun.
Også debattredaktør i Nettavisen, Erik Stephansen, politisk redaktør i Vårt Land, Berit Aalborg, redaktør i Khrono, Tove Lie og redaksjonsleder for politikkavdelingen i Dagbladet og leder for Stortingets presselosje, Mats Rønning, Kjetil Alstadheim i DN, Markus Tobiassen i DN og Roger Årli-Grøndalen i Journalisten holdt innlegg i debatten.
