Det er ingen tvil om at journalister har det travelt. Og det mangler heller ikke data og statistikk der ute som kan bli til gode saker.
Hvordan får du tid og tillatelse til å bruke den ekstra tiden du trenger for å vaske, analysere, plotte og presentere dataene dine?
Hvordan kan du jobbe med å bygge datasett over tid, og ved siden av andre saker, for å få de helt unike datasakene?
Meld deg på kurset Realiser din datasak i en hektisk hverdag
Vel, det som er gjennomgående for både prisvinnere og mye annen god journalistikk (som ikke vinner diplomer og priser), er at de bruker verktøy for å strukturere arbeidet.
Men selv de beste journalistene i Norge driver datajournalistikk under tidspress.
SKUP-rapportene dokumenterer tidspresset
I nesten samtlige av SKUP og DataSKUP-rapportene fra de siste årene kan vi lese akkurat det;
“Våren 2016 jobbet Maria med andre oppgaver i VGs nyhetsavdeling.” - VGs Skup-rapport for Barnevernsmilliardene. Den vant diplom i 2017.
“Dette arbeidet ble gjort innimellom andre oppgaver.” - VGs Skup-rapport for De forsømte broene. Den vant diplom i 2017.
“Etter hvert holdt én journalist tak i arbeidet. Journalisten gravde ut egne saker av materialet og fulgte den politiske utviklingen i saken samtidig.” - Dagbladets Skup-rapport for Søppelkrisa. Den vant diplom i 2017.
“Fra oktober 2015 til mars 2016 hadde Synnøve daglig kontakt med kvinnen på epost og Facebook.” Og: “Vi har jobbet sammen med dette prosjektet på fulltid gjennom store deler av året, men har også i perioder gått kvelds- og helgevakter, og rykket på store nyhetshendelser som terror i Europa og helikopterulykken på Turøy.” - VGs Skup-rapport for Psykiatriavsløringen. Den vant Skup-prisen i 2016.
Det er, bortsett fra den økende bruken av datajournalistiske virkemiddel, den største trenden i rapportene.
Det skinner igjennom i noen av rapportene at sakene har kommet senere enn de ellers kunne ha gjort, fordi journalistene blir satt til andre oppgaver, eller de må løse daglige oppgaver og gå vakter samtidig som de gjør store gravearbeid.
Og, hei! Før du påpeker det, de klager ikke! Det er ingen som klager her. Det er bare slik det er.
La meg også understreke at dette er de største og de rikeste redaksjonene i Norge.
Det er altså ingen tvil om at journalister i dag har det travelt. De har mye å gjøre. Men likevel er jo dette fantastiske saker! Og nå er vi ved nøkkelen: Det å kunne håndtere store og små datasett journalistisk, og så presentere funnene på en god måte.
Hvordan har de klart det?
Det er en økende bruk av datajournalistikk i prisvinnende journalistikk.
Små lure triks, en liten automatisering her, et lite skript der, eller bare en nitidig liste over alt man gjør og alle dokumenter og data man samler inn. Det er strukturen, men det alene er ikke nok, selvfølgelig.
Neste skritt er å gå til kilden - finne dataene, enten gjennom undersøkelser, gjennom innsyn eller ved å rett og slett bygge egne databaser.
I arbeidet med Psykiatriavsløringene førte journalistene i løpet av ett år en egen logg, bare for å holde oversikten over alt materialet.
Man kan også bruke påminnelser for å minne seg selv på å klage på innsynsforespørsler. Eller automatisere dem helt. Bare for å nevne noen eksempler.
Det rare er at det trenger man ikke være i VG, Dagbladet eller Dagens Næringsliv for å gjøre. Det kan alle lære seg. Det er ikke vanskelig og det trenger heller ikke ta lang tid. For verktøyene er der ute, og de blir bare enklere og enklere å ta i bruk, og alle kan bruke de samme teknikkene.
Nå vil ikke alle saker der man bruker disse verktøyene automatisk bli SKUP-vinnere, tro meg. Men jeg tror jeg kan love at det blir bedre journalistikk av det.
Vil du lære:
- å identifisere gode og dårlige data
- hvordan du mest mulig effektivt kan vaske og koble data slik at det går fra å være ordinære til virkelig kule saker
- hvordan du mest mulig effektivt finner ut hva som er det vesentlige i et datasett og hva du ikke kan lese fra tallene
- å raskt kunne identifisere hvordan du best presenterer ulike data
- hvordan du kan bygge opp relevante grunndata for å ta sakene ett skritt lenger
- hvordan du kan bruke lesertall til å overbevise dine sjefer
- hvordan du kan jobbe med å bygge datasett over tid og ved siden av andre saker for å få de helt unike datasakene
