Å kalle publisering av søkerlister «grafsing» er grovt urimelig

Og det vitner om mangel på forståelse for hvordan et åpent demokrati fungerer, skriver Jan-Eirik Hanssen.

Publisert 23.05.2019 - 11:59

Denne artikkelen er over to år gammel.

JAN-EIRIK HANSSEN, sjefredaktør i Avisa Nordland. Innlegget ble først publisert hos AN og gjengitt med tillatelse.

Leder for marked og kommunikasjon i Bodø/Glimt, Jannike Ramsvik, reagerer på at mediene publiserer søkerlister til offentlige lederjobber. Hennes reaksjon ble utløst av at Bodø By gjenga navnene på de 18 som har søkt lederjobben ved Alstad SFO.

I et innlegg på sin egen facebook-side problematiserer hun praksisen med at offentlige søkerlister skal være allment tilgjengelig. Hun har selv trukket en søknad om jobb i det offentlige av frykt for at det skulle bli offentlig kjent. Hun er redd for at det offentlige går glipp av gode kandidater av samme årsak. Hun tar til orde for debatt om dagens praksis.

Innlegget skapte engasjement. Overraskende mange mener at det er problematisk at offentlige søkerlister er allment tilgjengelige og mener mediene bør slutte med praksisen. Det bifalles også av ledere i det offentlige og noen med mediebakgrunn. Ord som «grafsing» og «gapestokk» tas i bruk.

En av de største kvalitetene med det norske demokratiet er åpenheten. Åpenhet bygger tillit. Alternativet til åpenhet er lukkethet. Lukkede prosesser om offentlige stillinger skaper ikke tillit. Georg Apenes er kanskje den som har formulert det best: «Det å søke en offentlig stilling er ingen privatsak».

I arbeidet med den gjeldende offentleglova gir Kommunaldepartementet selv svaret:

«Ved vurderinga av i kva grad ålmenta bør ha innsyn i søkjarlister, gjer det seg gjeldande ulike omsyn. Det sterkaste argumentet for innsynsrett er at dette gir ålmenta ein sjanse til å kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggande eller usaklege omsyn ved tilsetjingar i det offentlege. Innsyn gir dessutan borgarane høve til å verke inn på kven som blir tilsett i ei offentleg stilling. Forvaltninga skal på vegner av fellesskapen forvalte dei verdiane og ressursane som høyrer til samfunnet. Det er derfor viktig at det er mogleg for ålmenta å kontrollere at dei personane som er best eigna, blir tilsette i offentlege stillingar.»

Å karakterisere gjengivelse av søkerlister som «grafsing» er grovt urimelig og vitner om mangel på forståelse for hvordan et åpent demokrati fungerer.

De som har barn på Alstad SFO har all mulig grunn til å få vite hvem som er aktuelle som ny leder for en institusjon med et stort ansvar for det viktigste vi har - barna våre. Dette er opplysninger som Bodø By, vår nye lokalavis for Bodø, bringer videre som en del av sitt oppdrag.

Forøvrig kan jeg minne om at inntil i år 2000 var alle søkerlister automatisk åpne. I dag er det muligheter for å få innvilget anonymitet dersom spesielle forhold tilsier det .

Frykten for at offentlig sektor går glipp av gode ledere er overdrevet og en fornærmelse mot de mange dyktige lederne i det offentlige. Det vi trenger minst er søkere som mener at det å søke en offentlig stilling er en privatsak.

Mitt svar er ganske enkelt:

Ja til åpenhet - nei til lukkede prosesser. Avisa Nordland og Bodø By vil fortsatt jobbe hardt for å sikre innbyggerne åpenhet og gjennomsiktighet i offentlig forvaltning der sterke krefter jobber for det motsatte.