Advarer mot at Statsministerens kontor undergraver Sivilombudsmannen

«Det er svært betenkelig at et forvaltningsorgan som kritiseres av Sivilombudsmannen, selv erklærer at kontrollinstansens vurderinger ikke skal tillegges vekt», skriver Pressens Offentlighetsutvalg i en uttalelse.

Publisert 21.05.2019 - 12:15

Denne artikkelen er over to år gammel.

PRESSENS OFFENLTIGHETSUTVALG, blant annet ved leder Tron Strand. Innlegget er først publisert på Norsk Presseforbund sine nettsider.

Pressens offentlighetsutvalg advarer mot at Statsministerens kontor (SMK) undergraver Sivilombudsmannen som kontrollinstans.

Pressens offentlighetsutvalg reagerer sterkt på uttalelser fra Statsministerens kontor (SMK) i forbindelse med en klagesak mellom SMK og Dagens Næringsliv. I brev til Sivilombudsmannen fra SMK datert 6. mai 2019, omtalt i Rett 24, gir departementet uttrykk for at de mener ombudsmannens vurdering er feil og «ikke kan tillegges nevneverdig vekt ved senere innsynssaker for Statsministerens kontor.».

Utvalget viser til at Sivilombudsmannen er oppnevnt av Stortinget for å kontrollere forvaltningen og sikre at offentlige myndigheter ikke misbruker makt eller bryter menneskerettighetene. En forutsetning for at denne ordningen fungerer, er at det offentlige retter seg etter de vurderinger og uttalelser Sivilombudsmannen kommer med. Det har også Stortinget forutsatt.

Betydningen av dette har Sivilombudsmannen selv understreket. I særskilt melding til Stortinget nr 4:2 (2015-2016), etter at Kommunal- og moderniseringsdepartementet hadde valgt å ikke følge Sivilombudsmannens uttalelser i en konkret sak, skrev Sivilombudsmannen at «det er særlig uheldig om forvaltningen ikke følger Sivilombudsmannens uttalelser om tolkning av lover Stortinget har vedtatt. Dette undergraver Sivilombudsmannens mulighet til å utføre sitt oppdrag og svekker den parlamentariske kontrollen med forvaltningen».

I denne forbindelse kom en samlet kontroll- og konstitusjonskomite med følgende merknad i Innst. 376 S (2015-2016):

«Og det er en grunnleggende forutsetning for hele ordningen at både klageren og vedkommende forvaltningsmyndighet i alminnelighet vil godta og bøye seg for hans oppfatning. Ombudsmannen skal først og fremst virke gjennom sin sterke autoritet».

Og Stortinget fattet følgende vedtak (Vedtak 955):

«Stortinget ber regjeringa i styringa av sentralforvaltninga ha som ein føresetnad at ein i alminnelegheit godtek og bøyer seg for oppfatninga til Sivilombodsmannen.»

Utvalget minner om at det ikke er første gangen SMK argumenterer mot Sivilombudsmannens oppfatning. I en klagesak fra Dagbladet argumenterte SMK imot at oppføringer i Outlook-kalendre er å regne som et saksdokument etter offentlighetsloven, til tross for at det forelå en tidligere uttalelse fra en annen klagesak som fastslo nettopp dette (2016/2915). Disse innvendingene ble gjentatt etter at Sivilombudsmannen konkluderte med at oppføringen var omfattet av offentlighetsloven. SMK valgte til slutt å rette seg etter Sivilombudsmannens synspunkter, men orienterte samtidig om at regjeringen så raskt som mulig vil fremme forslag om lovendring på området.

Kort tid etter ble det fremmet et forslag om lovendring i tråd med departementets syn i klagesaken. Samtidig fremmet departementet et forslag om endringer i sivilombudsmannsloven som vil begrense ombudsmannens innsyn i interne regjeringsnotater og som Sivilombudsmannen selv var svært kritisk til.

Det er svært betenkelig at et forvaltningsorgan som kritiseres av Sivilombudsmannen, selv erklærer at kontrollinstansens vurderinger ikke skal tillegges vekt. Utvalget mener regjeringen med dette kan bidra til å svekke en nødvendig kontrollinstans, og vil på det sterkeste advare mot en slik utvikling.