På børspresentasjonen i Apotekergata 10 fredag formiddag, var det som ventet mer snakk om økonomi, rubrikk og digitalutvikling enn de tradisjonelle mediehusene.
Men: Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal skrøt av avisene sine og de redaksjonelle suksessene:
- Aftenposten har vært ledende på overvåkningsskandaler. Bergens Tidende har levert på asylpolitikk. Jeg blir stolt når jeg ser på hva avisene leverer, sa Ryssdal.
Han er naturlig nok også tilfreds med at de to store tabloide mediehusene, VG og Aftonbladet, lykkes både økonomisk og digitalt.
Aftenposten og de tre store regionavisene i konsernet lykkes godt i lesermarkedet, men leverer svakere resultater etter fjorårets dropp i annonseinntekter på papir.
Papiravisa snart borte
Schibsted offentliggjorde samtidig opplagsutviklingen for konsernets aviser. Og den forteller at papiravisa fortsetter faller dramatisk:
Mens regionavisene har vekst takket være salg av digitale og kombinerte abonnement, fortsetter VGs papirutgave nedover. Det er ingen ting som tyder på at man nærmer seg noe grunnfjell. Tvert i mot har fallet akselerert. VG på papir falt med 16 prosent fra 2013 til 2014, og snittet for fjoråret var på 139.549.
(For ordens skyld; disse tallene kan avvike fra de offisielle opplagstallene som presenteres om noen uker, da beregningsmetoder kan avvike).
Der fallet de senere åra har vært på 21-22.000 og rundt 10 prosent, var det i fjor et fall på 27.000 aviser. Dersom utviklingen fortsetter i samme takt, er det «Aftenposten snart dobbelt så stor som VG».
Eller kanskje mer relevant: Dersom VG fortsetter å tape 25.000 i året, vil avisa allerede i løpet av 2020 forsvinne helt på papir.
- Papiravisa fortsatt viktig
Da Medier24 snakket om fjoråret med VGs redaktør og direktør Torry Pedersen etter presentasjonen, slo han fast at han var tilfreds med et «godt år».
- Selvfølgelig er jeg fornøyd med det. Og jeg ville brukt et sterkere adjektiv enn «godt»!, sier Pedersen.
Selv om det er mest fokus på digitale inntekter og utvikling, er inntektene fra papiravisa like fullt viktig. Både i form av et løssalg med stadig økende priser, og en fortsatt betydelig annonseomsetning.
Så VG-sjefen har ikke råd til å snakke å snakke ned papiravisa helt:
- Den er fortsatt veldig viktig. Og kommer til å fortsette å være det. Men alle vet jo at den digitale transformasjonen forsterkes og akselererer. Da er det jo bra, synes jeg, at VG har tatt en betydelig posisjon digitalt, sier Pedersen.
Mer bekymret for andre
- Men bekymrer et såpass voldsomt opplagsfall deg?
- Jeg vil jo si at de som har hatt et litt mindre opplagsfall på papir, kanskje skal være litt mer bekymret, svarer VG-sjef Pedersen.
- Du snakker da om dine kolleger i Schibsted?
- Jeg nevner jo aldri navn. Men det er jo slik at papiropplaget kommer til å fortsette å gå ned, sier han.
Torry Pedersen er imidlertid forsiktig med å spå hvor lenge papiravisa kommer til å eksistere «som i dag» for VG.
- Det kan ikke jeg spå på. Men jeg har jo sagt i 15 år at sluttpunktet er digitalt.
- Så når VG om et år eller to er halvparten så stor som Aftenposten på papir, er du fornøyd?
- Det er ikke den interessante problemstillingen. Den interessante problemstillingen er hvordan produktene er posisjonert for framtiden.
- Men det vil komme et negativt «break-even» for når papiravisen kan leve og levere som i dag?
- Ja, men det er ikke noe jeg har regnet på. Med 328 millioner i overskudd føler jeg at jeg i hvert fall har hælga på meg!, svarer Torry Pedersen, offensivt og muntert.
Investerer videre digitalt
Det er imidlertid en viktig forskjell i opplagstallene til VG og regionavisene. Mens abonnementsavisene inkluderer sine kombinasjonsprodukter og digitale abonnement i tallet, gjør løssalgsavisen VG ikke det.
Det er fordi man regner det digitale abonnementet «VG+» som et eget produkt.
Ifølge presentasjonen fredag, har VG+ økt antallet kunder voldsomt i fjor: Med hele 38 prosent, til 50.000 betalende abonnenter.
Det gjør VG+ til landets åttende største avis, såvidt bak Stavanger Aftenblad. Og prisøkningen på nyåret gjør trolig pluss-produktet betydelig også økonomisk.
Det er heller ingen tvil om at det er digitalt, på mobil og ikke minst levende bilder veksten skal komme. VG (og Aftonbladet) har brukt store penger på tv i 2014.
I presentasjonen fredag ble det antydet investeringer på 100 millioner også i 2015. Selv om VG som en lineær tv-kanal via Canal Digitial foreløpig har svake seertall, har VGtv digitialt befestet sin posisjon.
- Vi hadde bra vekst i 2014, og håper på ytterligere vekst i 2015. Og så får vi være fornøyd med at trafikken økte med 51 prosent på VG-tv i januar, sier Torry Pedersen, fortsatt «mer enn godt fornøyd».
PS! Og når vi snakker om begrepet «landets største avis», så er det nok også et omdiskutert begrep i «VG-huset» (også det et omdiskutert navn). For ordens skyld hadde VG.no forrige uke 1,44 millioner brukere på desktop, mens Aftenposten.no hadde 359.000 brukere. Det gjør VG cirka fire ganger så stor som Aftenposten. På mobil hadde VG 1,212 millioner brukere, mot 250.000 brukere for Aftenposten. Det er litt mer enn fire-gangen.
Regnskap, Mediehuset VG
2014
2013
Driftsinntekter
2 009 000 000
1 951 000 000
2,97 %
Offline
1 292 000 000
1 365 000 000
-5,35 %
Online
717 000 000
586 000 000
22,35 %
EBITDA
328 000 000
313 000 000
4,79 %
EBITDA-margin
16,33 %
16,04 %
1,77 %
Opplagsutvikling VG - og framtida?
2011
211 264
2012
189 496
-10,30 %
-21 768
2013
166 915
-11,92 %
-22 581
2014
139 549
-16,40 %
-27 366
2015
114 549
-25 000
2016
89 549
-25 000
2017
64 549
-25 000
2018
39 549
-25 000
2019
14 549
-25 000
2020
-10 451
-25 000
2021
-35 451
-25 000
Her har vi tatt utgangspunkt i falltakten de seneste åra, dog noe under nedgangen i 2014. Dersom VG på papir faller med 25.000 hvert år, vil det om tre-fire år bli lite å gjøre på trykkeriet.