NTB kan falle utenfor den nye medie­ansvars­loven: – Kan ikke fatte og begripe hvorfor

Om den nye medieansvarsloven blir stående slik den ser ut i dag, kan både NTB og produksjonsselskaper falle utenfor. Både NTB-sjefen og presseorganisasjonene ber politikerne om en endring.

Publisert

Torsdag er det høring i Stortingets familie- og kulturkomité om den nye medieansvarsloven.

Den nye lovteksten skal være en oppdatering og modernisering av lovverket og en opprydning i lovverket på feltet - noe som har vært etterspurt av bransjen lenge. 

I en av merknadene til loven står det imidlertid at nyhetsbyråer ikke skal være omfattet av det nye lovverket. Det står blant annet: 

«Medier som bare formidler informasjon fra offentlige myndigheter, selskaper og private, faller derfor utenfor loven. Det er et vilkår at mediet selv driver både med journalistisk produksjon og publisering av slikt innhold [...]. Loven gjelder heller ikke for nyhetsbyråer, produksjonsselskaper og innholdsleverandører som utelukkende produserer og selger innhold for publisering i andre medier». 

Det får NTB-sjef Mads Yngve Storvik til å stusse.

– Vi var veldig overrasket da dette kom. Prinsipielt kan jeg ikke fatte og begripe hvorfor et nyhetsbyrå, som produserer så mye innhold for norske medier, skal holdes utfor et lovverk som gir både rettigheter og plikter til en redaktør, sier han til Medier24. 

– Ikke opp til oss

Statssekretær i Kulturdepartementet, Knut Aastad Bråten, skriver i en e-post til Medier24 at dette ikke er opp til departementet å bestemme hvem som omfattes av lovverket og ikke.

– Hvorvidt konkrete aktører som NTB omfattes direkte av den nye medieansvarsloven er ikke opp til departementet ta stilling til. Det som står er at loven krever at det utpekes en redaktør og at mediet orienterer publikum om hvem vedkommende er. Redaktøren skal ha en særlig uavhengighet fra eierne og samtidig et skjerpet rettslig ansvar for det innholdet som publiseres, sier han og legger til: 

– Tanken har vært at behovet for slike regler først og fremst oppstår når redaksjonelt innhold gjøres tilgjengelig for publikum.

Potensielt store konsekvenser 

Storvik mener det er prinsipielt viktig at også NTB er omfattet av den nye loven. 

– Det er en form for manglende anerkjennelse, om vi blir stående på utsiden av denne loven. 

Han peker på at det potensielt kan få alvorlige konsekvenser for deres journalistikk. 

– I verste fall kan føre til at vi nærmest ikke skal få tilgang til systemer som man må være redaksjonell virksomhet for å få tilgang til. 

Han peker på tjenester som domstol.no og tilgangen til å få ut opplysninger fra Folkeregisteret, som potensielle områder som kan bli påvirket - skulle NTB ende opp med å ikke være omfattet av den nye medieansvarsloven. 

– Jeg håper at vi skal klare å få til en endring her. Dette tar jeg nesten for gitt at de gjør om på, sier han. 

Heller ikke produksjonsselskaper omfattes

Storvik er også opptatt av at det er flere aktører enn dem som kommer til å falle utenfor, skulle denne tolkningen av merknaden stå seg. 

– Produksjonsselskapene er heller ikke omfattet. Det stusser jeg også litt på, ettersom vi har ekstremt mange produksjonsselskaper i Norge som produserer journalistisk innhold - og motsatt: Vi har publisister i Norge som nærmest ikke produserer eget innhold. 

Han viser tilbake til formuleringen om at «det er et vilkår at mediet selv driver både med journalistisk produksjon og publisering av slikt innhold», og at produksjonsselskapene ikke gjør det siste og at publisister som NENT og Discovery i stor grad kjøper det meste av det lokale innholdet de publiserer. 

Kan man rett og slett for lite om den moderne mediebransjen i departementet? 

– Det er fristende å svare åpenbart ja på det. Men ydmykt nok velger jeg å svare at jeg ikke kan nok om embedsverket til å si at de har for lite kunnskap. Men mediebransjen er i rask endring - og om man ser på lovverk og støtteordningene til mediebransjen, så henger de på mange måter etter utviklingen som skjer i bransjen på mange områder, sier han. 

– Dette er jo et forsøk på å modernisere lovverket? 

– Som de har brukt ganske mange år på. Kanskje noe av svaret ligger der: Å modernisere lovverket tar så lang tid at når man er ferdig med å modernisere det, så er det allerede utdatert på noen områder.

Usikre på hvorfor

Presseorganisasjonene Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) stiller seg alle litt undrende til hvorfor produksjonsselskaper og NTB muligens kan havne utenfor lovens virkeområde. 

– Det er mange grunner til at det er viktig at både NTB og produksjonsselskapene faller innenfor lovverket. Dette er en medielov som skal regulere de redaktørstyrte journalistiske mediene, og gir også en rekke rettigheter og plikter, sier Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund. 

I høringen om dagens lov pekte presseorganisasjonene på at dette kan løses med en enkel endring av den foreslåtte paragraf 2 - om lovens virkeområde. 

Der står det (med Medier24s utheving): 

«Loven gjelder for medier som driver regelmessig journalistisk produksjon og publisering av nyheter, aktualitetsstoff, samfunnsdebatt eller annet innhold av allmenn interesse». 

Om man endrer fra «og» til «eller» vil både NTB og produksjonsselskapene trolig havne innenfor.

Randi Øgrey i MBL er også opptatt av å få til en endring på feltet. 

– Det er viktig å sikre at redaktørene i disse den samme uavhengighet og det samme ansvar som andre redaktører. Derfor er det viktig at de omfattes av loven og vi må sikre oss at dette blir ivaretatt når Stortinget nå behandler forslaget, skriver hun i en sms til Medier24. 

Powered by Labrador CMS