NTB har bestemt seg: Nyhetsbyrået skal aldri mer bruke ordet sperrefrist

Mandag klokken 12:42 denne uken la NTB ut saken «Hverdagsintegrering er årets nyord 2016». Den saken hadde også med seg en undertekst: «Sperret for publisering på nett til klokken 6 tirsdag 13. desember».

Redaktør Gard Michalsen i Medier24 brøt derimot sperrefristen og la ut saken klokken 13:36, med den forklaring at han ikke ville la Språkrådet eller NTB bestemme når mediene skulle publisere. Like etter kom flere norske medier med den samme saken.

Sperrefristen forsvinner

Nyhetsredaktør Ole Kristian Bjellaanes i NTB forteller til Medier24 at de nå har bestemt seg for å ikke bruke ordet sperrefrist noe mer.

– Vi har gått en runde på det internt og funnet ut at vi aldri vil bruke det ordet igjen, så man kommer aldri til å se ordet sperrefrist på saker som vi legger ut.

Årsaken er at nyhetsredaktøren innser at det blir vanskelig for nyhetsbyrået å differensiere stoffet til ulike plattformer.

– Papiravisen er ikke det den engang var. Nå har vi eAviser, PDFer og andre ting som utfordrer den måten å jobbe på.

– Naturlig utvikling

Grunnen til at ulike aktører ønsker sperrefrist, er at saken skal kunne bli tatt med i papirutgavene – uten at saken blir «gammel og brukt» på nett. Nyhetsredaktøren innser at verden har gått videre:

– Det er sannsynligvis bra og en naturlig utvikling, for det ble på en måte en diskriminering av nettutgavene. Saken om årets nyord ble en vekker og det har vi nå tatt konsekvensen av, fortsetter Bjellaanes.

Dette betyr derimot ikke at NTB skal slutte å inngå sperrefrister med andre. Forskjellen nå blir at stoffet ikke kommer til å bli tilgjengelig i NTB-portalen før saken er fritt til å publiseres.

– Vi vil alltid kunne være i en situasjon der man må vurdere andre publiseringstidspunkt. Det kan være etiske årsaker som ved å publisere navn etter dødsfall, drapssaker og andre ting.

– Hvilke fordeler og ulemper ser du med sperrefristen?

– Den famøse saken med nordiske litteraturpris skapte en åpenhet om at mange redaksjoner hadde fått vite om prisvinneren på forhånd. Dette var åpenbart gjort av promoteringshensyn. Jeg ser utfordringer med dette, men samtidig får man anledning til å forberede redaksjonen, skrive kommentarer, lese aktuelle bøker og lignende. Spørsmål som dette kan være problematiske, men skal man samtidig si nei til den type informasjon? spør han seg.

– I hvilken grad lar mediene seg bruke av stadig mer profesjonaliserte kommunikasjonsavdelinger?

– Jeg synes det er en viktig debatt som bransjen bør ta, for å få et mer bevisst forhold til hvorvidt vi faktisk opptrer som nyttige idioter for særinteresser. Kommunikasjons- og PR-bransjen vokser og presset mot journalister og redaktører øker.

Derfor brøt Medier24 sperrefristen

Redaktør Gard L. Michalsen i Medier24 opplyser hvorfor han brøt sperrefristen:

– En hver redaksjon står selvsagt fritt til å inngå avtaler om sperrefrist, og noen ganger kan det være praktisk fordi man kan forberede seg bedre til en sak. Men den tiden da bedrifter, organisasjoner og kulturaktører ensidig kan sette en sperrefrist og forvente at den skal følges, er heldigvis forbi. 

– Og når det gjelder NTB, så blir problemet når et nyhetsbyrå gjør avtaler og i praksis redaktørbeslutninger på vegne av 100 kunder. Når de i tillegg prøver å diskriminere nettaviser, blir det særlig problematisk. Det som skjedde denne uka var at NTB og Språkrådet prøve å bestemme når Medier24 skulle publisere en sak, uten at det var noen plausible grunner til å vente. Så derfor publiserte vi selvsagt nyheten når vi mente den var aktuell.