NTB la denne uken frem sine nye og reviderte etiske retningslinjer for redaksjonen.
Det var på høy tid, forteller NTBs etikkansvarlig og sportssjef Ole Kristian Bjellaanes. For de «etiske husreglene» ble forrige gang oppdatert i 1999 (!).
– Dette var en helt nødvendig oppdatering, sier Bjellaanes til Medier24.
Han har ledet utvalget som har jobbet frem de nye reglene, men understreker at NTB ikke har brukt 20 år gamle regler som rettesnor frem til nå.
– Dette er primært en formell revurdering og endring. For vi har selvsagt justert praksis i tråd med utviklingen de siste 20 årene, spesielt da sosiale medier tok av. Vi har ikke vært i en presseetisk blindsone siden 1999, forteller Bjellaanes.
Les NTBs nye etiske husregler i sin helhet nederst i saken!
Skjerper sitatpraksis og identifisering
Blant de største endringene er eksempelvis:
En innskjerping når det gjelder identifisering i nyhetssaker. I 1999-reglene ble det gitt en større åpenhet rundt identifisering, noe NTB uansett strammet inn på ganske kjapt. Nå er de formelle reglene mer på linje med Vær Varsom-plakaten. opplyser Bjellaanes.
En presisering rundt bruken av anonyme kilder. Det er ikke forbud mot dette, men journalistene skal ha aktsomhet knyttet til bruken.
En innskjerping i bruk av sitater, men sitatstreken overlever enn så lenge.
Presiseringer rundt hvor mye en NTB-journalist kan ytre seg om og engasjere seg i det offentlige rom. En redaksjonell medarbeider kan eksempelvis ikke ha verv i interesseorganisasjoner eller politiske parti. Det var noen i utvalget som tok til orde for et totalforbud mot å være medlem av partier, men dette ble ikke tatt til følge, opplyser Bjellaanes.
Mer diskusjon om presseetikk i det daglige arbeidet i redaksjonen.
Et tillegg om at alle NTB-ansatte har et eget ansvar om å tilegne seg kunnskap om presseetikk.
– Etikk er en muskel som må trenes
NTBs nyhetsredaktør Sarah Sørheim er glad for at de nye husreglene nå endelig er på plass.
– Dette var noe av det første vi satte i gang med da jeg kom til NTB. Både fordi det var lenge siden forrige revidering, men også fordi jeg mener en løpende etikk-diskusjon i seg selv er utrolig viktig, sier Sørheim til Medier24.
– Det har dette allerede bidratt til - og skal fortsette å bidra til, sier hun.
Sørheim understreker at husreglene «er levende», og at det kan komme endringer selv om hovedprinsippene nå ligger fast.
– Etikk er en muskel som må trenes. Men den er ikke uforanderlig. Det er noen absolutter som ligger fast, som for eksempel kildevernet, men det er mange andre nyanser som kan diskuteres, sier hun.
Sørheim understreker hvor viktig det er de ansatte selv tar etikk-grep.
– Vi slår fast i de nye husreglene at hver enkelt journalist selv har ansvar for presseetikken. Redaktørene har også et ansvar, men det er i førstelinjen at etikken er aller viktigst, sier hun.
– Viktig å være åpne
Sørheim er også glad for at regelverket gjør det nå tydeligere hvilke bindinger en nyhetsjournalist må være bevisst på.
– Vi går langt i å begrense hva en journalist kan uttrykke og være aktiv medlem av. Jeg opplever ikke dette som et kontroversielt tema intern, men jeg er likevel glad for at dette nå kommer tydelig frem, sier hun.
– Dette handler om den tilliten vi som journalister er helt avhengige av. Ingen mennesker er 100 prosent objektive, men vi gjør det vi kan for å sørge for at NTB-ansatte ikke har noen lojaliteter som ligger utenfor journalistikken, sier Sørheim.
Det nye etiske regelverket ble presentert internt hos NTB tidligere denne uken, og vil også bli gjort åpent tilgjengelig for alle andre.
NTBs etiske husregler (per 19. juni 2020):
Innledning
Presseetikken utgjør bunnplanken i journalistikken. Det er den som skiller redaksjonelt forankret produksjon og publisering fra all annen publisistisk virksomhet.
NTB bygger sine etiske prinsipper på Vær varsom-plakaten, som er fundamentet for alle etiske vurderinger. Våre egne husregler er en utvidelse og konkretisering og skal brukes aktivt av alle redaksjonelle medarbeidere for å sikre trygge etiske valg i den journalistiske prosessen.
NTB skal bidra til å verne om ytringsfriheten og offentlighetsprinsippet og skal jobbe for åpenhet i nyhetsformidlingen. Det vi formidler skal være sannferdig og troverdig.
NTBs redaksjonelle virksomhet er uavhengig av alle politiske og økonomiske interesser, og våre brukere skal aldri være i tvil om at vi driver pålitelig og upartisk nyhetsformidling uten bindinger av noe slag.
Integritet, troverdighet og habilitet
Kunnskap om presseetikken er hver enkelt medarbeiders ansvar. Alle medarbeidere plikter å kjenne de grunnleggende reglene og retningslinjene for pressen som helhet gjennom Vær Varsom-plakaten og NTBs egne regler. I utøvelsen av journalistisk virksomhet er det derfor hver enkelts plikt å påse at regler og retningslinjer følges. Bedriften skal legge til rette for at alle tilegner seg grunnleggende presseetiske kunnskaper.
NTBs medarbeidere skal opptre på en måte som ivaretar bedriftens troverdighet og integritet. Dette gjelder også personlige ytringer på sosiale medier og andre offentlige arenaer.
NTBs redaksjonelle medarbeidere skal vise åpenhet om bakenforliggende forhold som kan berøre spørsmål om habilitet i yrkesutøvelsen. Journalister skal ikke blande journalistiske arbeidsoppgaver og private interesser, og skal som hovedregel ikke ha verv i interesseorganisasjoner eller i politiske partier.
I tvilstilfeller skal dette diskuteres med nærmeste leder. NTBs medarbeidere skal uansett ikke dekke organisasjoner og/eller aksjoner der de selv er aktivt engasjert.
NTBs medarbeidere skal opptre høflig, hensynsfullt og med respekt og tilkjennegi tilstedeværelse og hensikter i alle sammenhenger dersom journalistisk metode ikke tilsier noe annet. Vi skal være særlig aktpågivende og varsomme i situasjoner som omhandler ulykker og katastrofer eller der det er åpenbart at mennesker er i sorg og ubalanse.
Økonomiske og kommersielle interesser
NTBs medarbeidere skal ikke skrive om selskaper der de selv eller deres nærmeste familie har økonomisk interesse av betydning. Ved tvil om dette skal nærmeste leder kontaktes.
Det er lov å eie enkeltaksjer, egenkapitalbevis, fond og andre verdipapirer med langsiktig sparing som formål, men journalister i NTB skal ikke drive aksjespekulasjon og korttidshandel av aksjer som en sidegeskjeft. Vi skal unngå rolleblanding mellom personlige økonomiske interesser og den journalistiske virksomheten. Eventuell innsideinformasjon må ikke under noen omstendigheter utnyttes redaksjonelt. NTBs medarbeidere skal ikke delta i oddsspill som omhandler forhold man selv dekker. HR-leder skal gis oversikt over aksjeposter.
NTBs medarbeidere skal ikke motta gaver eller ytelser i forbindelse med sitt arbeid. Unntak er gaver av symbolsk verdi.
Ved invitasjoner til å delta i sosiale sammenhenger i rollen som NTB-journalist, skal dette alltid diskuteres med nærmeste leder.
NTB betaler sine reiser og utgifter selv. Fravik fra dette kan bare skje etter en vurdering av nyhetsredaktøren.
Den redaksjonelle friheten er absolutt. Redaksjonelle medarbeidere kan ikke pålegges journalistiske oppgaver fra andre enn redaksjonelle ledere. NTBs kommersielle interesser skal således ikke ha noen innvirkning på hva redaksjonen velger å dekke. NTB har suveren disposisjonsrett over eget redaksjonelt innhold.
Medarbeidere skal ikke påta seg oppdrag utenfor bedriften uten først å ha drøftet dette med nærmeste leder. NTBs redaksjonelle medarbeidere skal under ingen omstendighet delta i reklameoppdrag for bestemte produkter, bedrifter eller andre kommersielle aktører.
Kildebruk og faktakontroll
Vi skal bestrebe oss på å unngå enkildejournalistikk og drive aktiv sjekk av faktaopplysninger. Et bredt kildetilfang er særlig viktig i kontroversielle og komplekse saker.
Sørg for at en hypotese ikke fører til låste narrativer. Let alltid aktivt etter kilder og opplysninger som kan motsi det som framstår som åpenbart. Husk at nyanser beriker journalistikken.
Åpne kilder øker vår troverdighet. Anonyme kilder skal kun brukes dersom det er eneste mulighet for å få fram viktig informasjon. Ved bruk av anonyme kilder må opplysninger som hovedregel være bekreftet av minst én annen kilde. Bruk av anonyme kilder skal avklares med redaktør.
Terskelen for å gjengi kontroversielle og sensitive opplysninger og påstander fra andre medier som utelukkende er basert på anonyme kilder, skal være høy. Dersom det er tvil om videreformidling av opplysningene kan bryte med NTBs publisistiske regler, skal redaksjonsledelsen kontaktes. Vi skal som hovedregel ikke gjengi personkarakteristikker som er framsatt anonymt.
NTB har et selvstendig ansvar for alt vi publiserer, også når innholdet i hovedsak baserer seg på det andre har publisert. Vær derfor særlig nøye med kontroll av opplysninger vi henter fra andre medier og ivareta kravet om imøtegåelse og tilsvar når dette er relevant.
Det må ikke være tvil om det dokumentariske bildets ekthet. Om et bilde/film er iscenesatt eller på annen måte arrangert slik at det oppfattes dokumentarisk, skal dette opplyses om.
Det skal ikke tilføres eller fjernes informasjon i et bilde eller filmopptak, ikke villede betrakteren ved å manipulere tone- og fargebalansen for å skjule elementer i et bilde eller endre konteksten. Vesentlig endring av et bilde i Photoshop eller annen programvare for redigering av bilder skal ikke forekomme.
NTB har ansvar for å verifisere opprinnelsen og innholdet i bilder og video fra alle leverandører og kilder. Spesielt knytter det seg et utvidet ansvar for å verifisere innhold fra tredjepart.
NTB skal alltid kreditere kilden for opplysninger, og det skal som hovedregel lenkes til disse.
Kildevernet er absolutt og kan bare fravikes dersom liv og helse står på spill. Kun sjefredaktøren kan fatte avgjørelser om dette.
Sjefredaktøren eller dennes stedfortreder kan be om få få opplyst identiteten til anonyme kilder før publisering.
Inngå aldri avtaler med kilder om vilkår for publisering som kan tenkes å komme i konflikt med våre interne regler.
NTB betaler ikke for intervju eller andre opplysninger.
Vær særlig aktpågivende når opplysninger hentes fra sosiale medier og ha i mente faren for å viderebringe usann eller villedende informasjon. Vurder kildenes habilitet og personlige interesser.
Redaksjonelle medarbeidere må vise særlig hensyn overfor åpenbart urutinerte kilder eller kilder som ikke forstår rekkevidden av sine uttalelser eller sin medvirkning.
NTB skal jobbe for en bredde i kildebruk som også hensyntar en likere representasjon mellom kjønnene og som også speiler samfunnets etniske mangfold.
NTB leverer som hovedregel ikke ut upublisert materiale.
Identifisering
NTB følger hovedregelen i Vær varsom-plakaten om at involverte i kriminalsaker i utgangspunktet ikke skal identifiseres med navn, bilde eller andre klare identifikasjonstegn. NTBs posisjon som leverandør av redaksjonelt materiale til norske mediekunder tilsier at vi fører en restriktiv praksis.
Straffeforfølging er likevel et offentlig anliggende, og sakens nyhetsverdi, alvorlighetsgrad, involvertes offentlige status og forvekslingsfare vil i mange tilfeller innebære bruk av navn på involverte. Spørsmålet om identifisering kan påvirkes av om involverte selv velger å søke offentlighet.
Når identifisering i kriminalsaker vurderes, skal det tas hensyn til hva dette vil innebære for den berørte, vedkommendes nærmeste familie og øvrige tredjepersoner. Det skal tas særlig hensyn til personvernet i saker som involverer unge personer.
NTB skal være særlig varsom med å identifisere personer på et tidlig stadium i etterforskningen av kriminalsaker. Spørsmålet om identifisering kan vurderes på nytt når det er en vesentlig utvikling i saken, som at det tas ut tiltale eller foreligger en dom. Det skal gjøres klart at skyldspørsmålet først er avgjort når det foreligger en rettskraftig dom.
NTB videreformidler som hovedregel ikke politiets etterlysninger av navngitte personer i straffesaker og savnetsaker. Spørsmålet skal vurderes ut fra ordinære nyhetskriterier og NTBs egne regler for identifisering.
Ulykkesofre kan identifiseres dersom det har nyhetsverdi og politiet eller andre kan bekrefte at de nærmeste pårørende er varslet.
Spørsmålet om identifisering skal vurderes særskilt i tilfeller der saker publiseres automatisk hos NTBs kunder.
Retningslinjene om identifisering gjelder i utgangspunktet også ved omtale av kriminalsaker i andre land.
Intervju, sitatregler og sitatsjekk
Det skal aldri være tvil om når et intervju foregår, og det skal være åpenbart at det som blir sagt kan bli publisert. På forespørsel skal det opplyses om det gjøres opptak av en samtale.
NTB skal gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser i indirekte sitater, og direkte sitater skal gjengis presist. Det er tillatt å fjerne overflødige og lydhermende ord, rette opp ufullstendige setninger, fylle inn hele navn og rette grammatikk.
Sitatstrek brukes for å gjengi presise sitater, enten muntlige eller skriftlige. Bruk av anførselstegn markerer ordrett gjengivelse. Dette skal brukes i tillegg til - og ikke istedenfor - sitatstreken.
Søk primært direkte kontakt med kildene. Når sitater og uttalelser er gitt skriftlig, kan det i enkelte tilfeller være relevant å gjøre særlig oppmerksom på dette.
NTB-språket er nøkternt og presist. Unngå derfor unødvendig fargelegging av intervjuobjekters uttalelser.
Alt som utstyres som sitat i en tittel, må kunne gjenfinnes i teksten.
NTB aksepterer sitatsjekk på forespørsel for å rette opp feil eller unøyaktigheter. Spørsmål om sitatsjekk må avklares i forbindelse med intervjusituasjonen. Sitatsjekken omfatter også indirekte sitater (parafrasering), samt relevant kontekst.
Kilden har ikke rett til å trekke eller endre uttalelser gitt i en intervjusituasjon. NTB aksepterer ikke sitatsjekk på uttalelser gitt i plenum under pressekonferanser eller andre offentlige arrangementer.
I noen tilfeller kan det være aktuelt å forelegge kilden hele artikkelen og forklare saken i en større sammenheng. Dette gjelder for eksempel i sensitive situasjoner og/eller når vi har å gjøre med urutinerte kilder.
Rett til sitatsjekk er i utgangspunktet personlig. Sitatsjekk kan av praktiske grunner foretas av personer som åpenbart opptrer på vegne av intervjuobjektet.
Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale.
Kildene) skal gis tilstrekkelig tid til å kontrollere sitater. Dette avklares i intervjusituasjonen. Vi aksepterer ikke forsøk på å hindre eller forsinke publiseringen av redaksjonelt materiale.
Vi aksepterer som hovedregel ikke sitatsjekk når sitater er gitt skriftlig.
Feilretting:
Når vi gjør feil, skal vi rette dette så fort som mulig og på en slik måte at det er synlig for kundene. Dette gjelder også i NTBs arkiv.
Når kundene publiserer feil NTB har begått, skal publisistene kontaktes og bes om å rette i eget stoff.
Vi skal behandle alle utenforstående som kontakter oss med respekt og være lydhøre overfor klager. Alle som henvender seg til oss i skriftlig form med klager, innsigelser eller spørsmål, skal få svar.
– Jeg kan ikke understreke nok hvor viktig det er at vi er åpne om arbeidsmetodikken vår. Vi har alt å vinne på det, sier Sørheim.
– NTB ønsker å dele så mye vi kan av våre interne diskusjoner og vurderinger. Både for å vise at vi faktisk tenker oss om, men også for å få innspill, sier hun.