Slik blir du utenriks­korrespondent i NRK

Utenrikskorrespondentjobben er svært ettertraktet, men ekstremt krevende. Mange journalister drømmer om å være redaksjonens faste utsendte til Asia, Afrika eller Amerika. 

Men hvordan lander man egentlig en korrespondentjobb i NRK? 

– Du må være robust, kunne området ditt og kunne analysere, ikke bare rapportere. Du må både være glad i å formidle og flink til å formidle – på flere plattformer, sier utenrikssjef Gunnhild Viken i NRK. 

– Vi leter egentlig etter et overmenneske. Det føles sånn, ler hun.

– Krevende

Akkurat nå er ni av NRKs ti korrespondenter samlet i Norge for årets korrespondentmøte hos rikskringkasteren. 

– Det er en attraktiv jobb, men den er veldig krevende. Det er lange uker og en jobb som stiller andre krav til deg, sier Viken. 

De som blir korrespondenter hos NRK må ha et ønske om å komme på lufta. 

– De må ha en slags tiger i seg som vil på lufta, vil få det til, vil ut, og som vil formidle historier til publikum, sier Viken. 

Hun understreker at dette ikke er en jobb for alle. 

– Det stilles høye krav til jobben. Det er uforutsigbart og til tider svært stressende. Du kan være en veldig god journalist, men det betyr ikke at du takler tilværelsen som korrespondent, sier hun. 

Opplever katastrofer på nært hold

Journalist Sigurd Falkenberg Mikkelsen har vært til sammen fem år i Midtøsten som korrespondent for NRK med base i Kairo. Før det pendlet han mellom Oslo, Midtøsten og Paris. Han er nå konstituert redaksjonsleder i utenriksavdelingen i NRK.

Han understreker i likhet med Viken at korrespondentjobben er svært krevende. Men:

– Man får gjort det som jeg synes er det aller viktigste journalistiske arbeidet, nemlig å treffe folk, være i felt og se med egne øyne konsekvensene av politiske beslutninger, av krig og naturkatastrofer, sier han. 

Mikkelsen har blant annet dekket krigen i Irak og Libanon og den arabiske våren, og kjenner til hvordan det er å oppleve katastrofer på nært hold. 

– For meg er død og krig helt reelle størrelser. Man snakker om blod, drepte mennesker, lidelser, men for meg er ikke dette tall, det er mennesker jeg har blitt kjent med, sier han. 

Alle som reiser ut må gjennom et sikkerhetskurs, men det vil aldri kunne gi den samme erfaringen man får av å være ute i felt, framholder Viken. 

– Man kan ha trent på hva man skal gjøre og kunne det teoretisk, men ingenting slår bakkeerfaringen, mener hun. 

Hun bruker ordet «robust» flere ganger for å beskrive hvilke egenskaper som er viktige i denne rollen. 

– Man må tåle å stå i det. Du har ikke en redaksjon rundt deg, og det kan være ensomt. Man bør nok være litt «street smart», tror hun.

Utfordrende å komme hjem

Mikkelsen har vært i Norge siden 2016, og beskriver den første tiden hjemme som å leve i en slags limbo. Han sier det kan være krevende å tilpasse seg. 

– Du har vært folks øyne og ører utad og har representert mye av verden for folk man møter. Samtidig skal man skal konfrontere norsk virkelighet hvor folk har det stort sett bra og hvor små problemer vokser seg store. I alle fall i en medievirkelighet, sier Mikkelsen.

Dessuten er arbeidsdagene svært ulike hjemme og ute i felt, som byr på yrkesmessige utfordringer. 

– Man går fra i å ha en stor grad av frihet til å måtte tilpasse seg et vanlig yrkesliv. Det er krevende å gi slipp på å være i felt og den virkeligheten.

Friheten man har som korrespondent betyr også at det er desto viktigere å være strukturert.