Gry Blekastad Almås ledet onsdagens Urix-sending.Peder Bergholt/NRK
NRK Urix har fått ny drakt: Vil komme tettere på folk og overraske mer
– Situasjonen i verden gjør at Urix mer enn noensinne får illustrert hvor viktige vi er – og hvor viktig det er for Norge og nordmenn å ha et blikk «utaskjærs», sier programleder Gry Blekastad Almås.
Midt under korona-krisen la det velkjente NRK-programmet Urix om både formatet og innretningen på studioet. I tillegg flyttet de fra NRK 2 til NRK 1.
Gry Blekastad Almås er fortsatt programledere, men hver episode skal få en tydeligere profil og tema. I tillegg er målet å tilgjengeliggjøre utenriksjournalistikken for et enda større – og gjerne også yngre – publikum.
– Vi skal prøve å komme tettere på og bruke vårt norske utgangspunkt for å komme tettest mulig på verden, sier programleder Gry Blekastad Almås.
Målet er å bruke flere og andre fortellerteknikker og enklere språk. I tillegg blir det flere og andre gjester og forhåpentligvis en mer hverdagslig tone i programmet.
Vil sette en annen tone
Hun ledet seerne gjennom onsdagens sending. Redaksjonen tar seerne med over grensa til Sverige, og det er blant annet gjengproblematikk og vold som står på agendaen. I tillegg tar redaksjonen opp hvordan koronakrisa påvirker situasjonen i forsteder til byer som Stockholm og Malmö.
Som programleder tror Blekastad Almås det er viktig å kunne by på seg selv, sine egne refleksjoner og tanker om problemstillingene som løftes i programmet. Det vil forhåpentligvis også gjøre dialogen mer hverdagslig og programmet mer tilgjengelig for enda flere.
– Jeg håper vi klarer å sette en annen tone i studio, slik at utenriksjournalistikken vår blir mer tilgjengelig for flere mennesker. Vi skal ikke bli belærende, eller ha en ekspert-tone, men være forståelige for flest mulig både i innhold og tone.
– Utfordrende
Hun håper at den nye måten å jobbe på, hvor man bruker mer tid på hver tema, også kan gjøre at de kan overrasker mer – og at hver program får lengre levetid i nettspilleren.
– Jeg håper vi kan overraske litt mer både i temavalg og innfallsvinkler. Igjen er det ingen fasit på hvordan vi kan gjøre det, fordi temaene er så ulike fra uke til uke.
– Så hvordan har det vært å lansere nytt konsept midt under krisen?
– Det har vært utfordrende på mange måter. Det handler om alt fra tematikk, som virker uaktuell, fordi korona er nesten det eneste vi bryr oss om, til å sette sammen TV-sendinger fra ulike hjemmekontorer og at vi måtte rigge om studioet av hensyn til de nye smittevernreglene, sier hun.
I tillegg har det vært en utfordring å få hentet inn gjester, ettersom folk ikke kan reise til Oslo for å delta i programmet eller sitter i hjemmekarantene.
– Situasjonen i verden gjør at Urix mer enn noensinne får illustrert hvor viktige vi er – og hvor viktig det er for Norge og nordmenn å ha et blikk «utaskjærs». Vi lever ikke isolert – og det som skjer andre steder i verden påvirker oss. Det som skjer hos oss påvirker andre.
– Mer humør, mindre alvor
Blekastad Almås mener det er et skille i den norske befolkningen, mellom en gruppe som er veldig opptatt av det som skjer ute i verden og den gruppen som er mest opptatt av det som skjer her hjemme – en illustrasjon som selvsagt er svært forenklet, men likevel representativ på mange måter.
– Vi vil gjøre det enklere for alle å forstå at dette handler om dem, selv om vi skal til et sted langt utenfor Norges grenser.
Hun håper også at man kan få mer humør og varme inn i programmet spesielt – og utenriksjournalistikken generelt.
– Mye av utenriksjournalistikken handler tradisjonelt om krig og storpolitikk. Det har vært vanskelige ord, avansert språk og mørkt og trist. Vi ønsker å ta opp andre typer saker fra verden også, og gjerne med humør. Det er jo ikke alt som er like gravalvorlig og man må også kunne snakke om alvorlige temaer på en lettfattelig måte.
– Vi har kastet oss rundt
– Koronakrisen var kanskje ikke de beste omstendighetene for en lansering og en vridning av konseptet, men vi har snudd oss rundt og gjort det beste vi kan ut av det, sier Elisabeth Onsum.
Hun er redaksjonssjef i Urix og har jobbet mye for å få på plass det nye konseptet og forteller at det har vært noen hektiske uker etter at de flyttet fra NRK 2 til NRK 1.
På deres forrige sending, som fikk navnet «Propagandakrigen» hadde de ifølge Onsum i underkant av 500.000 seere, om man slår sammen de digitale og lineære seertallene.
Hun tror de vil lykkes med å nå et yngre og bredere publikum.
– Ja. Vi skal ikke si at vi har svaret allerede, men jeg håper at vi klarer å gripe folk med stoffet vårt. Vi skal hente verden hjem og være litt tettere på og se hvilke spørsmål folk sitter med om de store tingene som skjer i verden, sier hun og legger til:
– Det er et viktig journalistisk oppdrag – og et viktig demokratisk oppdrag for oss, om jeg skal være litt pompøs.
– Jobber på en annen måte
NRKs utenrikssjef Sigurd Falkenberg Mikkelsen er stolt av det nye konseptet og glad for at de får plass å boltre seg på på NRK1.
–Dette viruset har jo vist hvor sammenvevd denne verdenen egentlig er. Urix som program har aldri føltes viktigere – og at vi er til stede på NRK1 er et forsøk på å tilgjengeliggjøre utenriksjournalistikken. Korona-krisen er en global krise, som krever globale løsninger i tillegg til nasjonale løsninger, sier han.
Han understreker at NRK fortsatt har folk på plass i Berlin, London, Cape Town, Rio de Janeiro, Midtøsten og Beijing.
De utgjør en viktig del av både NRKs utenriksjournalistikk og Urix som program.
– Nå når det er koronakrise jobber vi med utenriksjournalistikk på en helt annen måte enn vi har gjort tidligere. Det er vanskelig for korrespondentene vårt å komme seg ut for å lage reportasjer. Når de først beveger seg ut, så må man planlegge veldig nøye og ta risikovurderinger på en annen måte enn vi har gjort tidligere.