Tore Heggelund fylte etter hvert en rolle som fag­person som det ikke lot seg gjøre å klone

Våre varmeste tanker går nå til hele familien, kona Hanne Lunaas og de to sønnene Tim og Teodor.

Tore har betydd mye for sine kolleger gjennom et langt yrkesliv i NRK og hans bortgang skaper et stort tomrom blant oss alle.

Allerede som 19-åring på Rønningen Folkehøyskole var Tore en miljøskapende, engasjert og lyd-interessert sjel. Etter folkehøyskolen jobbet han som miljøarbeider på et behandlingshjem for rusmisbrukere og fikk også der veldig bra skussmål. Vålerenga skole var heldige som fikk han som klasseforstander i 1976.

Men det var lyd og musikk som Tore brant for, og i 1980 søkte han på 2-årig programingeniørkurs i NRK og kom inn!

To år senere begynte han som lydtekniker i Driftsavdelingen, men han ville utgjøre en enda større forskjell og ble gruppeleder for Musikkteknikk i 1992. Han fikk permisjon fra gruppelederrollen for å være teknisk musikkprodusent i 1996.

Etter sykdom og opptrening i 1997-1998 kom han fullt tilbake som gruppeleder for Musikkteknikk. Fra 2001 og helt fram til siste arbeidsdag 9.januar 2020 jobbet Tore som prosjektleder/produksjonsutvikler i NRK Produksjon.

Han har gjennom hele sitt arbeidsliv i NRK hatt et stort hjerte og brennende engasjement for KORK, musikk og mennesker.

Tore vil bli dypt savnet av mange i NRK og det er spesielt hans store engasjement for musikk som har satt evige spor hos oss andre.

Under deler tre gode venner og tidligere kollegaer noen personlige ord og minner:

Øystein Halvorsen:

«Tore har vært en så stor og sentral del av mitt NRK-liv at jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne.

Mens jeg jobbet i «Daglig Drift» i radioen rundt 1990, ble jeg spurt om å assistere Tore på et opptak på Chat Noir teater. Tore så et potensiale i meg og fikk meg til å søke jobb i Musikkteknikk.

Tore ble etter hvert gruppeleder i Musikkteknikk og ble min nærmeste sjef i NRK helt til Flerkamera lyd og Musikkteknikk ble slått sammen. Selv om gruppeledere kom og gikk, fortsatte jeg å betrakte Tore som min nærmeste leder.

Vi hadde et veldig godt forhold på jobben, og selv om vi ikke hang så mye sammen på privaten, så betrakter jeg han som en meget god venn.

Tore var alltid positiv og i godt humør. Latteren satt løst. Jeg stakk alltid innom Tore om morgenen for å slå av en prat, ofte om musikk og gitarer. Han prøvde å omvende meg til å like Hank Williams og countrymusikk, mens jeg prøvde å overbevise Tore om at ZZ Top og Billy Gibbons slo Hank Williams ned i støvlene!

Vår felles musikkinteresse gjorde at jeg både har spilt sammen med Tore i forskjellige sammenhenger, blant annet på direktesendt utendørs radio i «Trafikk og Musikk» fra Svinesundsbrua (!), og gjort innspillinger med flere av Tores musikalske prosjekter.

Tore var jo et særdeles musisk menneske. Han elsket å stå på en scene og spille og synge for folk. Han har vært med mange band, men jeg husker jo best «Daily Drifters» som var «husbandet» i NRK. Tore skiftet nesten personlighet når han fikk en gitar (helst en telecaster) rundt halsen. Han var gitarist i Rubicon, Trond Granlund band, Menn i Tide, Stingrays for å nevne noen, for ikke å snakke om hans engasjement for Torshovkorpset der sønnen hans spilte.

Jeg syntes det var både rart og trist da Tore hadde sin siste arbeidsdag NRK. Det ble et stort tomrom etter han. Tomrommet er nå blitt vanvittig mye større. Det er helt uvirkelig at han ikke er mere.

Vi har holdt kontakten etter at han sluttet i NRK, og jeg hadde gledet meg til å treffe han på markeringen for TRALL prosjektet som hadde en markering for at appen ble sluppet for noen dager siden.

Tore var den beste kollega man kan ha, en som man kunne stole på og som spredte gode vibber og godt humør.»

Frode Larsen:

«Meldingen om Tores død var en uvirkelig beskjed å få.

Vi i KORK fikk gleden av hans hjertelige omtanke gjennom hans ansvar for våre produksjoner, små, store og mange i tallet.

«Fyttikatta, så gode de er» sa Tore ofte om musikerne.

Da Tore gjorde entre på våre ukentlige produksjonsmøter ble han hilst velkommen av full hals med «Tooore Hegge-lund, Tore Heggelund» på melodien «Chirpy chirpy cheep cheep», og han ble like gledelig overrasket hver gang. Latteren satt løst i Tores nærhet og latterdøra var bred.

«Hvilket stykke er det?» spurte han ofte om. «Det der ligner ikke på noe jeg har hørt før» kunne han også si. Da kunne jeg fortelle at det var en urfremføring av Rolf Wallin. «Kult!» sa Tore.

«Det må da nesten være umulig å spille?», sa Tore. «Ja», sa jeg.

Hans store interesse for musikk, instrumenter, historie og musikanter førte til mange lange samtaler om hvordan ting henger sammen. Noen ganger ble konklusjonen vår at alt henger sammen med alt, de fleste ganger ledet samtalen videre og videre og tok egentlig aldri slutt, før nå.

Tore var av og til med KORK på tokt. Det å kunne stå sammen med ham og se hele loppesirkuset av en Nobelkonsert skrus sammen var en glede. «Se på dem!» sa Tore med et smil. Han var stolt av kollegene sine, eller «folka mine» som han sa. Han var med på en av turene med «Da KORK kom til bygda», han var med på første produksjon på Frognerseteren amfi og han var med oss til Orknøyene hvor vi produserte flere store konserter på bærbart utstyr. Været var strålende, internettlinjer gikk ned og strømforsyningen til konsertstedet brant opp. «Detta er gøy!» sa Tore.

Et høydepunkt vi fikk dele var da KORK ble med på Torshovkorpsets 45årsjubileum i Oslo konserthus. Da var Tore der som fagmann, musikkgledeelsker og pappa. Da klarte ikke Tore å si noe. Ikke jeg heller, men vi klemte lenge.

Nå er han ikke lengre blant oss, det gjør oss usigelig triste.

Våre tanker går til Hanne, Teodor og Tim, familien som han var så stolt av og glad i.

Hvil i fred, Tore.»

Gisle Knudsen:

«Tore er død. Det er hjerteskjærende. Og det er ikke til å tru.

Det er som om et teppe av tristhet la seg over hodet fra det tidspunktet beskjeden kom, om at Tore ikke er mer.

Tore hadde et langt yrkesliv i NRK og i de siste 20 årene som produksjonsplanlegger i NRK, dro han veksler på sin lange erfaring gjennom mange år, både som radiotekniker, musikktekniker og leder. Han fylte etter hvert en rolle som fagperson som det ikke lot seg gjøre å klone. Alle programavdelingene i NRK fikk glede av hans planlegging, men det var særlig KORK han fikk et spesielt sterkt forhold til. Turen til Orknøyene med KORK ble ofte nevnt som et høydepunkt ved flere anledninger.

Han rakk å få med seg en stipendietur til Irland, Danmark og Nederland i 2017 og han var fornøyd med at han fikk dette stipendiet i hans alder.

Musikken var Tores store lidenskap, og han spilte i mange ulike band opp gjennom. De siste åra var det Menn i tide og The Stingrays som var viktige arenaer, men han spilte også med i Blå Resept Spesial i tillegg til jevnlige spillinger med kollegaer i NRK.

Tore var en utpreget rockegitarist med «twangy» lyd på gitaren, men han behersket mange musikksjangere. De siste tre årene ble også irsk- og amerikansk folkemusikk en del av repertoaret, da også med mandolin i tillegg til elgitar.

Tore var en meget habil og god gitarist og hadde alltid en egen nerve i spillinga si. Til andres undring og beundring spilte han alltid uten noter. Han hadde en sterk tilstedeværelse og konsentrasjon når han stod på scenen, men han kunne gi tydelig uttrykk for irritasjon hvis han merket at de andre musikantene ikke var helt til stede.

Tore rakk å være pensjonist i 2 ½ år, dessverre sammenfallende med koronapandemien, men det ble etter hvert noen tidslommer der det var mulig å møte andre til spilling og han brukte mye tid på el-sykkelen rundt omkring i marka

Tore skulle ha fylt 70 år i desember, men det var ikke merkbart at han nærmet seg den alderen. Han gledet seg over livet, alt han ville gjøre og alt han rakk å gjøre. Alderen var ingen hindring.

Det var allerede planlagt nye reiser til historiske steder fra 2.verdenskrig og skips- og flymuseer rundt omkring i Europa, i lag med gode venner.

Tore var en glad og utrolig vennlig kar, og en fyr det var lett å like og bli glad i.

Det er umåtelig trist at han er borte for godt og vi er mange som kommer til å savne ham.

Vi skal være takknemlige for at vi kjente Tore og at vi fikk del i hans glede over familien sin, Torshovkorpset, pensjonisttilværelsen og ikke minst musikken.

Nå har han har lagt ned gitaren for godt. Hvil i fred, Tore.»

På vegne av NRK og tidligere kolleger, Maja Thywissen, Leder, Lydgruppen