Vinteren 1980 fikk moren min hjernehinnebetennelse. Da hun kom hjem fra sykehuset hadde hun mistet så å si all hørsel.
Som vernepleier og avdelingsleder hadde mamma alltid jobbet med mennesker og med kommunikasjon. Men nå ble hverdagen en helt annen.
Hun kunne ikke lenger ha toveis kommunikasjon med noen med mindre den andre brukte penn og papir. Og tilgangen til informasjon gjennom radio og TV var borte.
Den gangen tekstet NRK bare detektimen og mandagsfilmen. Når disse ikke var norske.
For mamma var isolasjonen og følelsen av å være utestengt en tøff opplevelse. For oss andre i familien ble også hverdagen en annen.
Det som tidligere hadde vært hyggelige delte opplevelser foran TV-skjermen ble nå det motsatte. En påminnelse om at mamma ikke var inkludert.
Som datter fikk jeg dårlig samvittighet for at jeg koste meg med TV-programmer, mens mamma ikke hadde tilgang til det samme.
På den tiden var holdningen at de som hadde sansetap eller funksjonsnedsettelser måtte avfinne seg med at de ikke hadde full tilgang til kommunikasjon, informasjon og medieinnhold.
Min mor gikk fra å være en ressurs på jobb og blant venner, til å falle utenfor.
I dag har holdninger endret seg, og vi vet at mennesker som lever med funksjonsnedsettelser er en ressurs. Men hvis de skal ha de samme mulighetene til å delta i samfunnet og få oppfylt sine demokratiske rettigheter så må vi sikre dem tilgang til nyheter, medieinnhold og deltagelse.
De senere årene har NRK tatt et mye større ansvar for dette. Vi skal være i verdensklasse på tilgjengelighet.
Det er en høy ambisjon. Og vi har en vei å gå før absolutt alle kan bruke hele tilbudet vårt. Men vi er godt i gang.
I dag tekster vi så godt som alle TV-sendinger, også direktesendinger. Vi synstolker stor norsk egenprodusert drama slik at blinde og svaksynte skal være inkludert.
Vi tilbyr lydtekst for synshemmede og dyslektikere slik at man kan få lest opp den norske underteksten når det snakkes et fremmedspråk.
Og vi tegnspråktolker mye på kveldstid på vår egen TV-kanal «NRK Tegnspråk». I tillegg jobber vi stadig med å bedre hørbarheten på innholdet.
En viktig del av allmennkringkasteroppdraget er å gjøre innholdet tilgjengelig for alle. Innholdet har ingen verdi før det blir brukt.
Tilgjengelighet er bra for seertall, lyttertall, lesertall, likes og deling.
Ifølge Hørselshemmedes Landsforbund er det 750.000 hørselshemmede i Norge. Blindeforbundet sier at vi har 300.000 sterkt synshemmede. Dysleksi Norge sier at vi har 200.000 dyslektikere.
Når vi blir eldre får vi alle nedsatt hørsel, syn og kognitive ferdigheter. Antall nordmenn over 67 år er nå 740.000. Når vi velger å prioritere tilgjengelighet øker vi også potensielle brukertall.
Ved å gjøre innholdet tilgjengelig for disse gruppene så sikrer vi også at «funksjonsfriske» kan bruke innholdet i situasjoner der sanser som hørsel eller syn er begrenset. For eksempel når man sliter med å høre på grunn av mye støy. Eller når synet er opptatt med å kjøre bil.
Satsing på tilgjengelighet er vinn vinn. Det gir økt bruk og bedre omdømme.
Når det gjelder mamma, så har hun heldigvis en helt annen hverdag nå. På TV i stua har hun tatt frem tekstingen og ser på sportssendinger, nyheter og serier.
På nettbrettet bruker hun NRK TV til å se det hun vil, når hun vil, og alltid med tekstingen på. På nettet leser hun artikler. Og hun ser NRK-klipp på Facebook og nrk.no med teksting.
Da «SKAM» og «Heimebane» ble sendt, kunne vi som mor og datter snakke om seriene. Og hun kunne følge med på og delta i den offentlige debatten rundt innholdet.
Som datter av en med funksjonsnedsettelse, oppfordrer jeg alle mediebedrifter til å prioritere tilgjengelighet. Som tilgjengelighetssjef vil jeg gjerne dele NRKs erfaringer og kompetanse med andre mediebedrifter, slik at flere i Norge kan få tilgang til hele det norske mediemangfoldet.
