Om jeg hadde på meg kofta og gikk langs byens gater, var jeg mentalt forberedt på å bli latterliggjort gjennom joik.
Det høres kanskje rart ut, men voksne mennesker etterlignet joiken «Sámi eatnan» som Mattis Hætta og Sverre Kjelsberg vant Melodi Grand Prix med i 1980, når de så meg på gata. Og jeg var ikke alene om å oppleve dette.
Mona Solbakk i NRK Sápmi.NRK Sápmi
Nå opplever jeg til min lettelse og glede, at hets er snudd til hyllest og heder, når joik tar stadig større plass i offentligheten og på TV.
I kveld står Ulrikke Brandstorp og samiske Ella Marie Hætta Isaksen på scenen under Stjernekamp-finalen.
Sjanger etter sjanger har de blitt utfordret, og nå skal det endelig avgjøres hvem som får tittelen «Norges ultimate entertainer». Stjernekamp har vært en fantastisk reise på mange vis.
I år som i fjor var joik en egen kategori som deltakerne måtte prøve seg på. Som en av Norges mest populære helgeunderholdningsprogrammer, samler Stjernekamp opp mot en million mennesker foran tv-skjermene.
TV-seerne har ikke bare opplevd joik. I sofaer over hele landet har folket i beste sendetid på lørdagskvelden lyttet nøye og diskutert om det faktisk er joik artistene fremfører. Dette er allmennkringkasting på sitt beste. Og Norges største aviser kaster terninger og er også med på å vurdere joikeprestasjonene.
«Pavelich lager lyder som minner om joik, men roter det til når han skal gå» mener VGs anmelder. Dagbladet skriver dette om Ulrikke sitt forsøk: «På verset høres det ut som hun klarer å holde joiken mer nede i halsen, men når refrenget kommer så flyttes støtten et annet sted i kroppen og det blir mer sang igjen.»
Det ligger et solid stykke arbeid bak det å få joik som sjanger i Stjernekamp to år på rad. Gode krefter i NRK Sápmi, produksjonsselskapet Monster og i NRK i Oslo har bidratt for at det skulle skje. Det er imidlertid ikke slik at alle er enige om at dette utelukkende er positivt.
Joik i nasjonale underholdningsprogrammer som Stjernekamp og Muitte mu skaper debatt. Akkurat som andre grupper har samer delte meninger.
Enkelte mener at joik hører fortiden til, mens andre kritiske røster mener vi er med på å ødelegge og utvanne vår dyrebare kulturarv ved å lære andre enn samer å joike.
Joiken har vært en skjør skatt som vi har gjemt bort fra fremmede, og kun turt å vise frem til de vi er aller tryggest på.
Toner, halvtoner og kvarttoner i en av Europas eldste musikktradisjoner som misjonærene lærte oss å stilne. Kun de dristigste lærte tradisjonen videre til de neste generasjonene. Derfor er det forståelig at det nå vekker debatt.
Joiken hører samene til, sier noen. Jeg kan forstå bekymringen sett i lys av historien, men det er en annen tid nå. I dag gjelder det å vekke interesse og nysgjerrighet for joik for å sikre den en god fremtid.
Om joiken skal ut i verden, så kan vi ikke begrense den til kun samer. Men vi skal lære den bort med respekt og kunnskap. Og de beste læremestrene er joikemestrene selv. Tenk om joik en dag kunne oppleves like naturlig i den musikalske verden som opera!
Joik er en musikktradisjon som har overlevd mot alle odds. Flere hundre år tilbake ble joik bannlyst og erklært hedensk.
Og ennå henger skammen over joiken i en del samiske miljøer. En skam som også vår fremste artist Mari Boine har fått føle på. «Nu har du solgt deg til djevelen», sa Boines far til henne da hun begynte å joike.
Fremdeles finnes det kirker i samiske områder hvor det ikke er tillatt å joike. Der ses det på som ugudelig og syndig å joike.
NRK Sápmi som er en egen kringkaster innenfor NRK har som oppdrag å styrke samisk språk og kultur. Noe av det viktigste vi kan gjøre er å stimulere til mer joik og samisk musikk for samer. Og vi skal fremme arenaer der joiken tar plass, både i det samiske samfunnet og på nasjonalt nivå. På den måten har NRK Sápmi også en viktig pådriverrolle internt i NRK.
Stjernekamp og NRK er blitt viktige nasjonale scener for unge samiske talenter. I 2013 var den første samiske artisten med i Stjernekamp. 19-åringen Agnete Johnsen kom helt til finalen.
Før Ella Marie ble valgt ut som deltakere i årets Stjernekamp, vant hun Samisk Grand Prix og NRK Sápmis talentkonkurranse NRK Urbi. Deretter opptrådte hun på Spellemannsprisen for å overraske æresprisvinneren Mari Boine. Og i mai inviterte vi henne til å opptre med Kringkastingsorkesteret.
En annen ung talentfull artist vi kommer til å se mer av er Marja Helena Fjellheim Mortenson. Tirsdag 30. oktober opptrer hun med Kringkastingsorkesteret og Operakoret på Nordisk festaften som også sendes på NRK.
Snart er Stjernekamp over, men allerede to uker etter finalen skal joik igjen underholde og engasjere Norge på lørdagskveldene.
10. november starter Muitte mu – Husk meg. Der følger vi seks kjente norske artister når de lærer å lage en joik til en de har kjær. Hver artist har sin kyndige joikemester som hjelper dem på reisen.
Jeg håper samer og andre nordmenn omfavner ulike måter å spre kunnskap for og kjærlighet til joik. Dette skjer ikke på én måte eller på én arena alene.
Alle trenger ikke være begeistret for alle initiativer, men jeg er overbevist om at jo flere som lærer om joik og lærer seg å joike, dess lysere fremtid har joiken.
Om opera var forbeholdt italienere, er jeg usikker på om den ville overlevd som en tradisjon. Min drøm er at det finnes litt joik for alle.
