NRK felt i PFU: – Her er man for konstaterende

NRK har brutt god presseskikk, mener Pressens Faglige Utvalg.

Torill Henriksen Journalist

Publisert 28.04.2021 - 09:49 Sist oppdatert 28.04.2021 - 09:52

Denne artikkelen er over to år gammel.

NRK ble onsdag morgen felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) etter å ha blitt klaget inn for utvalget av Bodø Pensjonskasse. Mediehuset ble felt på punkt 3.2 og punkt 4.4 i Vær Varsom-plakaten.

Klagen omhandler saken «Over 1000 uføre rammet av ulovlig personvernpraksis i Bodø». NRK publiserte to saker på nett, i tillegg til et innslag på NRK Nordland. Saken baserer seg på et forhåndsvarsel fra Datatilsynet. Sakskomplekset er også blitt omhandlet av flere medier, og NRK er ikke den eneste klaget inn av Bodø Pensjonskasse om saken.

«Har ikke kildebelegg»

I sin klage anførte Bodø Pensjonskasse at NRK har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, og punkt 4.14, henholdsvis om kravet til kildebredde, og retten til samtidig imøtegåelse ved sterke beskyldninger av faktisk art. Det ble også anført brudd på 4.4. I tillegg til punkt 4.5. om å unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje.

BPK peker også på at NRK har flere faktafeil i saken, blant annet at det skrives i en bildetekst at BKP har brutt loven i 20 år.

«NRK har kildebelegg for å påstå at BKP har brutt loven i 15 år, men ikke for å konstatere på egen kjøl at BKP har brutt loven i 20 år.»

BPK viser til faktaboksen i saken, og skriver i klagen at denne inneholder sterke beskyldninger som utløser samtidig imøtegåelse.

Flere i utvalget var klare på at det var et brudd på 4.4. om at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.

– Her er man for konstaterende, sa Frode Hansen.

Det ble diskutert om utvalget skulle felle på 4.14.

Ellen Ophaug påpekte at NRK hadde sendt hele kritikken til BPK, men at den kanskje var for massivt.

– De har vedlagt hele kritikken i et vedlegg. Det er problematisk å la klager velge ut hva man skal svare på. De sender over hele rapporten, og sier de skal gjengi den i sin helhet. Skal man overlate til de som blir omtalt å plukke ut hva som skal kommenteres?

Kagge påpekte:

– Dette illustrerer hvor dumt det er når det meste av kommunikasjonen mellom redaksjon og kilde går på mail. For da kommer det ikke godt frem hva de skal vinkle på. Det er en advarsel til kilder, det er lurt å også ha en muntlig kommunikasjon.

Det ble ikke felt på punkt 4.14, men utvalget påpekte at NRK beveget seg i grenseland.

I sin uttalelse skriver PFU at fremstillingen av selve varselet innenfor det presseetisk akseptable. Men påpeker at det er problematisk at de påklagede publiseringenes konstaterende form.

«NRK tar for lite forbehold, og skaper et inntrykk av at dette er en ferdigbehandlet sak, noe det ikke er dekning for.»

Fått bred oppmerksomhet

NRK avviser brudd på god presseskikk og skriver blant annet i tilsvarsrunden at de mener klager har for strenge krav.

»Det virker som om klager mener at NRK på selvstendig grunnlag skal kontrollere dokumentasjonen som framkom i forhåndsvarselet – og i varselet.»

NRK viser også til at varslingssaken fikk bred oppmerksomhet og medieomtale da den ble kjent høsten 2019, og NRK mener derfor at det må være presseetisk akseptabelt å oppsummere hovedinnholdet i varselet i en slik faktaboks, uten at det utløser et nytt krav til samtidig imøtegåelse.

NRK påpeker at påstandene fra varsler ikke er hovedpoenget i denne saken, men presenteres i en faktaboks som en bakgrunn for den aktuelle saken.

De påpeker også at faktafeilen om lovbrudd i 20 år ble endret da NRK ble klar over det.