Vi i NRK tok et internt opp­gjør med våre PFU­-fellelser. Her er tre ting vi har lært

• PER ARNE KALBAKK, etikkredaktør i NRK

De siste årene har NRK jobbet metodisk og målrettet med den etiske standarden i journalistikken vi driver.

Et viktig startpunkt i dette arbeidet var å gå gjennom oversikten over fellelser fra Pressens Faglige Utvalg over en 15-års periode og undersøke hva slags typer feil og overtramp som oftest blir begått, og om det var mulig å finne noen fellestrekk vi kunne lære noe av.

Gjennomgangen viste et ganske tydelig bilde:

Godt over halvparten av sakene handlet om brudd på noen ganske få av Vær varsom-plakatens 42 punkter. Nærmere bestemt handler det oftest om VVP 4.14 (samtidig imøtegåelse av faktaopplysninger), VVP 3.2 (kildekritikk og kontroll av faktiske opplysninger) og VVP 4.1 (saklighet og omtanke i innhold og presentasjon).

NRK skiller seg ikke ut på noen spesiell måte i denne statistikken.

Det er de samme typene feil som oftest gjøres av norske medier generelt, og det samme bildet kan antagelig finnes igjen nær sagt verden over der det drives uavhengig og undersøkende journalistikk.

Men det vi også så var at vi i flertallet av disse sakene ikke hadde gjort det journalistiske håndverket grundig eller presist nok, og at mange av overtrampene relativt enkelt kunne vært unngått hvis vi hadde stilt oss selv de riktige spørsmålene før publisering.

God journalistikk handler om å beherske det grunnleggende journalistiske håndverket, men for å gjøre det må man også skjønne hvorfor dette håndverket er så viktig.

Det handler nemlig ikke bare om å oppfylle noen skjematiske plikter, men om å skjønne hvilken makt vi har som journalister og redaktører og hvilket ansvar vi har for å utføre håndverket vårt på en skikkelig måte for å ivareta journalistikkens etiske krav.

I NRK har vi konkretisert dette ved å sette oss tre hovedmål for god presseetisk standard.

1. Publikum skal vite at de kan stole på NRKs journalistikk

Dette betyr ikke at NRK aldri gjør feil. Journalistikk kan neppe bli helt feilfri, og skal vi drive med kritisk journalistikk må vi akseptere at det innebærer en risiko for at vi noen ganger trår galt. Men målet vi har satt handler om to ting:

Når vi framstiller noe som en faktaopplysning skal folk for det første vite at det faktisk er en opplysning vi har sjekket – vi tar ikke bare for god fisk det en kilde har hevdet til oss, men sjekker informasjon med andre kilder, dokumenter osv.

Og for det andre:

Når det blir oppdaget feil i saker vi har laget skal vi sørge for å rette og eventuelt beklage feilen snarest mulig. Når vi er opptatt av å få fram fakta om forhold i samfunnet må vi også være nøye med å rette opp de gangene vi av en eller annen grunn har publisert faktaopplysninger som ikke stemmer.

2. De som blir utsatt for kritikk og angrep gjennom NRKs journalistikk skal behandles på en fair og redelig måte

Journalistikk gir makt til å sette søkelys på mulige kritikkverdige forhold, og dette kan ramme de som blir omtalt hardt. Da er det et minimum av både god presseskikk og god folkeskikk at vi behandler de som blir utsatt for journalistikken vår på en ordentlig måte:

Når vi tar kontakt skal vi fortelle hvem vi er, hva slags sak vi jobber med, hva de kritiseres eller beskyldes for, hva kritikken bygger på og hvem som kritiserer eller angriper dem (så lenge det ikke handler om en varslersak eller andre forhold som gjør at vi må verne identiteten til kildene våre).

Dette er viktig for å oppfylle retten til samtidig imøtegåelse, men det er like viktig å huske at dette arbeidet ofte er en vesentlig del av faktasjekkingen i sakene vi jobber med. De som skal omtales har som regel god kunnskap om saken vi jobber med, og de kan ofte bidra med nye opplysninger og nyanser som kan ha betydning for hvordan vi belyser saken.

3. Vi skal ikke gjøre saker verre eller bedre enn de er, men fortelle våre historier på en sannferdig og balansert måte.

Eller for å si det på en annen måte:

Vi skal lage den saken vi har, og ikke den saken vi trodde vi hadde da vi fikk et fantastisk tips for en drøy uke siden. En av de farligste feilene i journalistikken er å stirre seg blind på den første påstanden om en sak. Hvis vi ikke er kritiske til våre egne kilder, teorier og oppfatninger risikerer vi å legge til side helt vesentlige opplysninger eller utelate kilder som kan være avgjørende viktige for å belyse saken vi lager.

Journalistikk kan veldig sjelden fortelle alt om en sak – vi må ofte fortelle om kompliserte og omfattende problemstillinger med veldig begrenset plass til rådighet – men vi må alltid sørge for å gi en redelig og balansert framstilling av fakta i det vi velger å fortelle noe om.

I NRK prøver vi å bygge en sterk kultur for at alle journalister og redaksjoner jobber for å oppfylle disse målene i det daglige, journalistiske arbeidet.

Vi jobber for å unngå feil og overtramp som skyldes at vi ikke har gjort det journalistiske håndverket godt nok, og målene vi har satt oss skal bidra til at vi alle har en felles forståelse av hva dette håndverket består i og hvorfor det er så viktig.