Trenger vi egentlig allmennkringkastere? Og hvorfor skal staten bidra til finansieringen av dem? Det møtte kulturminister Trine Skei Grande TV 2-sjef Olav Sandnes og NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen til debatt om tirsdag morgen på Arendalsuka.
Debattleder Eirik Solbakken ville vite om det føltes like bra å være ministeren som fjernet lisensen, som Dagfinn Høybråten trolig følte på, da han var ministeren som fikk stumpet sigarettene inne på norske utesteder.
– Jeg tror ikke det føles så euforisk, som da Frp trodde de hadde kutta all støtten til NRK, svarte Grande med en humoristisk tone, og fortsatte:
– Men jeg håper vi har laget en modell med bred folkelig støtte, for det var den vi hadde i ferd med å miste. Ikke minst håper jeg vi har laget en mer rettferdig modell, sa Grande.
– Viktigere nå enn noensinne
Grande kunne avsløre at enigheten om en kommersiell allmennkringkasteravtale, som sikrer TV 2 135 millioner kroner i året over en femårsperiode, kom på plass tidlig om morgenen under en studietur de tre hadde til New York.
– Det tok jo lang tid, og det var frustrerende at det tok lang tid, men jeg er glad for at vi gjorde det, for nå har vi en avtale som står seg. Nå har Discovery meldt den inn til ESA, og det er det greit at vi gjør, så får vi den vurdert også der, sa Sandnes.
– Konkurranse er viktig
– Jeg mener at selve allmennkringkasteroppdraget er viktigere nå enn noensinne. At vi har to stasjoner som gjør det, er viktig for den offentlige debatten og for samfunnet, sa Grande.
Moderator Solbakken snur seg mot Eriksen og vil vite:
– Ler dere litt av lillebror, NRK, når de bjeffer om «småpenger»?
–Det er viktig å ha konkurranse med noen også på allmennkringkasteroppgaver, svarte Eriksen og understreket at dette ikke er noe nytt - og at det har vært mange innretninger av statsstøtte til kommersielle allmennkringkastere tidligere.
– Det er en videreføring av norsk mediepolitikk. Men tidligere har det ikke skjedd gjennom en sjekk, men gjennom andre tiltak i mediepolitikken, understreket Eriksen.
– Ikke ekkokammere
Eriksen viste til at det aldri har vært viktigere at også politikere og staten er med på å bygge opp under gode fellesarenaer i samfunnet vårt.
– Vi skal ikke ha ekkokammere. Vi skal ha fellesarenaer.
Han fikk støtte av både Sandnes og Grande. Sandnes brukte også tid på å understreke at region- og lokalavisene er blant de viktigste fellesarenaene vi har, og at selv om pilene peker oppover for mange av avisene, er jakten på nye inntekter etter at annonsemarkedet har sviktet langt fra over.
– De første 100.00 abonnentene er de enkleste å hente inn, og den frukten som henger lavest. Kampen om de neste 100.000 er mye hardere, sa Sandnes.
For hva vil skje om lokalavis etter lokalavis må kaste inn håndkleet og gi opp?
– Det vi ikke må ta for gitt, er at disse samlingsplassene blir erstattet av nye samlingsplasser. Om det ikke kommer noen som erstatter aviser som forsvinner, så er det alvorlig, sa Sandnes.
«Hvite flekker»
I den nye Mediestøttemeldingen, som ble levert i vår, har NRK fått et tillegg til sitt allmennkringkasteroppdrag: De skal også dekke såkalte «hvite flekker» på kartet.
– Hele NRKs allmennkringkasteroppdrag følger jo det prinsippet. Vi har mellom 50 og 60 krav i vårt oppdrag, og de har vi der fordi publikum ikke ville ha hatt det tilbudet, hvis NRK ikke hadde levert det, sa Eriksen og ramset opp krav om egne programmer for barn, samisk språk og kultur, nynorsk, folkemusikk og distriktssendinger som eksempler på ting som er en del av NRKs allmennkringkasteroppdrag.
– At vi skal fylle hull er selve kjernen i et allmennkringkasteroppdrag, det handler ikke om den nye presiseringen.
Han pekte på at de nå jobber med løsninger for hvordan man skal klare å dekke de nye regionene på en god måte, etter at regionreformen for alvor trer i kraft.
– Det finnes for eksempel ingen Viken-avis som dekker fra Ustadoset til Halden. Det finnes heller noe særlig felles identitet i den regionen, sa Eriksen.
Var kritisk til NRK på statsbudsjettet
Både Grande og Eriksen var opptatt av å understreke at det at NRK nå skal finansieres over statsbudsjettet og skatteseddelen, heller enn gjennom en egen lisensordning, ikke betyr at det innføres en egen «NRK-skatt».
Solbakken ville vite om dette var «starten på slutten» for NRK, men det avviste Eriksen.
– Lisensordningen var en ordning som ikke var bærekraftig. Og så er det riktig at jeg var skeptisk til å få oss inn på statsbudsjettet. Men det finnes ingen modeller det bare er positive sider med, sa han.
