- Vi er jo ikke fornøyd med dette. Det er for mange, og for mange fellelser på de punktene hvor vi har en ambisjon om å ha ingen fellelser: Imøtegåelse, faktasjekk, tilsvar. Så her må vi jobbe hardt fremover.
Det sier nyslått etikkredaktør Per Arne Kalbakk i NRK til Medier24 tirsdag formiddag - etter at han og en samlet mediebransje har fått «statusrapport» for Medie-Norge etter 2015.
Der stod PFU-statistikken først på lista. Og på den toppen tronet NRK igjen alene på topp.
Eller på bunn, alt etter hvordan man ser på det:
Fra beskjedne to fellelser i 2014, ble NRK i 2015 felt hele 10 ganger i PFU.
Dette fordelt på seks brudd på god presseskikk, og fire tilfeller av kritikk; den litt mildere formen for fellelse.
TI PÅ TOPP: Se lista over hvem som fikk flest klager og ble oftest felt i fjor, nederst i saken.
PFU-smellen betyr altså at NRK er tilbake til situasjonen slik den var for noen år siden, da mediehuset ofte tronet på topp av statistikken. Imidlertid førte den såkalte «romkvinnesaken» til en opprydning og innskjerping. Etter det gikk nyhetsredaksjonen på Marienlyst flere år uten en eneste PFU-fellelse.
Nå er imidlertid også nyhetsredaksjonen tilbake i statistikken. De ti sakene fordeler seg på ti forskjellige saker og sju forskjellige redaksjoner «land og strand rundt». Se liste og linker nederst i saken.
- NRK er ikke ett mediehus, det er mer som et konsern med mange redaksjoner land og strand, understreker Kalbakk.
Men også flere saker i NRKs sentrale redaksjoner på Marienlyst:
- Fra nyheter var det én fellelse og én kritikk, og det er de første påt re år. Så der klarte vi å snu en trend. For Brennpunkt sin del var det to saker. Som en prestisjeredaksjon med store ressurser, ønsker vi selvsagt ikke å ha noen fellelser der, sier Kalbakk.
- Må gjøres hver eneste dag
- At NRK er så stort, gjør dét det vanskeligere å jobbe med pressetikken?
- Det gjør det mer omfattende. Men hvis vi klarer å komme dit at alle har den samme og viktige kunnskapen og bevisstheten, skal vi klare å få dette til, mener etikkredaktøren.
Han kommer selv fra jobb som nyhetsdirektør, noe han ble i omorganiseringen for noen år siden, blant annett på bakgrunn av romkvinnesaken og uklare linjer i NRK.
Gard L. Michalsen
Nå skal Kalbakk som etikkredaktør blant annet sørge for kompetanseheving, kurs og oppmerksomhet på pressetikken, i hele NRK. Blant annet er det et felles opplag på gang for alle redaksjonelle medarbeidere.
Men, understreker han: Dette er ikke noen jobb som løses på seminar.
- Vi må bli enda mer presise i håndverket. Dette er en jobb som må gjøres hver eneste dag. Dette er fordelt på sju redaksjoner og sju redaktører landet rundt, så det fins ikke noen «hokus pokus», sier Kalbakk.
- Det viktigste ansvaret er å være en «djevelens advokat» overfor hverandre. Vi må skape en kultur for å være selvkritiske, som igjen fører til færre feil og klager, sier Kalbakk.
- Må gjøre mer på mindre tid
NRKJ-leder Richard Aune var også til stede på presentasjonen tirsdag formiddag. Han understreker at han ikke kjenner alle saker i detalj, men slår fast at man selvsagt ikke er fornøyd med til sammen til PFU-fellelser i 2015.
Aune har heller ingen «quick-fix» klar, men peker på ressurssituasjonen som én mulig årsak:
- På generelt grunnlag kan jeg si: De siste årene har vi hørt stadig oftere at rammebetingelsene er blitt dårligere. Vi har dårligere tid til å intervjue kilder, drive faktasjekk, og så videre.
- Om det har en sammenheng med dette, vet jeg ikke. Men det er en bekymring vi har meldt inn til kringkastingssjefen og alle redaktører i NRK, sier Aune.
Som tillitsvalgt mener han det viktigste pressetiske arbeidet handler om dette: Tid nok til å gjøre en god jobb.
- Og så har vi sagt at det er viktigere å verne kvaliteten, enn å verne kvantiteten, sier Aune.
- Dere får nå en egen etikkredaktør. Er det en styrke?
- Ja, og han har varslet en kompetanseheving framover. Det er viktig.
- Men for å stille et litt dumt spørsmål: Vet man ikke i NRK hva samtidig imøtegåelse er?
- Jo, det vet man selvsagt. Og jeg tror heller ikke det er kompetansen som er hovedårsaken til dette. Jeg tror - uten at jeg kjenner alle sakene i detalj - det handler mest om at vi må gjøre mer, på mindre tid.
Kan aldri løpe fra ansvaret
NRKJ-leder Aune peker samtidig på at redaktørene må være sitt ansvar bevisst, både i form av redaktørgjerningen og rammer for å gjøre jobben.
Og det ansvaret vil redaktørene ta: Etikkredaktør Kalbakk vil ikke være med på å skylde på ressurser:
- Som redaktør må jeg si at det er vi som har ansvaret for det vi publiserer, og for at journalistene settes i stand til å løse hver enkelt sak. Det ansvaret kan vi aldri løpe fra, svarer han.
- Når vi nå ser ett år fram i tid: Hvordan vil dette se ut da?
- Det er umulig å si. Men hvis vi ikke har færre fellelser, og spesielt på imøtegåelse, faktasjekk og tilsvar, så vil jeg bli veldig skuffet, svarer Kalbakk.
- Får det konsekvenser hvis enkelte redaksjoner feiler ofte?
- Hvis vi ser et mønster med flere fellelser i én enkelt redaksjon, så er det min jobb å dra dit.
...pluss Varden, som også hadde et heller dårlig år.
REDAKSJON
Totalt antall klager
Ikke brudd
Brudd
Kritikk
NRK
64
4
6
4
Verdens Gang
49
5
1
1
Dagbladet
31
3
1
TV 2
29
1
3
1
Aftenposten
29
2
2
Bergensavisen
11
2
Nettavisen
10
2
1
Bergens Tidende
10
3
Nordlys
9
1
1
Stavanger Aftenblad
8
2
Varden
5
3
2
...øvrige klager ble enten avvist, løst i minnelig ordning eller behandlet forenklet - altså avgjort uten behandling i uttvalget. Se fullstendig statistikk på Presse.no.
