Etter over et døgn med mekling med NRK-ledelsen og Spekter, valgte Richard Aune og resten av journalistlaget i NRK å bryte forhandlingene. Streiken var et faktum.
- Hvordan føles det å ha ført 1700 NRK-journalister ut i streik?
- Jeg føler vel kanskje mer at det er NRK som har ført oss dit. Den støtten vi har fått til nå har vært helt enorm, sier Richard Aune til Medier24.
- Streik er ikke noe man skal gjøre i tide og utide
Han har akkurat deltatt på NRK-korrespondentenes streikestøtte-markering på Stortorvet i Oslo, og omsider fått satt seg ned på en cafe for å ta en kjapp pust i bakken.
Det siste døgnet har han knapt hatt tid til noe annet enn å løpe fra møte til møte - avholde pressekonferanser, streikemøter og forsøke å holde styr på alle avtalene.
- Støtten har vært veldig tydelig. Fra Alta i nord til Elverum og Stord, og fra folk i barne-tv og Dagsrevyen, har det kommet positive tilbakemeldinger. Det gir en veldig god støtte og styrke, i en situasjon som selvfølgelig er alvorlig. Streik er ikke noe man skal gjøre i tide og utide og det gjør vi heller ikke, sier han.
Eira Lie Jor
- Hvilket krav opplever du mest støtte rundt?
- Jeg opplever at vi får veldig god støtte på alle kravene. Virkelig. Det folk sier er at de blir overrasket over at NRK ikke kan gi, for eksempel på kompetanse. Noe som egentlig burde være en selvfølgelighet. Det burde jo vært NRK som krevde det, ikke vi.
Opplevdes ikke som reelle forhandlinger
Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen sa under gårsdagens pressekonferanse at hovedutfordringen i forhandlingene og meklingen var knyttet til spørsmål om økonomi, og hvorvidt man kunne gi lønnsøkning utover rammen frontfagene i norsk arbeidsliv har lagt for dette lønnsoppgjøret: 2,8 prosent.
På spørsmål om hvorfor han tror det var lønnskravet NRK sier var det avgjørende for at det til slutt ble brudd, er Aune klar på at han mener det er vanskelig å rangere de tre punktene mellom hverandre.
- Vi kom aldri i mål med noe, så for meg er det vanskelig å rangere punktene. Det NRK gjorde var å gi oss et ultimatum – og de ville ikke forhandle videre på de andre tingene før vi godtok deres ultimatum, som var at vi ikke på noe som helst tidspunkt skulle kreve mer enn 2,8 prosent.
- Hva tenker du om et sånt ultimatum?
- Det synes jeg er et brudd på den frie forhandlingsretten, i den forstand at det skal være reelle forhandlinger.
- Så du opplevde det ikke som reelle forhandlinger?
- Nei, når man stiller sånne ultimatumer, og det helt fra starten egentlig, som da har vedvart helt til det siste, så gjør jeg jo ikke det.
Var til slutt åpenbart at det ikke gikk
Meklingen mellom NRK og Spekter på den ene siden og NRKJ og Norsk journalistlag på den andre siden hadde egentlig frist for å være ferdig ved midnatt natt til tirsdag.
Først over 12 timer etter fristen kom mekler Torkjel Nesheim ut med nyheten om at forhandlingene var brutt, og streiken et faktum.
- Hvorfor sitter man så lenge og forhandler hvis det ikke oppleves som reelle forhandlinger?
- Fordi det å ta ut folk i streik er kjempealvorlig. Det er alvorlig for de som blir tatt ut i streik, og det er alvorlig for alle de som ikke får det produktet som de hadde gledet seg til, sier han.
Han trekker fram årets 17. mai-sending som noe mange seere og lyttere nok blir skuffet over at blir redusert som følge av streiken.
- Det er sikkert mange som hadde gledet seg til å få besøk av årets 17. mai-sending til bygda si, som nå blir skuffa. Derfor har vi prøvd til det siste med å få til en løsning. Derfor sitter vi lenge, lenge på overtid for å prøve, men det var helt åpenbart til slutt. Dette gikk ikke.
- Vi ber ikke om å bli lønnsledende
Et av hovedkravene til journalistene i NRK er å redusere avstanden i lønn til de andre mediehusene. Ifølge NJ tjener en journalist i NRK i gjennomsnitt 110.000 kroner mindre enn en journalist i et av de andre store mediehusene.
- Vi ber ikke om å bli lønnsledende, ikke i nærheten engang, men vi ber om at vi kan ta igjen noe av avstanden til de andre, sier Aune.
Han er klar på at han mener de andre store avisene, som VG eller Dagens Næringsliv, er naturlig å sammenlikne seg med - også når det kommer til lønn.
Thor Gjermund Eriksen kommenterer streik i NRK i radioresepsjonen på Marienlyst.Eira Lie Jor
Han understreker at ettersom NRK leverer et nasjonalt og regionalt produkt, og at NRKs journalister over hele landet leverer til de samme plattformene, blir det unaturlig å ikke regne med alle NRKs journalister i beregningen av gjennomsnittslønn.
- Vi leverer et nasjonalt og regionalt produkt. Det er ikke sånn at en TV2-journalist i Bergen skal tjene mindre enn en TV2-journalist i Oslo. Selvfølgelig skal de ikke det. Akkurat som en NRK-journalist i Bergen også skal tjene like mye som de i Oslo, hvis man leverer det sammen produktet. Derfor er det naturlig og relevant at vi tar med hele landet.
-Det er den jobben du gjør som må være viktig
Under forhandlingene ble Aune på et tidspunkt personlig.
- Jeg er veldig sjelden personlig, men da var jeg personlig, sier han.
Når Aune ikke er konserntillitsvalgt, jobber han ved NRKs distriktskontor i Porsgrunn. 23. juli 2011 rapporterte han direkte fra Sundvollen, kun timer etter terroraksjonen på Utøya - den historien fortalte han også under meklingen.
- Jeg stod da og rapporterte, ikke bare til hele Norge, men ble også streama på BBC. Hvorfor skal ikke jeg bli betrakta som en nyhetsjournalist som hvem som helst andre? Det er den jobben du gjør som må være viktig, det ansvarsområdet du har og den kompetansen du har behov for. Det bør reflektere lønna di, sier han.
- Frontfagsmodellen er ikke bare et tall
- Den frontfagsmodellen, den er ikke bare tall. Det er det bare NRK som har klart å skape et inntrykk av. Det virker som om 2,8 er en absolutt grense, men det er feil.
Han trekker fram fire punkter, som han mener danner et bilde av at kravet de har stilt overfor NRK er «legitimt og moderat».
Om man ikke bare ser på tallet 2,8 prosent, men også en rekke andre perspektiver, så forteller Aune at hvis disse aspektene tas med, er det anledning til å kreve mer enn 2,8 prosent i et lønnsoppgjør:
Hvis virksomheten har en solid og god økonomi.
Hvis medarbeiderne har bidratt til stor grad av effektivisering.
Hvis medarbeiderne har vært villige til å endre pensjonsavtale, som sparer store kostnader for bedriften.
Eller hvis det er påviselige lønnsforskjeller som bør rettes opp.
Aune mener alle disse kriteriene er oppfylt, og at NRKs ansatte har gjort sin del av jobben, til at man kan kreve et oppgjør som ligger over 2,8 prosent.
Mener frontfagsmodellen blir misbrukt
- Dette handler ikke bare om vårt oppgjør, men om alle journalistene sine oppgjør. Dette opplever veldig mange redaksjonsklubber der ute – i avisene, i Amedia, i Schibsted. Det er derfor vi får støtteerklæringer. De sier det samme: Vi må stoppe denne bruken av frontfagsmodellen. Dette er ikke bare noe som handler om NRK, det handler om alle, sier Aune.
- Den er en slags grunnstein i norsk arbeidsliv?
- Ja, og den skal vi bevare, men vi skal ikke misbruke den.
- Mener du at den blir misbrukt nå?
Aune fikk sove 8 timer natt til NRK-streikens andre dag, men det er likevel noen flere timer å hente inn. Foto: Eira Lie JorEira Lie Jor
- Ja, den gjør jo det. Fordi man sier den er bare et tall. Den er ikke bare et tall, selv om den er det også. Det er en del premisser som legges, og som gjør at man må se utover det tallet når de andre kriteriene er oppfylt – og her er de det.
NRKs omdømme kan blir dårligere uten kompetanse-satsing
Det har vært snakk om at streiken kan føre til både omdømmetap og tap av markedsandeler for NRK sin del. Onsdag meldte Dagens Næringsliv om at TV2-nyhetenes seertall gikk kraftig opp på første kveld av streiken.
- Det å havne i en streik er jo ikke bra, verken for oss eller NRK. Jeg skulle selvfølgelig ønske at NRK kunne lytte til oss og ha på øra sine, uten at vi trengte å gjøre det, men nå ble ikke det tilfellet. Og derfor er vi her.
Aune er opptatt av at manglende satsning på kompetanseheving fra NRK sin side også kan bidra til omdømmetap.
- Jeg tenker også at NRK må tenke på omdømmet sitt i forhold til å forvalte folks kompetanse på en god måte. Erna Solberg og regjeringen har vært veldig tydelige på dette at partene i arbeidslivet nå må sørge for at ingen går ut på dato. Så jeg tenker at NRKs omdømme også kan bli skadelidende hvis man ikke gjør det, sier han.
Han har allerede begynt å tenke på hvordan denne konflikten kan løses.
- Fra vi gikk ut døra hos meklingsmannen, så var fokuset løsning. Min jobb nummer en nå, det er å få avslutta denne streiken så fort som mulig og få til en fornuftig løsning. Men jeg må ha med meg resultater tilbake, som medlemmene mine kan leve med – og derfor så streiker vi så lenge vi må, sier han.
