Fullt oppvaskmøte i NRK-ledelsen etter satirestunt. Dette har de lært av «jødesvin»-saken

Fredag formiddag rykket NRK-ledelsen ut med en beklagelse etter «jødesvin»-sketsjen, hvor de også valgte å trekke selve humorinnslaget etter at det var kommet et massivt antall klager.

- Jeg kan ikke huske at vi har beklaget og trukket satireinnslag så lenge jeg har jobbet i NRK - og jeg har jobbet her siden tidlig 90-tallet, sier etikkredaktør Per Arne Kalbakk.

Avbrøt ferien for krisemøte

Medier24 møter ham i redaksjonslokalene til NRK på Marienlyst i Oslo. Han er for anledningen fungerende kringkastingssjef nå på sommeren og deltok torsdag ettermiddag i et krisemøte for å diskutere satireinnslaget.

Der deltok nevnte etikkredaktør Kalbakk, Marienlyst-direktør Vibeke Furst Haugen og underholdningsredaktør Charlo Halvorsen. Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen avbrøt ferien sin et øyeblikk for å delta i møtet på telefon.

- Vi hadde en grundig gjennomgang med intensjonen, formålet med sketsjen og reaksjonene som har kommet. Særlig de siste dagene har det kommet godt begrunnet tilbakemeldinger, som på en kritisk og konstruktiv måte har forklart oss hvorfor dette er et problem. I møtet vårt kom vi fram til at vi var enige i det. Vi skulle ikke brukt det ordet, så da gikk vi til det skrittet og beklaget, sier Kalbakk.

Han begrunner beklagelsen med at ordet «jødesvin» ble for sterkt og for drøyt. Og:

- Ordet har en historisk kontekst som gjør at det, med rette, oppleves som sårende for mange mennesker. Også brukt i en satirisk sammenheng på denne måten. Derfor har vi beklaget og valgt å trukket saken.

- Hvor langt inne sitter det å beklage satire? Den skal vel være både vid og bred?

- Jeg skal ikke legge skjul på at det sitter langt inne å beklage satire. Det er også noe av grunnen til at det tok såpass lang tid for oss å komme til den konklusjonen. Satire skal, og må ha, et ekstremt stort ytringsrom - og må ha lov til å være smakløs, krenkende og sårende.

Nazisme og holocaust

Kalbakk beskriver satiren som noe som har en helt spesiell rolle i samfunnet – som en ventil der man kan snakke eller le av ting som ellers er vanskelig å behandle redaksjonelt - eller på andre måter. For eksempel når man omtaler fordommer.

- Det har vi gjort mange ganger og det er alltid noen som blir sinte og krenket og såret, men det må man som hovedregel tåle, for den skal provosere og være grensesprengende.

- Hva er annerledes nå?

- Det var rett og slett ordet «jødesvin». Det ordet har en historisk kontekst med nazistene og holocaust - som er så sterk at det rett og slett sto i veien for det som var hensikten med sketsjen, som var at Scrabble-spilleren ikke kunne legge ordet, for da ville han fornærme motspilleren. Vi kunne brukt mange andre ord om jøder, homofile, muslimer og andre minoriteter, men akkurat det ordet har en spesiell kontekst.

- Vi så i innholdet i en del godt begrunnet tilbakemeldinger at dette er et ord som blir for sårende – og vi burde ikke brukt det. Og da kom vi fram til at vi måtte beklage det. 

Forsvarte stunt - gjorde helomvending

– Men Charlo Halvorsen har sittet i Dagsnytt 18 og forsvaret det – hvorfor snur dere først nå?

– Det er ikke første gang at det kommer mange sinte reaksjoner på satireinnslag. Satiriks er den redaksjonen jeg har jobbet mest med det siste halve året som etikkredaktør. Der sto vi for nesten alt de gjorde, kanskje med unntak fra klimademonstrasjonstuntet. Men det kom så veldig mange reaksjoner - fra så mange hold – og med mange begrunnelser. Noen fra jødiske miljøer, fra samfunnsengasjerte mennesker, noen fra Israel-venner og noen fra høyreekstreme og rasistiske miljøer – som brukte det til sine formål. Det tok litt tid før vi klarte å trenge inn til kjernen i hva som faktisk var problematisk.

- Intensjonen med sketsjen er ikke rasistisk, men som Charlo hele tiden har sagt; det handlet om dilemmaet som spilleren sitter i. Du har en ordentlig dårlig vinner som håner deg og du har et ord du vinner på, men som blir umulig å legge. Intensjonen var ikke mer enn det. Da er det naturlig for oss forsøke å forklare det, men vi nådde ikke fram og ordet sto i veien for intensjonen med sketsjen.

– Norge har et lite satiremiljø. Hva vil du si til de som tenker at NRKs avgjørelse i dette tilfellet er med på å innskrenke dens ytringsrom?

– Jeg skjønner det. I akkurat denne saken er det ikke så mange som, hittil i alle fall, har turt å si fra om det, for reaksjonene er såpass sterke på den andre siden. Jeg skjønner dem og det er helt klart en fare – og det er også en grunn til at det har sittet såpass langt inne for oss å beklage også, nettopp på grunn av viktigheten av det ytringsrommet. Når det er sagt, så tror jeg ikke det vil innskrenke ytringsfrihetens rom på noen prinsipiell måte. Vi undervurderte rett og slett den historisk konteksten og hvor sårende akkurat det ordet «jødesvin» er.

- Gjør vondt i en redaktørmage

– Satiriks-miljøet har tatt mye plass det siste året gjennom sine sketsjer. Er det et miljø som NRK har kontroll over – eller skal de være løse og fri?

– Satiriks er redaktørstyrt som alle andre redaksjoner i NRK, har en prosjektleder, vaktsjef – og jeg trekkes inn. Men det er klart at satiren er litt ustyrlig – og skal være ustyrlig – og skal noen ganger få lov til å gjøre ting som gjør vondt i en etikkredaktørs mage. Man skal ikke gå inn og detaljstyre satire ved å lese alle manus, for da blir det bare dårlig og tannløst. Det hender de gjør stunt som kanskje jeg ikke har hørt om på forhånd – og kanskje ville rådet dem til å gjøre annerledes. 

– Får dette noen konsekvenser for satiremiljøet i NRK?

– Nei, ikke utover at vi har beklaget og trukket saken. Hadde denne saken vært lagd med en antisemittisk intensjon ved at «nå skal vi ta jødene», så skulle det helt klart fått konsekvenser, men det var ikke intensjonen. Intensjonen var å lage drøy satire som spiller på problematiske fordommer i samfunnet – litt «South Park»-humor, som har mye lek og «vondt i magen»-humor. Men det er noen ting som ikke fungerer og blir feil – og dette ble en slik sak.

– Satiriks tuller også mye med mediene, som har fått en del reaksjoner fra journalister som mener at det ikke er gangbart i disse «fake news»-tider. Hva tenker du om det?

– Det er noe vi har diskutert og folk har reagert og følt seg krenket også her på nyhetshuset da Satiriks gikk inn i Dagsnytt 18-studio og gjorde et ikke-varslet stunt. Jeg forstår at spørsmålet reises, men jeg er ikke enig i kritikken. Det at de går inn i det ekte nyhetsbildet ved å utgi seg for å være statsråder de ligner på, så ja, blir folk lurt av det. Men jeg tror tvert imot at dette bidrar til å opprettholde den kritiske bevisstheten når man ser hvor lett det er å gå på limpinnen. Og viktigere enn det; Vi må også tåle at humorister tuller med mediene – og ikke bare politikere.

– Hva har dere lært av denne saken?

– Vi har lært at satirens rom skal være stort, satiren må kunne krenke og såre, men det går en grense et sted – og denne gangen gikk vi over denne grensen og det må vi lære av.