- Mona Solbakk, direktør for NRK Sápmi. Kommentaren var først publisert på nrk.no/sapmi.
Det er finnes mange måter å formidle spennende, vanskelige eller gledelige historier på. Nyheter står sentralt i NRK Sápmis arbeid, og gjennom nyhetene kan vi utfordre det samiske samfunnet og være en pådriver for kunnskap om språk og kultur. For et mediehus som NRK er nyhetsoppdraget helt sentralt for å styrke og utvikle det samiske demokratiet. NRK skal bidra til at folk forstår samfunnet, hverandre og seg selv bedre.
Men like viktig, om ikke viktigere, er det å gi andre type opplevelser som setter spor i våre liv.
Vi vet at en god film, serie, kunst- eller kulturopplevelser kan gi varige inntrykk og minner for livet. Og ikke minst kan slike opplevelser vekke samfunnsdebatt og engasjement. NRKs dramasatsninger har med tydelighet vist det. Dessuten vet vi at ved store veiskiller eller opprivende hendelser, kan ulike kulturuttrykk være med på å skape forståelse, felleskap og lindre sår. Drama og fiksjon er derfor en viktig del av NRKs oppdrag knyttet til å dekke sosiale, demokratiske og kulturelle behov.
NRK satser sterkere på drama enn noen gang, og konkurransen om publikum foregår på en internasjonal arena. I år bruker NRK nærmere 300 millioner kroner på norsk TV-drama. Og nå satser vi stort på samisk drama, og vi ønsker å nå et stort publikum.
Samiske historier til et større publikum
NRK Sápmi forteller samiske historier til samer og Sápmi, men nå i større og større grad også for øvrig befolkning i Norge. For NRK Sápmi og NRK er det viktig å bidra med kunnskap om det samiske samfunnet til befolkninga i Norge. Denne høsten er et godt eksempel på det, her kan nevnes helgeunderholdninger som Stjernekamp og Muitte mu – Husk meg.
Vi må hele tiden lete etter den beste måten å formidle samisk virkelighet både til samer og publikum i Norge forøvrig.
Derfor setter NRK Sápmi sammen med NRK Drama og Internasjonalt samisk filminstitutt (ISFI) ambisjonen om at vi om fire-fem år skal kunne presentere en samisk dramaserie i verdensklasse på TV.
NRK har et viktig oppdrag med å fortelle de samiske historiene, og bidra med kunnskap om samisk samfunn til befolkninga i Norge. Dette ansvaret hviler ikke NRK Sápmi alene. Det samiske oppdraget tas på alvor på tvers av NRK og blant eksterne samarbeidspartnere. Samarbeidet vi nå setter i gang er en svært viktig del av dette, og jeg er spent på hvilke ideer vi får inn fram mot workshopene vi skal ha under Tromsø internasjonale filmfestival i januar.
Belyse vanskelige temaer
Denne høsten har NRK Sápmi satt søkelys på et alvorlig samfunnsproblem i Sápmi. Nær halvparten av alle kvinner opplever vold, dobbelt så mange som andre kvinner i samme geografiske områder. Flere kvinner forteller nå åpent om deres opplevelser, og flere og flere ønsker å fortelle for å endre vårt samfunn. De blir berømmet av kjente samiske kvinner og samfunnstopper.
Vi som jobber i NRK Sápmi ser det som et viktig samfunnsoppdrag å bidra til å utvikle vårt samfunn ved å sette kritisk søkelys og belyse de vanskelige temaene i Sápmi.
Disse historiene når også det nasjonale publikummet i Norge. Heldigvis er det ikke bare slike historier vi formidler. Jeg har store forhåpninger til de universelle historiene, og budskap om kjærlighet, håp eller optimisme som kan komme fra de neste dramaprosjektene. For ikke å snakke om fortellergrep når vi nå stimulerer til mer og bedre samisk film- og TV-drama!
Drama som endrer
Mange av oss husker nok Skam-episoden der Noora er på fest. Hun blir full, og våkner dagen etter opp i en seng. Naken. Hun husker ingenting og frykter for at hun er blitt voldtatt. Senere får hun tilsendt et nakenbilde av seg selv liggende i senga, tatt av ham som hun frykter har forgrepet seg på henne. Vi følger Noora i sanntid i hennes bekymringer og dilemmaer. Til slutt konfronterer hun gutten som har forgrepet seg på henne og lekser opp straffeloven for ham.
Noora, Sana, Isak og Eva var gjenkjennelige for mange unge. Deres opplevelser var troverdige og beskrev virkeligheta slik de unge opplever den i dag. Skam-serien høstet lovord for måten den bidro til å gi unge redskaper til å mestre vanskelige situasjoner og holdninger. Dette trenger vi mennesker, enten vi bor i Oslo, Sápmi eller andre steder i Norge og verden.
Og mange historier er universelle i den forstand at vi gjennom fortellinger fra miljøer vi ikke nødvendigvis hører hjemme i kan lære mye om oss selv og de rundt oss.
Skam fikk ikke bare stor oppslutning i sin målgruppe, men også blant voksne. Jeg som voksen følte at jeg fikk et unikt innblikk i de unges liv. Jeg som forelder kunne snakke med ungdommene mine ut fra det jeg så i Skam.
Men det er naturligvis ikke bare Skam. Heimebane er et annet eksempel. «Ti episoder av Heimebane var alt vi trengte for å bli kvitt vrangforestillingene» var Dagbladets kommentar da Lise Klaveness som første kvinne ble trenersjef i Norges fotballforbund tidligere i år.
Tenk hva en samisk dramaserie kan gjøre både det samiske samfunnet, og samtidig for alle andre i Norge.
